Ferdigheter og arbeidsmåter

Barna må også få nyte gleden av å lese interessant stoff uten at de behøver å tenke på å gjengi innholdet.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om.

Nye arbeidsoppgaver: Framstilling av hovedinnholdet ved avkortede setninger.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Klassen skriver opp en rekke navn på dyr, gjenstander eller annet som de har fått greie på i heimstadlæren f. eks.

111. Norsk» › 4. skoleår

51 «Resonnerende oppgåver» 1 i vanlig mening må en være varsom med å gi.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Stilskriving: Små stiler. Barna tegner ofte situasjoner de skriver om.

Gruppestil.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

80 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) l skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året.

Ved den skriftlige analyse kan en bl. a. på kort tid få noen greie på hva alle elever i klassen kan og forstår av det

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene.

Den historiske leseboka skal en bare bruke som støtte for arbeidet i skolen — som lesebok og som handbok A I 4. klasse bruker elevene boka bare på skolen, i de høgre klasser også heime.

V. Soge. › I. Mål.

Minstekrava må ein forma nøgnare ut i dei bøker i soge som vert godkjende til bruk i skulen — og etter dei stemneleier som denne planen syner. 2 I desse bøkene må ein så tydeleg som råd er skilja mellom det stoff som høyrer til minstekrava, og anna stoff.

lesing: Små bøker med eventyr, stuttare forteljingar eller forteljingar med lett, samanhangande innhald.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › 6. Dei grammatiske nemningane.

Elles må ein — så langt råd er — fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som vert godkjende til bruk i skulen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

1 Heilt i strid med denne planen ville det vera å gjeva stykke i leseboka til heimelekser som borna skal læra, og norn ein B høyrer" på skulen med å lata fleire eller færre elevar, gjeva att den same leksa.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje et innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

lesinga gjev, vil ho i stor mon stø både heimstadlæra — på dei lågare klassestega — og seinare dei andre faga òg.

V. Soge › 111. Rettleiing.

I norsk kan elevane skriva stilar og andre arbeid med emne frå soga, og i teiknetimane kan borna teikna ting som har interesse for sogeopplæringa.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

Minstekrav i rettskrivinga i det heile må ein fastsetja nøgnare med mogeleg godkjende ordpensa. 1 Elevane skal læra å bruka ei høveleg ordliste.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing. › 4. Grammatikk.

I grammatikkopplæringa har det serleg mykje å seia at dei ymse grammatiske omgrepa fyrst vert lærde når elevane har føresetnader for å eigna til seg stoffet.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

Av emner som barn gjerne skriver om, kan nevnes: Turer, reiser, ferier, naturskildringer, heimstadskildringer, festdager, fornøyelser og leik, fantasioppgaver (selvlagede fortellinger), skildring av personer og idealskikkelser, dyreskildringer, idrett, liv og arbeid heime, oppgåver som er hentet fra skolearbeidet.

I annet skoleår skal barna være noenlunde sikre i å høre skilnaden mellom sj og kj, og i å uttale disse lydene.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

1. Tale øving; Lesing av progressivt ordnede ordrekker.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

58 2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hånd øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

V. Soge. › III. Rettleiing.

Elevane må få øving i å greia ut munnleg om noko dei har sett eller lesi, fyrst og fremst om emne som serleg har interessert dei, og så om emne som alle eller sume av elevane har fått til oppgåve å greia ut. Elevane må mest råd er, venja seg til fri attgjeving.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest først og fremst av emner som særlig har interessert dem —, og av emner som alle eller noen enkelte av elevene har fått i oppgave å greie ut om.

2. Muntlig fortelling: Barna forteller om ting eller hendinger de har sett, opplevd eller hørt om.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Arbeidsoppgåvene kan være av flere slag: 1) Ved hjelp av leseboka eller annen litteratur 1 å finne svar på ymse spørsmål muntlig eller skriftlig, 2) Å gi en kort muntlig eller skriftlig framstilling 1 (sammen drag) av et lengre avsnitt i leseboka eller i annen litteratur (6.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

Avgrensing av lærestoffet særlig av navn og tall. Det er meget viktig ved historieopplæringa å sette elevene i stand til på egen hand ved hjelp av handbøker og andre hjelpemidler å skaffe seg de historiske opplysninger og kunnskaper som interesserer dem, eller som de får bruk for.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

3. Rettskriving: E —æ vanskeligere tilfelle. (Æ—omlyd av å, æ-lyd foran to konsonanter erle, ferd.) Lang og kort å-lyd. Kort o-lyd blir skrevet med u. -nd, -rd, -Id.

Utfyllende lesing: Høvelige bøker med lettlest faglig innhold i tilslutning til andre fag.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Før barna lærer lydene, lærer de å kjenne igjen og lese en del alminnelige ord som enheter.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Granskar han nøgnare etter, finn han jamnast at det sit Det har mykje å seia at horna tort kan få eit oversyn over dei større og; mindre ordgruppene som ein etter innhaldet naturleg bør lesa saman (i eitt).

111. Norsk. › I. Mål.

Borna må bg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

Leseboka er grunnbok for leseopplæringa. En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1. Det skal være nøye avpasset etter barnas naturlige utvikling både med omsyn til innhold og språk. 2. Gjennom korte lesestykker skal barna få a. et lite utsnitt av den norske litteratur (prosa og dikt), b. skildringer fra arbeidslivet i de forskjellige landsdeler før og nå. …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Stykke som treng- utgreiing, bør ein bruka til høgtlesing.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

53 Dikt, naturstemningar og kjenslerik litteratur er helst skikka til høgtlesing, like eins emne som krev serleg utgreiing.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1. Lydmåten: Borna lærer lydane og bokstavane som teikn for lyd.

De må derfor få nødvendig øving i å lese slike ord, så de oppfatter ordet med det samme de ser det.

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ein kan skriva opp på plansjar einskilde ord, fyrst einstavingsord med ein medlyd føre sjølvlyd, så ord med fleire medlydar føre sjølvlyd: Døme: mat med mi mor mur myk mæ mør mål stall sted stiv stod stur stygg stær stø står.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein gjev og turvande rettleiing om korleis ein skal bruka røysta rett.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Kvart barn les bøker på eiga hand — øving i å lesa høgt ein bolk av ei bok som interesserer, og i å fortel ja resten av innhaldet.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » 200—250 —»— 6. » 250—300 —»— 7. » 300-400 — »— b. Innholdsoppfatning: Elevene skal kunne gjengi innholdet av lettere stoff som de har gjennomgått ved høgtlesing eller stillelesing. 3 2. Rettskriving. Elevene skal …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 2. Lesing.

En bør derfor stille følgende krav til et lesebokverk: 1.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

gå fram på denne måten med rettingen: 1) Hvert enkelt barn retter på egen hand, 2) læreren kontrollerer kladdene, 3) barna fører stilen inn i bøkene sine.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Retting. Alt som barna seiv kan rette, bør de også rette seiv. Men læreren må i regelen kontrollrette til slutt.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Referatstil (eks. fra et møte, en filmframsyning, av noe en har lest).

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… i nærleiken av byen, kan ein og ta emnet: I byen føre jul. Ferdsla på gater og på vegar. Frukt på julebordet. Døme på arbeidsøving: Laga krambu og anna. Leika krambu. Teikna varelass, lass med juletre, juletre, nissar, julekort. Skriva julehelsingar. Laga juletrepynt. Nyår. År, årstider, tid. Månader, dagar, almanakk, klokke. Døme på arbeidsøving: Med teikning og papirklipping visa lengda …