Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane. I tredje skoleåret reknar ein med at fleirtalet av elevane kan ta til å lære skrivebokstavar med enkel grunnform, det vil seie bokstavar som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Dette er også tilfellet ved innøving av elementene i de forskjellige bokstavformene, ved overgang til sammenhengende skrift, ved bestemte bokstavforbindelser og ved repetisjon av vanlige bokstaver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Dermed kan ein hindre at dei blir tvinga til å velje ein bestemt skriftstorleik som ikkje fell naturleg for dei.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei første bokstavane elevane lærer å skrive, bør vere av same typen som dei dei lærer å lese.

Å forstå skiljeteikn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… ombering, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) . Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre omgrep i samband med reiser. Lese tidtabell og ruteplan. Reinhaldsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding). Vegstellet (brøyting, reparasjonar, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konsertar. Aviser, radio og fjernsyn. Skolestell. Kyrkjer. Museum, minnesmerke. Idrett. Landet vårt. Noreg …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Skriftlig framstilling til ulik bruk. Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving. Dessuten oppgaver tilpasset dagliglivets behov. Litteratur: Ungdomslitteratur og annen litteratur, moderne og klassisk, poesi og prosa, skuespill, noveller, enkle essay og sakprosa.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- fri forming av poesi og prosa

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet, der faglærersystemet vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Likeså vil heimstadlære i mange tilfeller gi ideer til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Men mulighetene er også til stede på ungdomstrinnet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

Læraren i orienteringsfag og læraren i norsk kan gje oppgåver i fellesskap.

LÆRESTOFF

Lærestoffet bør byggje på omgrep som er kjende for elevane.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidet må ikkje berre byggje på den utdelte boka, men ein må dra inn alle emne som høver til det, både i norskfaget og i andre fag.

b. Samfunnsfag › MÅL

- å stimulere elevane til aktivt og ansvarleg sosialt engasjement.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Etter kvart prøver ein å finne fram til ein storleik på bokstavane som fell naturleg for kvar einskild elev.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Ein trenar vidare på teknikkar - skumlesing og djuplesing, notat-teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Til å begynne med bør læreren gi få og heller lette detaljoppgaver, og så øke mengde og vanskegrad etter hvert som leseferdigheten blir større.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

… og mottakelege for det stoffet gjeld. Om eit diktverk bør lesast stille eller høgt - og av kven - må rette seg etter korleis verket er. Høgtlesing bør ein alltid førebu seg til. Dersom det kan skaffast gode innspelin- gar, bør dei brukast. I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime. …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- lese og lage avsnittsoverskrifter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese skrifta til andre

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naturleg at høgtlesing blir det vanlegaste på begynnarsteget, fordi elevane da får samsvar mellom skriftbiletet og ordet slik dei høyrer det.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Like eins har elevane bruk for å kunne lese ulike slag handskrift.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein skal ikkje krevje at alle elevar skal kunne lese høgt for ei stor gruppe på dette steget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing blir orientert mot skjønnlesing og litterær oppleving.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur. Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk. Norskopplæringen kan deles i følgende hovedemner: 1 . Lytte og se

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dersom det kan skaffast gode innspelin- gar, bør dei brukast.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må syte for at elevane får mest mogeleg høve til å høyre norsk tale i timane. Talen må vere framført i naturleg tempo. Elevane må dg få høve til å høyre andre enn læraren.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Emne frå kunsthistorie bør kunne koordinerast med den tilsvarande undervisninga i historie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Læraren bør vere varsam med å vise føre. Det kan lett føre til at elevane vil etterlikne hans svar på ei oppgåve i staden for å ta oppgåva som ei utfordring til si eiga dramatiske skaparevne.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- finne viktige setningar i eit stykke

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Læreren bør derfor sørge for at særlig svakere elever alltid får høve til å forberede høytlesningen ved først å lese stille igjennom stoffet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime.

Dersom ein tek elevane med på ekskursjonar t.d. til butikkar, byggjeplassar e.l., kan dei få øving i å snakke med andre enn lærar og klassekameratar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I direkte tilknytning til lesningen vil elevene ofte ha behov for en spontan samtale og meningsutveksling.

VURDERING

Ved vurdering av eleven si arbeidsevne i eit fag må ein ta omsyn til eleven sitt kjennskap til og dugleik i å utnytte faget sine hjelpemiddel, evne til sjølvstendig arbeid og til arbeid i grupper.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Norsklæraren må gjennom heile skoleåret prøve å oppmuntre til gode arbeidsvanar, og han bør ha eit nært samarbeid med lærarar i andre fag.