Læreplanatlas

Ferdigheter og arbeidsmåter

Mønsterplan for grunnskolen (1987)

Samfunnsengasjement

Lytting og visuell resepsjon

Lytting og visuell resepsjon · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING › 1.-3. klasse

Samtale, fortelle, lytte til høytlesing, dramatisere, lese selv, skrive selv. Bildebøker, barnebøker, eventyr, skuespill, dikt, sanger i variert utvalg. Lek, sang, bevegelse. Se på bilder, tegne selv. Inntrykk fra andre medier. Sansetrening (med spesiell vekt på lyttetrening), motorisk trening, begrepstrening. Språklig oppmerksomhet gjennom lekepreget arbeid med språklyder, bokstaver, ord, setninger, rim, regler og enkle, små tekster.

Muntlig språkbruk

Prosjektarbeid

Muntlig presentasjon

Muntlig presentasjon · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 1.-3. klasse

Aktiviteter: Lytte, lese, framføre, dramatisere. Spekulere, fabulere, samtale, diskutere, studere, vurdere, kritisere. Le, gråte, grøsse, drømme, kose seg, ergre seg. Skape grunnstemning, utgangspunkt for og ramme om skrivesituasjoner, lage «tenningspunkt» til eller innslag i større prosjekter. Ape etter, omskrive, skrive selv(stendig). Leve seg inn i mye og gjennom mye – miljø, historiske forhold, skjebner, hendinger. Skaffe seg allslags kunnskap. Tekster: …

Varierte vurderingsbelegg

Varierte vurderingsbelegg · Samfunnsfag

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

… lyd- og bildemateriell, filmer, dataprogrammer, videogrammer o.l. En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokalgeografi og aktuelle samfunnsforhold. Vurderingen bør omfatte hele læringsprosessen. Ved siden av elevenes kunnskaper må læreren også kontinuerlig vurdere elevenes ferdigheter og evne til å anvende arbeidsmåter og delta i prosesser. Elevene må få øvelse i å …

Utval og differensiering av lærestoff og arbeidsoppgåver

Lesing

Lesing · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk

Informasjonsinnhenting og oppslagsbruk · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

7.-9. klasse som i 1.-6. klasse, dessuten: Ord og setning: Mer systematisk innsikt knyttet til ordinventar i tekster, formord og innholdsord, ordvariasjon, synonymer, ordklassesystemet. Fagord og fremmedord. Ordbøker. Valgfrie skrivemåter. Helsetning og leddsetning, underordning, sideordning. Enkel funksjonsanalyse. Tekst og tekstelementer: Genrelære knyttet til lesing og skriving. Flere virkemidler som rim, rytme, klang, stigning, fortetting, in medias res, metafor, symbolbruk, retoriske …

Skriftlig tekstskaping

Skriftlig tekstskaping · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

Skriftlig tekstskaping · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære sjangrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassebøker. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager – i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

Vurdering for videre læring

Formulering av faglige spørsmål

Leselyst

Dramatisering

Dramatisering · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser. Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser. Gjennom drama får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevene bør få spille teater.

Dramatisering · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

Håndskrift og skriftforming

Kritisk tekstkompetanse

Tverrfaglig samordning

Tekstbearbeiding og respons

Muntlig lesing

Tilgang til leseressurser

Deltakelse i ordnede diskusjoner

Deltakelse i ordnede diskusjoner · Norsk

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-6. klasse

… fabulere, greie ut om saklige forhold. Framføre tekster for klassen og for andre, for et større publikum. En må legge vekt på det som gjør framføringen uttrykksfull. Ta ordet, vente på ordet. Enkel møteteknikk og diskusjonsregler knyttet til blant annet klasse- og elevrådsarbeid. Framgangsmåte i intervjusituasjoner. Høre dansk og svensk talemål, helst snakke med dansker og svensker. Mime, rollespill, dukketeater, …