Ferdigheter og arbeidsmåter

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Omfanget av heimearbeidet må vere overkommeleg på den tida eleven har til disposisjon.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Det sjølvstendige arbeidet må ta til med små oppgåver som elevane kan få unna på kort tid.

Del 111 ca. 1/2 › 2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

Emnelista som er angitt nedenfor, er en maksimumsramme. Så vidt mulig bør alle delemnene behandles, men graden av fordypning vil kunne variere bl. a. på grunn av elevenes forkunnskaper, lærerens spesielle interesser og de forutsetninger en ellers har i skolemiljøet.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

I. Munnleg bruk av språket

Ein må i alle høve unngå at elevar som held fram på 3. årssteget, må ta opp att arbeidsstoffet unødvendig.)

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ulike forhold i klassen vil avgjere kva ein skal gjere, og korleis ein skal gå. fram.

ARBEIDSMÅTER

Nivådifferensiering kan også gjennomføres ved at det f. eks. innen tre grupper samtidig gjennomgåes tre emner av ulik vanskegrad.

Del 3 a › 2. MÅL

121 3.3 Kommentarer til emnelista Når det gjelder de obligatoriske emnene, må en i undervisningen arbeide med alle de oppsatte emnene.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.

2. MÅL

Den sosiale situasjonen som språket verkar i, vil måtte stå sentralt i Frå ein slik synsstad vil kommunikasjon dg femne om praktisk innføring i møteleiing og ordskifte.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Frie munnlege aktivitetar

Frie munnlege aktivitetar vil vere viktige delar av opplæringa i faget.

e. Samfunnskunnskap › OBLIGATORISKE EMNER › 11. Stat og politikk › 3.3. Kommentarer til emnelista

Norsk med samfunnskunnskap for teknisk fagskole 65 Hovedvekten bør legges på å oppøve elevenes evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig i yrkesrettede kommunikasjonssituasjoner.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

Ett mål for den muntlige opplæringen må være at elevene kan lese tydelig og riktig og at de kan oppfatte og formidle innholdet i tekster de arbeider med.

ARBEIDSMÅTER

Veiledningen må vise elevene hvordan de kan skaffe seg oversikt over et stoff, finne fram til hovedpunkter, skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, repetere og sammenfatte.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

5. VURDERING

Målet for norskfaget er vidt, og det er viktig at vurderingen dekker alle sider ved faget.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.1 Prøver gjennom året Prøveformer skal best mulig fremme alle sider av fagets mål. De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere detaljkunnskap.

5. VURDERING

Grunnlaget for å vurdere den skriftlege dugleiken vil læraren ha i ulike former for oppgåver som t.d.: Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar). Oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale. Vanleg fri stil.

5. VURDERING

Skriftlige, muntlige og praktiske oppgaver har sin naturlige plass i undervisningen, og det er naturlig at alle vurderingsformer i størst mulig grad er i samsvar med det daglige arbeidet med faget.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Både dei skriftlege og dei munnlege prøvene bør vere av skiftande slag, slik at elevane kan få syne kva dei kan på ulike område.

5. VURDERING

Grunnlag for vurdering av skriftleg dugleik vil læraren ha ved ulike for- mer for oppgåver som t. d.: Oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff som rapportar, essays og referat.

5. VURDERING

- Oppgåver som er knytte til yrkesretta stoff (brev, søknader, rapportar).

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Munnleg dugleik Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilde prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. foredrag, orientering 0.1.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Standpunktkarakteren må såleis byggje på elevane sitt arbeid gjennom heile skoleåret, både individuelt og i gruppesamanheng, og ikkje berre bli knytt til enkeltståande prøveresultat.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette skjer etter at kurset er avslutta og har som føremål å registrere sluttresultata til eleven.

5. VURDERING

Til sammen skal oppgavene dekke alle hoveddelene i hver disiplin.

