Ferdigheter og arbeidsmåter

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Eit koordinert opplegg for samfunnsfag kan også byggje på emneundervisning.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Å gå i kyrkja kan ha like mykje med heimstadlære som med kristendomskunnskap å gjere.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

På tilsvarende måte er det like mye norskopplæring når elevene lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På alle emneområde vil det vere stoff som på ein eller annan måte kan førast vidare ved aktivitetar som teikning, måling, klipping eller applikasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På lavere trinn gjelder det sanger og musikkstykker med et bestemt tema, eller stykker som er knyttet til et bestemt land.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

For ungdomssteget kan eit emne som «Utviklinga i industrien» tene som eksempel.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dersom ei koordinering av lærestoffet i orienteringsfaga vinn fram, er det naturleg at ein på ein varsam måte dreg inn stoff frå kristendomskunnskap og i denne heilskapen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Praktiske aktiviteter i heimkunnskap, f. eks. lage enkle matretter fra gamle dager og fra andre land, vil gjøre emnet mer livsnært og konkret.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

OG I OG PÅ HAVET

… at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1. Orienteringsfaget høver svært godt til å vekkje interesse og stimulere elevane til sjølvstendig arbeid. Ulike former for …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i det elevane har lese og høyrt på sidemålet, kan dei etter kvart prøve å lage små fristilar eller gje att hovudinnhaldet av ei forteljing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når interessa er vekt, får elevane i oppgåve å skrive vidare ut frå situasjonen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane. Dei må få øving i å arbeide på eiga hand og i grupper, og dei må vere aktivt med og planleggje og drøfte arbeidsgangen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling). Bank. Transport (buss, tog, båt, drosje, lastebil, trailer, trikk). Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltiegging). Kunst og kulturliv. Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Det bør vere fire-seks ulike høgder på bord og stolar til ein klasse.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar, ordavstand, halling o.a.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Ved overgang fra trykkbokstaver til skrivebokstaver og siden ved overgangen til sammenhengende skrift er det viktig at læreren i samarbeid med elevene finner fram til det som er nytt, og legger til rette passende øvelser og arbeidsoppgaver.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Under selve innlæringsarbeidet kan innleggsark med vannrette linjer og flere linjeavstander være til hjelp, og fra tid til annen også innleggsark med høyreskrå og loddrette linjer.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- forteljing og fabulering,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane må få øve artikulasjon, røystbruk og intonasjon i ulike talesituasjonar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Den første leseundervisninga skal gje tryggleik i eit aksepterande miljø, der alle prestasjonsnivå blir godtekne, og der mistak ikkje blir framheva.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Før den eigentlege leseundervisninga tek til, er det viktig å sikre seg at sentrale omgrep som først — i midten — sist, kort — lang, kortast - lengst, øvst - nedst og andre forholdsord er innlærte.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

… og enkel setningsanalyse. Skriftlege øvingar: Meir øving i skriftleg framstelling. I tillegg til øvingar i fri skriftleg framstelling bør elevane få noko øving i praktisk skriving, t.d. referat, brev 0.1. 7.-9. klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju. 7. Mønsterplan. Nyn. Leseopplæring: Meir øving i leseteknikk Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Noko lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å observere detaljar i ein tekst er den delen av innhaldsoppfatninga som fell lettast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Dei to siste åra i grunnskolen kan elevane velje å lese somme lærebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det første møtet med litteraturen bør skje i biletbøker og ved forteljing og opplesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje minst viktig at dei best utrusta får ei slik hjelp og utfordring at lesinga svarar til dei føresetnader dei har.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie.

ARBEIDSMÅTAR

Læraren må derfor velje lærestoff som er interessevekkjande og engasjerande.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta hensyn til mulighetene for koordinering av lærestoffet i samfunnsfagene med andréfag. Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Undervisninga i språklære må delvis ta sikte på å stø framandspråkopplæringa.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må fritt kunne drøfte en sak og komme med spørsmål og motargumenter.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Selv om læreren ikke alltid er enig med elevene i deres argumenter og standpunkter, må han behandle alle med respekt.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP › 7.-9. klassetrinn

Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i ungdomsproblemer og andre saker som elevene er opptatt av på disse klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med oppgåvetypane frå 2. klassesteget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Det kan vere prøver der ein ynskjer å måle kunnskap og dugleik på visse område, t.d. leseprøver, rettskrivingsprøver og prøver som måler evna til å

b. Samfunnsfag › VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Det er ikke nok at læreren vurderer eleve- nes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det art elevene får øving i selv å vurdere.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

ARBEIDSMÅTAR

Høgtlesing bør etter kvart gå inn i opplegget. Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Mykje av stoffet kan gjerast åskodeleg med det materialet som ein kan ta inn i skolen, men ofte må klassen ta turar for å oppleve stoffet i sin rette samanheng.

a. Heimstadlære › LÆRESTOFF

Samtidig må undervisningen ta opp flere og flere sider ved livet i det verdenssamfunn barnet tilhører.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Forholda må leggjast slik til rette at elevane sjølv kan lære å finne fram til kunnskapane.