Ferdigheter og arbeidsmåter

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgåvesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål. Settet bør vere sett

Del 3 a › 5. VURDERING

En må legge stor vekt på kunnskaper som viser oversikt og innsikt, og på evnen til systematisk og sammenhengende framstilling.

C. Arbeidsteknikk .

… representerer ulike språkfunksjoner eller stilmønstre . Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl. a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker. Dessuten kan tekstene være fra ulike tidsepoker. På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Han kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og …

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

2. MÅL

Kommentarer til målene Undervisningen skal bygge på de kunnskaper og erfaringer elevene har fra tidligere skolegang og arbeidsliv.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

Kommentaren til emnelista 3.3 Emnelista er omfattende, men læreren kan i samråd med elevene legge særlig vekt på visse større emneområder og velge ut mindre delemner til behandling.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

ARBEIDSMÅTER

Det må være mulighet for de elever som arbeider hurtig å få mer stoff og ev. mer krevende stoff innen samme eller beslektede emner.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Tempodifferensiering kan på denne måten føre til ulike gradar av fordjuping i eit emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- emne for særoppgaver/foredrag

ARBEIDSMÅTER

Det selvstendige arbeidet må begynne med små oppgaver som kan gjøres unna på kort tid.

VARIANT B › 2. årstrinn: Valg mellom:

2. årstrinn: Valg mellom: a) 5 epoker valgt fra forskjellige tidsrom b) temaer som i omfang svarer til 5 epoker c) spesielle emner i Norges historie d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to eller flere av alternativene a til e med en samlet arbeidsmengde som svarer til 5 epoker 3.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Differensieringa bør likevel kunne gå nokså langt, bl.a. fordi ein både i og utanfor det oppgitte kjernestoffet har relativt stor valfridom når det gjeld emne.

ARBEIDSMÅTER

Ved tempodifferensiering tar en hensyn til elevenes ulike arbeids evne og arbeidstempo.

2. MÅL

Dette grunnlaget må vere utgangspunktet for den faglege fordjupinga i 3. skoleåret.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.2. Skriftlige arbeidsformer

De skriftlige oppgavene bør i førstningen være forholdsvis enkle.

Samfunnskunnskap › 4. ARBEIDSMÅTER

Elevene må etter hvert overta mer av ansvaret for kunnskapstilegnelse og for en fornuftig disponering av tida.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

- å gi elevane opplæring i sunne og effektive arbeidsvanar

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTER

I denne sammenhengen er det viktig at elevene lærer seg til å hente informasjoner fra mange forskjellige kilder.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Til den teoretiske innføringen hører drøfting av gode arbeidsvaner, forskjellige måter å lese på (oversikts-, nærlesing), notat- og referatteknikk, kildebruk og bruk av oppslagsverk.

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene bør få øvinger som går på å holde foredrag og diskusjonsinnlegg.

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

- Presentasjon av rapportar og referat

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

Elevene kan også presentere sine skriftlige oppgaver i klasse, og av og til må stoff til samtaler kunne hentes fra andre fag.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- foredrag, diskusjonsinnlegg og møteledelse

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart.

I. Munnleg bruk av språket

… osv., og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL

- å nytte talemål og kunne tolerere talemål og godta dette som ei naturleg uttrykksform, og som ein vesentlig del av den einskildes identitet

C. ARBEIDSTEKNIKK

Studiet av periode, tema, genre eller forfattarskap på det 3. årssteget vil ein med fordel kunne leggje opp som prosjekt.

B. TILVALSSTOFF

- kjennskap til svensk og dansk språk særoppgåve/prosjektarbeid. 3.2.2 Litteratur A. KJERNESTOFF:

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Ved prosjektarbeid tek klassen, gruppa eller enkelte elevar for seg eit større emne etter ein fast framdriftsplan.

INTERNASJONAL POLITIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

… bør fremje ei eller fleire av desse målsetjingane: gi faget aktualitet/breidde/djupn, knyta faget til lokalmiljøet, f. eks. arbeidslivet. Elevane skal levere eit produkt, skriftleg eller munnleg. Produktet kan utarbeidast individuelt eller i grupper. Dersom arbeidet blir lagt opp i grupper, må det organiserast slik at ikkje berre gruppa, men også kvar einskild elev får trening i sjølvstendig arbeid. Både arbeidsprosessen …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Det er om å gjere å finne fram til prøver som viser elevane sine evner til å setje seg inn i, ordne og gjere greie for eit emne og vurdere det kritisk.

De skal ta mer sikte på å klargjøre hvilken oversikt og forståelse elevene har tilegnet seg, enn på å kontrollere konkrete detaljkunnskaper.

- større historiske verker

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett med tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet — eit utval av bransjetidsskrift

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- eit godt utval sakprosastoff i klassesett

2. MÅL

- få noko kjennskap til stilistiske verkemiddel få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som infor- masjonskjelder.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Tekstlesing vil vere aktuelt for delar av faget, som t.d. skjønnlitteratur og stoff til emne i samfunnskunnskapsdelen, utgangspunkt for diskusjon eller som grunnlag for skriftlege oppgåvesvar, dramatisering og rollespel.

Del 1 › INDUSTRIFAG

39 6.12 Abstrakt - konkret undervisning I mange fag har undervisningen vært basert på lesing av lærebøker.

2. MÅL

Gjennom arbeidet med faget norsk skal elevane styrkje evna si til å lese norsk og til a ordleggje seg rett, greitt og naturleg i munnleg og skriftleg sakprosa utvikle evna si til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiane som diktinga rommar, og til å fa fagleg utbyte av framstillingar i sakprosa skaffe seg samtidskunnskap

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.4. Tolking og presisering

Under dette arbeidet vil det høve å drøfte kjeldebruk, kjeldekritikk, objektivitet, subjektivitet, kriterium for kva som er sant og truverdig.

2. MÅL

- trening i bruk av varierte kilder til selvstendig studium og samarbeid.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Ulike former for gruppearbeid er en naturlig del av arbeidet på skolen. Men innføringen og den gradvise utviklingen av gruppearbeid må legges opp på en slik måte at elevene opplever det hensiktsmessige og effektive i denne arbeidsformer.

2. MÅL

… meiningar om samfunnsforhold — kunne setje seg læringsmål og ta ansvar for eiga læring slik at dei utviklar gode arbeidsvanar og er i stand til å utføre sjølvstendig arbeid — utvikle ei kritisk og ansvarsmedviten holdning til samfunnsspørsmål, herunder forståing for særpreget til ulike kulturar og for økologiske samanhengar, og få impulsar som kan stimulere til aktiv innsats i samfunnet

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Elevane bør også få øve seg i å leie ordskifte.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 6. LÆRESTOFF OG ARBEIDSMÅTAR › 6.7. Samarbeidet lærar—elev

Når det gjeld resten av pensumet, kan elevane få høve til å stå friare til å velje lærestoff og arbeidsmåte.

Del 1 › FORORD

Arbeidet i klassen eller i gruppa bør vere lagt opp slik at kvar elev står fritt til å velje emne og arbeidsmåtar for seg sjølv i den grad dette er formålstenleg, og innanfor dei rammene som arbeidet i klassen eller i gruppa set.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Krava til "innføring" i faget norsk og reglane for å stille opp tekstane i faget maskinskriving ser ut til å vere nokså like.