5. VURDERING

Elevane skal ha ein skriftleg og ein munnleg standpunktkarakter i faget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er her viktig å vere klar over at ei slik stadig vurdering av standpunkta til elevane og av deira tileigning av kunnskapar også speler inn nar ein skal fastsetje den endelege standpunktkarakteren.

5. VURDERING

I samråd med faglærer kan elevene velge mellom to eksamensformer eller en kombinasjon av disse formene.

2. MÅL

- utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering generelt, men og i høve til massemedium og andre informasjonskjelder

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

23 Yrkesretta oppgåver Forretningsbrev og søknader Arbeidsrapportar Fullmakter og avtaler ///. Språkkunnskap Emneliste for 2. årssteget: (Dei tre hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike emne under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor monn og kor grundig ein skal arbeide med dei emna det er gjort framlegg om.)

C. ARBEIDSTEKNIKK

22 må ikkje utvikle seg til ei eiga verksemd på sida av dei andre aktivitetane i faget. Leseteknikkar (oversikts-, nær- og skumlesing) Notatteknikk Bruk av oppslagsbøker og bibliotek 3.2.2. Emneliste for 2. årssteget

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… Sak/situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing ~ t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… t . . Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonnerande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver Resonnerande oppgåver, gjerne med vurdering (Mange av desse oppgåvene vil det vere naturleg …

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sakl situasjonsbundne oppgåver Sakleg skildring av ulik art Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar, bandopptak, foredrag, diskusjon), resymé Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega framstillingar Skildring, skisse Forteljing Omsetjing Lesarbrev Personleg forma essay Tolking av litterær tekst Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske Resonner ande framstillingar Debattinnlegg Tolkingar og presiseringar Argumentasjon og/eller dokumenterande oppgåver

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Skriftlege oppgåveformer vil etter emneplanen omfatte fleire ulike oppgåvetypar som t.d. søknader, brev, rapportar, referat, meldingar og eventuelle andre lettare eller meir krevjande oppgåver.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

… rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av emna nedanfor som er mest nyttig for kvar studieretning og klasse: Brev Søknader Rapportar, referat, meldingar I tillegg skal elevane arbeide med andre skriftlege framstillingsformer som t.d. skildring, forteljing, utgreiing eller avisinnlegg. For å styrkje elevane språkleg bør ein leggje ei viss vekt på …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Studieteknikk

Dei friare og meir varierte undervisningsformene i norskfaget stiller nye og større krav til elevane om sjølvstende og gode arbeidsvanar.

4. ARBEIDSMÅTER

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

I. Kommunikasjonsformer i arbeids- og organisasjonsliv › 11. Møte og konferansar som arbeidsform

- formelle og uformelle ordskifte

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Klassesett med tidsskrifter som har tilknyting til nærings- og samfunns- livet.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Dette vil seie at læraren i vurderingsarbeidet sitt legg hovudvekta på rettleiing framfor kontroll.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når læraren analyserer lærestoffet i eit fag, vil han truleg finne at alle elevane må gjennom ein del av stoffet, og kanskje også at arbeidet med dette grunnpensumet bør skje på ein bestemt måte.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.5. Koordinering med andre fag

Ein del emne i norsk høver til undervisningssamarbeid med andre fag, særleg samfunnsfag, filosofi, religion og språkfag.

ARBEIDSMÅTER

… klassen. Arbeidsmåtene skal gi oppøving i gode studie- og arbeidsvaner. Elevene må læres opp til på egen hånd å finne fram til opplysninger utenom lærebøkene og å skille mellom saklig opplysning og propaganda. Samtidig bør arbeidet legges slik an at den tid elevene arbeider med faget, føles givende og har sin egenverdi. Fagområdet skulle ligge vel til rette for dette, …

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.2. Lærestoffet

Lærestoffet må i større grad enn tidlegare i vanskegrad og form vere avpassa slik at kvar elev får arbeide med stoff som han forstår og som har ei meining for han.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Elevane kan gjerne lese dei to diktverka utanfor undervisningstimane.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.1.1. Generelt

Elevane må få ta del i dette valet så mykje som råd er.