Ferdigheter og arbeidsmåter

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Rollespill kan være tjenlig for å få fram ulike sender- og mottakersituasjoner.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 4.-6. klasse

Drama: Gi opplevelser dramatisk uttrykksform. Dramaturgiske prinsipper. Analysere drama. Dukketeater, mime, dramatisering. Improvisasjon, rollespill. Bildeanalyse, bildekommunikasjon: Hva forteller bildene? Åpent og skjult budskap. Virkemidler, form og farge. Bildet i forhold til det som er virkelighet. Massemedier: Innhold og form i ulike medier. Dagspresse og ukepresse. Påvirkning, reklame. Lage egne aviser, enkle radioprogrammer og filmer. Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling …

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjemaer. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v. Bruk av lokalsamfunnet som læringsressurs: Ekskursjoner og feltstudier. Lokalhistorie. Lokalgeografi. Foreldrene som samarbeidspartner. Bruk av muligheter til medbestemmelse og innflytelse: Kjennskap til bruk av rettigheter (uttale-, innsyns- og klagerett m.v.). Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser. …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › 1.-3. klasse

Drama: Utforske og eksperimentere med dramatiske uttrykksformer, improvisasjon, rollespill, mime. Bildeteater, dukketeater, enkel dramatisering.

KAPITTEL 20 NORSK › Arbeidsmåter

På alle klassetrinn må en knytte norskaktivitetene til tverrfaglige prosjekter som klassen eller skolen arbeider med.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

– gi elevene skriveferdighet til å mestre skrivesituasjoner i dagliglivet

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her kan elevene gi skriftlige vurderinger av det de har sett, hørt eller lest.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… det nære og personlige (som i 1.-3. klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se …

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Genrer: De samme, men mer utbygde skjønnlitterære genrer og bruksgenrer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… klasse) – følelser, liv og skjebne, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekter. Daglig virke i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottaker, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukes til. Skriveplanlegging (notat – utskriving – renskriving). Måter å innlede på. Innfletting av skildring og dialog i fortelling. Språklige og litterære virkemidler (se språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelige ord, ordliste.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Genrer: Fortelling, skildring, dikt, rim og regler, skrøner, gåter, lek med ord og uttrykk, småtanker i småtekst, meningsytringer, meldinger, bildetekst, tekst og bilde.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må gå fram hvem som er mottaker av innholdet, og hva formålet er.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Det må være skrivesituasjoner som inspirerer både jenter og gutter.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Tekster knyttet til: Her-og-nå-situasjoner, nærmiljøet, spenning, konflikt, fantasi og drøm, sansing, litterær opplevelse, bilder, musikk. Tavletekster, elevantologier, utstilling, framføring, dramatisering.

KAPITTEL 20 NORSK › SIDEMÅLET

– lære å uttrykke seg skriftlig på sidemålet

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

I lesetekstene finner elevene språkmønstre for egen skriving.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Arbeid med tverrfaglige emner, ulike prosjekter, skole- og klasseavis o.a. kan gi meningsfylte skrivesituasjoner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE

Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter allsidige kunnskaper om samfunnsforhold og samfunnsprosesser, og ferdigheter i å ta del i beslutningsprosesser.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Samfunnet trenger aktive og bevisste medlemmer, som har innsikt i og forståelse for mellommenneskelige forhold i ulike sammenhenger.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE

Skolen skal også gi dem grunnlag for å være med og forme framtiden på en aktiv og ansvarlig måte.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Muntlig bruk av språket: Undervisningen tar utgangspunkt i talemålet til elevene og skal oppmuntre elevene til å fortelle om det de ser og opplever i hverdagen, og om tidligere hendelser.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Kjennskap til hvordan tekster er bygd opp, styrker evnen til å forstå dem rett.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å forstå dansk og svensk

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

… og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. Litterære emner: Viktige forfattere og forfatterskap plassert i sin tid – mest mulig levendegjort. Noen kriterier å vurdere tekster etter. Låne- og lesevaner. Tekstkunnskap (se språklære).

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

Lese, lytte, framføre: Elevene må på alle klassetrinn få lese litteratur og høre på opplesing av litteratur.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

– å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene, gjennom lesning og arbeid med litterære tekster

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB › Vurdering:

Flere kriterier å vurdere innhold og form etter.

KAPITTEL 20 NORSK › Mål

Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ideer, verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må få møte ulike historiske kilder, arbeide med dem og på den måten få oppleve hvordan historie blir til.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan dra nytte av mediene for blant annet å skaffe seg informasjon.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Det er et hovedemne om slike arbeidsprosesser, utforsking av omgivelsene.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 4.-6. klasse

… virkemåte. Konstruksjoner: Konstruere og lage noe som virker, for eksempel et enkelt alarmsystem, stødige byggverk med lite materialforbruk o.l. Vern mot farer og ulykker: Hvordan brann kan oppstå. Merking og behandling av farlige stoffer. Teknikk og samfunn: Hva teknikken har å si for samfunnet. Teknikk i historien og i andre samfunn. Gjennombrudd for elektrisiteten. Ny teknologi, etiske spørsmål. Kjernekraft o.a.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

Opplæring i å bruke hjelpemidler og i å hente fram, bearbeide og vurdere opplysninger fra ulike kilder må stå sentralt.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING

En må stimulere elevene til en kritisk og vurderende holdning til informasjonsstrømmen og mediepåvirkningene.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

En bør legge særlig vekt på å analysere uttrykksform og innhold, og utvikle en selvstendig og kritisk holdning, slik at elevene lettere kan forstå den påvirkningskraften mediene har.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Elevene bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgitte og menneskeskapte, som kan forklare og gi forståelse for de store variasjoner i geografiske miljøer, i menneskers levekår og levemåte.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

De må sikte mot å utvikle tenke- og arbeidsvaner som gjør at elevene lærer å lære, slik at de på egen hånd kan søke etter ny kunnskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

Metodene for å framskaffe, vurdere og presentere informasjon er en vesentlig del av faget.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Motorisk trening (skriving og tegning) hører med når de skal lære bokstavene.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Sammen vurderer elevene og læreren prosess og produkt ut fra visse kriterier.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-6. klasse

gjennomføre prosjekter. Samtale om resultatene og vurdere arbeidsmåten. Bearbeide og gjøre rede for resultater og opplevelser: Skrive enkel rapport. Utarbeide oversikter og plansjer, bildeserier med tekst. Lage utstillinger og presentasjoner på skolen og i nærmiljøet.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

De kan arbeide alene eller i større og mindre grupper, at etter hva arbeidet går ut på.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Arbeidsmåter

Dette gjør det mulig å klare seg med gruppesett av bøker og annet materiell, for eksempel naturfagutstyr, og likevel la alle få bruke aktive arbeidsformer.

KAPITTEL 20 NORSK › SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

På alle klassetrinn må de få framføre det de lager – i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Delemnet om familien bør ses i sammenheng med lærestoff i heimkunnskap, kristendomskunnskap og livssynskunnskap.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Emnet bør også samordnes med beslektede emner i kristendomskunnskap og livssynskunnskap.