Ferdigheter og arbeidsmåter

En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunnsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp

2. MÅL

Jamvel om elevane får skriftleg opplæring berre i ei norsk målform, er det ein føresetnad at dei skal lese tekstar både på bokmål og nynorsk.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

- tolking av tekster (synspunkter, argumentasjon)

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det er viktig at ein lét dei ulike røynslene elevane har kome til nytte i samarbeidet om å velje oppgåver og emne.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

- konferansetema

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4.4. Organisasjonsformer

Kjernestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjernestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

ARBEIDSMÅTER

Omfanget av og vanskegraden i oppgavene må avpasses etter elevenes individuelle forutsetninger.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

årssteget (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff (i kursiv). Den detaljerte lista over ulike oppgåvetypar under kjernestoffet er ikkje bindande, og føresetnadene til elevane vil avgjere i kor stor grad og kor grundig ein skal arbeide med dei oppgåvetypane det er gjort framlegg om.) Sak-lsituasjonsbundne oppgåver

ARBEIDSMÅTER

Etter hvert som elevene får trening, økes oppgavene i omfang.

ARBEIDSMÅTER

Ved nivådifferensiering tar en sikte på å legge undervisning og arbeid opp til den enkelte elevs forutsetninger.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Linedelinga legg i ein viss mon opp til ei slik differensiering.

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Klassen og læraren bor i fellesskap velje emne innanfor b) - n) i samfunnskunnskap.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b er meint anten som supplement for heile klassen, ekstralesing for grupper i klassen eller individuell tilvalslesing.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Ein del elevar vil vere i stand til nokså kontinuerleg å lese ein del supplerande stoff som dei har særleg interesse for i tillegg til kjernestoffet i klassen.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

Prøvene bør gå inn som ein naturleg del av undervisninga slik at dei kan motivere og fremje læringa.

5. VURDERING

Prøver må gli inn som naturlege delar av undervisninga og bør organiserast slik at dei kan motivere og fremje læringa.

C. Arbeidsteknikk .

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer. b: Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, …

I det stoffet de leser på egen hand, må de avlegge én intern prøve som det tas hensyn til ved fastsetting av standpunktkarakteren.

Emnet bør ikkje vere så omfattande eller vanskeleg at stoffmengda eller stoffmangelen blokkerer eleven når han skal svare på oppgåva.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

- klassesett med nyare tidsskrift som har tilknyting til nærings- og samfunnslivet

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDDEL

Det må ikkje vere vanskar med å kopiere klassesett av stoff til bruk i undervisninga.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN

Dersom tida tillét det, bør ein også til ein viss grad velje tekstar som har tilknyting til andre felt av nærings- og arbeidslivet enn det som er naturleg ut frå det linjevalet elevane har gjort.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste › 3.2.2. Skriftlege øvingar

Referat og rapportar bygde på lesen tekst eller med emne frå opplevingar eller røynsler hos elevane 3.2.2.2. Referat i konsentrert form av eit lese stykke (precis-writing)

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

- Novelle, dikt, collage Resonnerande framstillingar

Sakleg skildring av ulik art

Det dreiar seg her om dei same språklege funksjonane som ein har arbeidd med i faget, men oppgåvetypen stiller store krav til modnad, oversikt og

2. MÅL

- å få ei gruppe elevar eller klassen til å planleggje og gjennomføre større tilskipingar, som t.d. større møte og opplegg for ordskifte.

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

… læraren i ymse former for oppgåver, som t.d.: — oppgåver som er knytte til yrkesprega stoff — oppgåver som er knytte til ein tekst eller eit samansett tekstmateriale — vanleg fristil 5.2.1 . Prøver gjennom året Prøvene i faget må gå inn som ein naturleg del av undervisninga, slik at dei kan motivere og fremje læringa. Prøvene bør så langt …

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget › 5.2.1. Vurdering gjennom året

Prøver som skal dekkje fagområdet kommunikasjon, bør vere munnlege, og det bør leggjast vekt på å sjå til gode både individuelle og kollektive prøvingsformer.

