Ferdigheter og arbeidsmåter

111. Norsk. › I. Mål. › Innleiing.

Ho skal vekkja sansen for god lesnad og med det gjera sjelelivet til borna rikare utvida førestellingslivet og tankelivet deira, utdjupa kjenslelivet og styrkja den etiske sansen deira.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Serleg når det gjeld poetiske emne, må ein akta seg for å stykkja opp det ein les såleis at heilskapskjenninga og stemninga vert øydelagde.

III. Norsk. › I. Mål.

Borna må dg få kjenna gleda ved å lesa interessant stoff utan at dei skal tenkja på å fortelja att innhaldet.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Den skal vekke sansen for god lesning og ved det gjøre barnas sjeleliv rikere utvide forestillings- og tankelivet, utdype kjenslelivet og styrke den etiske sans.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Ein må difor ta med emne som klårar opp ymse sider av livet såleis som det var og er i sitt rike mangfelde — på heimstaden og elles — alt med eit slikt innhald og ei slik form at borna skjønar det lett og er glade i å lesa det.

2. høgtlesing og fortelling,

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein vekt på at borna uttalar s — r — sj — kj reint.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

… o. m. Difor får dei lov til å samla åt skulen og, og det bør finnast eit rom i skåp eller på hylle til kvart barn. Ein nyttar samlingane i rekning, teikning osb. Skulen skal vera som ein heim for barnet. Tillit og trunad er naudsynleg føresetnad for at barnet skal kjenna skulen som ein stad der det er godt …

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

I norsktimane kan ein la borna skriva små stilar om det ein har arbeidd med i heimstadopplæringa.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte både heimstadlæren på de lågere klassetrin og seinere også de andre fag. En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet på heimstaden og ellers —, alt med et …

V. Soge › 111. Rettleiing.

Det bør og vera samband mellom soge og song: I songtimane lærer elevane songar som høver til historiske emne, og som ein syng i sogetimane når det høver.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Lær er ens muntlige fortelling og skildring er meget viktig på alle klassetrin.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Omfram leseboka bør borna få høve til å lesa på eiga hand små, lette biletbøker og små bøker med stutte forteljingar eller eventyr.

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

51 c. naturhistorisk stoff som skal vekke og oke barnas kjennskap til naturen omkring dem og få dem til å bli glade i planter og dyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere formes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2 . I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

1 Helt i strid med denne planen ville det være å gi stykker i leseboka som heimelekser som barna skal lære, og som en «bører» på skolen ved å la flere eller færre elever gjengi den samme leksa.

Ein bør difor setja desse krava til eit lesebokverk: 1. Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

… levevilkår her hjå oss, b) emne frå geografien som skal gjeva borna eit inntrykk av korleis naturen gjev vilkår for liv og arbeid som skil seg ut frå dei vi kjenner her heime, c emne frå naturfaget som skal vekkja og auka borna sin kjennskap til naturen ikring dei og få dei til å verta glade i vokstrar og dyr.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Utfyllande lesing: Små bøker med stuttare forteljingar eller eventyr.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Minstekravene må nøyere fonnes ut i de bøker i historie som blir godkjent til bruk i skolen — og etter de retningslinjer som denne planen viser 2. I disse bøker må det så tydelig råd er, skjelnes mellom det stoff som hører til minstekravene, og annet stoff.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

1 Ein vil peika på at det vil høva godt å braka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen, til utfyllande lesing.

Den historiske leseboka skal ein berre bruka til stønad for arbeidet i skulen — som lesebok og som handbok. I 4. skuleåret brukar elevane bok

111. Norsk. › I. Mål.

Elles må ein så langt råd er fastsetja minstekrava i dei bøker og andre hjelpemiddel som blir godkjende til bruk i skulen.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Orda set ein saman med lydering, ikkje med staving.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

Ved det borna les, må dei og få sjå inn i den rike og skiftande fantasi- verda — såleis t. d. gjennom eventyr og folkesegner.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

1 Borna skal tidleg læra å kjenna att vanlege ord som var, pd, til, han, så, er o. I. som einingar.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Inneholder leseboka stykker som krever flere timers lesearbeid, må en dele dem opp i naturlige lese-enheter.

En må ved valg av litteratur være oppmerksom på at barns smak og behov for lesing gjennomgår trin som er noenlunde de samme for de

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet.

III. Norsk. › I. Mål.

… til, utan vansk' kan høyra og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i munnleg eller skriftleg utgreiing, 5) å lesa einfelt prosa eller poesi vitug og greitt, 6) å få samanheng …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

… en rettleiing når det gjelder barn som er alminnelig utrustet, kan følgende tall som viser lesefarten, tjene; Høgtlesing;! 1. skoleår 60—100 ord pr. minutt. 2. » 100—120 —»— 3. » 120—130 —»— 4. » 130—140 —»— 5. » 140—150 —»— 6. » 150—160 — »— 7. » 165—190 —»— Stillelesing; 2 4. skoleår 150 —200 ord pr. minutt. 5. » …

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Ide to nederste klasser bør læreren i vesentlig grad legge arbeid på å få en tydelig artikulert uttale, og først i annen rekke å drive lesefarten opp.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Når det gjeld å ta med anna stoff i opplæringa, er ein ikkje bunden til normalplanen. Her prøver ein å ta med lesestoff som best høver for dei ymse skuleåra og klassene.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Men gjennom den innføring i forskjellige emner som lesingen gir, vil den i høg grad støtte bade heimstadlæren på de lågere klasse trin og seinere også de andre fag.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing.

… avsnittet. Historia og andre fag. Der det tjener til å kaste lys over det emne en arbeider med i historie, tar en med stoff også fra andre fag. Dette gjelder særlig geografien. På den annen side høver det ofte godt i geografiundervisningen å ta med noe fra de ymse lands og steders historie for å vise sammenhengen mellom de geografiske …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

4. Muntlig fortelling: Barna forteller om noe de har sett eller hørt.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga framstelling som råd er. Læraren les opp. Klassa rettar og kjem med framlegg.

5. Å fortelle om det en har sett og lært ved et museumsbesøk, av en historisk film e. l.

IV. Heimstadlære › 111. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de bar sett eller samlet.

Elevene må få øving i muntlig framstilling av noe de har sett eller lest — først og fremst av emner som særlig har interessert dem

Å læra borna å gjeva uttrykk for åtgåingane sine med munnleg forteljing

V. Soge. › 111. Rettleiing.

1 I den munnlege utgreiinga må borna, om dei ynskjer det, få st«t seg til stutte notat dei har gjort på skulen eller heime, og dei må dg få lov til å velja emne sjølve som dei vil fortelja om.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing: Borna les lette, stutte stykke stilt. Lengre stykke som treng utgreiing, les dei høgt.

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Læreren skriver opp det barna forteller så nært til barnets egen framstilling som råd er. Læreren leser opp.

III. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg utale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samanlikning av levevis mellom naturfolk og i siviliserte samfunn.

En kan også gi enkelte elever selvstendige oppgaver å arbeide med.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Det skal vera nøye avmåta etter den naturlege framvoksteren til borna både med omsyn til innhald og språk.

111. Norsk» › ill. Rettleiing. › 1. Innleiing,

Da litteraturutvalget i leseboka er altfor snautt til å tilfredsstille lesetrangen hos barna, må hver skole ha et godt utvalg av klassisk barnelitteratur.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Elevane bør få læra nokre vers og songar utanåt — og helst slike som dei likar best, og songar som dei lærer tonane til i songtimane, så dei kan syngja dei i norsktimane og, når det høver.