Ferdigheter og arbeidsmåter

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

- reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Skrive, lese, framføre: Skriving henger nøye sammen med litteraturarbeidet. Elevene bør få skrive tekster i ulike litterære genrer, skrive bok- og filmanmeldelser og dramatisere litteratur de arbeider med. De kan også skrive klassetekster. På alle klassetrinn må de få framføre det de lager - i visse sammenhenger for et større publikum i nærmiljøet.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom heile skoletida må elevane få skrive om saker som vedkjem dei, og argumentere for eigne meiningar.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET

Også på ungdomssteget skal variert, «fri» skriving ha ein viktig plass, og elevane får etter kvart prøve seg på noveller og andre sjangrar som dei har vore lite borti tidlegare.

SIDEMÅLET

Elevene skriver korte svar på spørsmål til tekst, tekster tegneserier o.l.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

… elektroniske medium og film. Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse). Livsproblem, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottakar, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, stiltrekk og stilnivå (sjå språklære). Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .). Rettskriving, teiknsetjing, tekstbehandling.

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

… reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel. Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse. Tekstar knytte til det nære og personlege (som i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving

SKRIFTLEG BRUK AV SPRÅKET › 4.-6. klasse

Sjangrar: Større og meir forgreina forteljingar og dikt, eventyr, fabel, segn og soge, grøssar, teikneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel.

SPRÅKLÆRE

Tekst Gjennom hele grunnskolen arbeider elevene med tekster av mange slag, leser, lytter, framfører og skriver.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elever som alt kan lese, skal få en leseopplæring som tar utgangspunkt i det utviklingstrinnet de er på i leseprosessen.

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Elevene må få hjelp til å velge hva de vil se, høre og lese, og få mulighet til å snakke med voksne om det de har sett, hørt og lest.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Kunstformidling: Det faller naturlig inn under norskundervisningen å se kvalitetsfilmer (kortfilm, spillefilm, videoprogrammer, eldre fjernsynsteater og kunstneriske opplesninger og bilde eller i fjernsyn.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

- lære å lytte konsentrert og aktivt til kvarandre

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg som møter interesser og behov hos jenter og gutter.

Mål

Skolen treng og eit allsidig utval av faktabøker, tilpassa elevane sitt nivå.

LITTERATUR

- vurdere bodskap og språk i alle slags tekstar og få syn for dei verdiane, haldningane og intensjonane som ligg bak

MEDIUM OG EDB › Vurdering:

Dei må få høve til å snakke om eigne medieopplevingar med ein vaksen og få hjelp til å etterprøve dei bileta av røyndommen som har flimra forbi.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Elevene må få lære seg fram til virkemiddel i språk, bilder og dramaturgi som blir brukt for å påvirke og passivisere oss.

Mål

Opplæring i å bruke hjelpemiddel og i å hente fram, arbeide med og vurdere opplysningar frå ulike kjelder må stå sentralt.

SPRÅKLÆRE

… leggje hovudvekta på individuell rettleiing, og rettleie varsamt og oppmuntrande. Frå og med mellomsteget bør ein arbeide meir systematisk og målretta med ortografi, bøyingsverk og teiknsetjing. Elevane må tidleg lære å bruke ordliste. Noko av rettskrivinga kan klassen lære gjennom isolert trening (diktat, utfyllingsoppgåver 0.a.), men det meste bør skje gjennom retting og rettleiing til tekstar der læraren er språkkonsulent. …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILETE OG MEDIUM › 4.-6. klasse

Informasjons- og datateknologi: Innsamling og behandling av data og informasjon.

Mål

- å stimulere elevane til å vise omsorg for medmenneske, og gje dei grunnlag for å ta ansvar i samfunnet

ORIENTERINGSFAG › 1.-6. KLASSE

Skolen skal og gje dei grunnlag for å vere med og forme framtida på ein aktiv og ansvarleg måte.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Høgtlesing er ei særleg verdifull fellesoppleving heilt frå fyrste skoledagen.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET › 7.-9. klasse

Framhald med uformelle munnlege aktivitetar. Framføring av tekstar. Dansk og svensk. Dramatisering. Meir vekt på formelle trekk ved møteleiing, debatt, foredrag, talar, framlegging av referat. Redigering og innlesing av tekst på lydband og videogram. Kontaktformer i høve til offentlege institusjonar og personar. Klargjering av korleis ein best varierer uttrykksforma for å nå fram med bodskapen sin.

MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama byggjer på spel (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurar (roller) og situasjonar, og gjev estetisk form til idear, førestellingar, kjensler og opplevingar.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

… og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser. Elevene får oppleve og skaffe seg erfaringer med ulike dramatiske uttrykksmåter som mime, rollespill, dukketeater og improvisasjon, og bruke dem sammen med lyd, musikk og bevegelser. Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer. Elevene bør få spille teater.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Arbeidsmåter

Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger.

Å STUDERE SAMFUNNET

Søking etter, innsamling, bearbeiding, vurdering og presentasjon av informasjon. Bruk av ulike hjelpemidler og kilder: litteratur, oppslagsverk, leksikon, arkiv, medier. Historiske kilder. Observasjon, intervju, enkle spørreskjema. Rapport, utstilling. Drama. Oppstilling og bruk av modeller, bilder, tegninger, kart, diagrammer, statistikk m.v.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Gjennom dramatisering får elevene på mellomtrinnet og ungdomstrinnet etter hvert kjennskap til dramatisk formspråk og dramatiske uttrykksformer.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Dramatisere: Drama bygger på spill (agering) gjennom aktiv identifisering med tenkte figurer (roller) og situasjoner, og gir estetisk form til ideer, forestillinger, følelser og opplevelser.

SKRIFTLIG BRUK AV SPRÅKET

Her må en ta hensyn til ulike interesser og erfaringer hos jenter og gutter.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemnenivå samvare med prinsippet om tilpasset opplæring.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

114 Språklære (leseopplæring): Alle elevar har krav på tilpassa leseopplæring i eit trygt og aksepterande miljø.

LITTERATUR

De bør drøfte eller indirekte noe om fordeling av makt, om roller, om rettferdighet, om forholdet mellom de to kjønn, om livssyn, etiske spørs- mål, handlingsmønster osv., problematisering osv.

GRUNNLEGGJANDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Samtale og dramatisering tek utgangspunkt i aktuelle situasjonar og samhandlingar.

LITTERATUR

Drøfting av litteratur: Drøfting av tekster kan begynne alt i de første klassene.

LITTERATUR

Det bør være en fast ordning at elevene vurderer positive og negative sider ved sin lesemåte som har egen i skolen.

Å STUDERE SAMFUNNET

Elevene må få erfaring i å sette opp problemstillinger og i ulike måter å samle inn, bearbeide, vurdere og presentere informasjon på.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Slike aktiviteter inngår naturlig i klasse- og elevarbeidet, og venner både jenter og gutter til å ta ordet og holde foredrag eller diskusjonsinnlegg i mer formelle og offentlige sammenhenger.

ULIKE TEKSTER › Arbeidsmåter

Elevene skal blant annet undersøke, søke fram ut, vurdere kritisk, samarbeide med kreative og uttrykke seg nyansert.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Utviklingen i andre deler av verden kan trekkes inn der det er naturlig.

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

Kunnskap som vi har gjort, om naturforhold, geografi og samfunnsliv i Norge må også være en forberedelse til å se norske forhold i større sammenheng når stoffet om andre land og verdensdeler kommer inn.

SKRIFTFORMING

Elevene lærer sammenbinding av bokstavene på 2-3-6, klassetrinn - avhengig av utviklingen hos den enkelte eleven.

SKRIFTFORMING

Skriftrøkt: Elevane, særleg på ungdomssteget, må arbeide med å vidareutvikle ei skrift som er rasjonell, ledig og lettleseleg for andre, og som har eit personleg preg.

UTFORSKING AV OMGIVELSENE › 4.-5. klasse

Prosjekter: Få øvelse og erfaring i å sette opp problemstillinger, planlegge og gjennomføre prosjekter. Samarbeide, presentere og vurdere arbeidsmåten.

MEDIUM OG EDB › Vurdering: › 7.-9. klasse

Større opplegg eller prosjekt om einskilde program eller om medium som fenomen.

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Ved å studere de ulike verdier og normer m.v. som preger ulike kulturer, kan en forstå fremmede kulturer ut fra deres eget verdigrunnlag, og få syn for sammenhengen mellom kultur og identitet.