5. VURDERING

… for faget, bør den i enkelte tilfeller være veiledende og retningsgivende. Dette hindrer ikke læreren i å prøve elevene i eksakte kunnskaper ved f.eks. skriftligmuntlige prøver. Disse prøvene skal også inneholde problemorienterte oppgaver. Det bør foretas en kontinuerlig vurdering av elevens studieferdighet, utvikling av evnen til å samarbeide, til å planlegge og å gjennomføre større arbeidsoppgaver og til å nyttiggjøre …

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

… årskurs: Eksempler på muntlige aktiviteter Høytlesning Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av f. eks. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med forberedte innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Sang Kritisk studium av massemedia (aviser, bøker, brosjyrer, o.l.) Møteledelse Intervju 11. Skriftlig bruk av språket: Opplæringen bør ha som grunnlag en innføring i ulike språkfunksjoner, i forskjeller me 11 om. …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

I den første tida vil det truleg vere nødvendig at elevane samtaler med læraren i maskinskriving om spesielle vanskar med å skrive svar på maskin.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

La elevene få tid og mulighet til å gi uttrykk for forventninger og usikkerhet, og til å diskutere grunnlaget for et godt fellesskap og samarbeid.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Elevene skal finne noe stoff ved skumlesing, noe ved hjelp av innholdsfortegnelse og register, noe ved hurtig lesing av bred framstilling og noe ved nøye analyse av konsentrerte, relativt vanskelige tekster som forutsetter understreking og notater.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Alle elevene skal i begynnelsen av skoleåret få opplæring i studieteknikk.

ARBEIDSMÅTER

De friere og mer varierte undervisningsformer i norskfaget stiller nye og større krav til elevenes selvstendighet og arbeidsvaner.

ARBEIDSMÅTER › 4.2.1. Studieteknikk

Læreren bør noen ganger i året drøfte opplegget i faget med elevene, slik at de blir vant til langsiktig planlegging.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

I. Munnleg bruk av språket

… og drøfting av aktuelle hendingar i skolemiljøet og elles. Emneliste for 1. årssteget (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- foredrag, diskusjonsinnlegg og møteledelse

2. MÅL › 1. NORSK MUNNLEG OG SKRIFTLEG

A. Munnleg bruk av språket Samtale (i klasse eller gruppe) Diskusjon (med og utan førebudde innlegg) Presentasjon av rapportar og referat Enkle foredrag Høgtlesing B. Skriftleg bruk av språket Alle språklege oppgåver tek sikte på å øve opp uttrykksevna og å øve elevane i rettskriving, teiknsetjing 0.1. Arbeidet med skriftleg norsk omfattar også at ein arbeider med det utvalet av …

I. Munnleg bruk av språket

Emneliste for 3. årssteget Vidareføring av aktivitetane frå det 1. og 2. årssteget, så langt det er naturleg og ønskjeleg. Krava til prestasjonar og framføring aukar. Ved slutten av kurset bør elevane ha fått godt herredømme over form og uttrykksmåte i munnleg framstilling.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Gruppearbeid skaper problemer ved evalueringen, både fordi det er vanskelig å ha full oversikt over arbeidet i gruppene og fordi en har å gjøre med ulike personlighetstyper.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Skjønnlitteratur og sakprosa

Norsk grunnkurs i studieretning for handel og kontor 88 Ifølge målet for faget skal elevene utvikle evnen til å lese og forstå skjønnlitteratur.

2. MÅL

- få øving i å oppfatte og oppleve ulike slag litteratur, føresetnader for å lese med rikare utbyte, og større interesse for verdifull lesnad

2. MÅL

Norsk som førstespråk for elevar med samisk som andrespråk 176 få øving i å bruke bøker, aviser og andre massemedium kritisk som informasjonskjelder lære seg å bruke det samiske lokalsamfunnet som kunnskapskjelde utvikle ei medviten og engasjert haldning til samfunnet og medmenneska, særleg med vekt på evna til sjølvstendig vurdering og samarbeid.

Del 1 › INDUSTRIFAG › 5. DIFFERENSIERING › 5.3. Ulike former for differensiering

For elevar som står fagleg sterkt, kan det bli aktuelt å gje materiale til større fordjuping i faget, stoff av større vanskegrad og rettleiing til sjølvstendig arbeid.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR

Det kan ein ordna med at ein intervjuar folk på arbeidsplassane.

5. VURDERING

Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.