Ferdigheter og arbeidsmåter

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På tilsvarande måte er det like mykje norskopplæring når elevane lærer nye ord og uttrykk og får øving i å bruke språket.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Her bør disse fagområdene i størst mulig monn utgjøre en helhet.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

Orienteringsfag

På barnesteget bør praktiske heimkunnskapsaktivitetar supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanane der det fell naturleg.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Vilkåra for slik koordinering er best på barnesteget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Etter at slike momenter er blitt aktualisert i samtaleform, far elevene i oppgave å skrive detaljert om dem.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlege blankettar 0.1. God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 6. Sidemålet

Med utgangspunkt i talespråket og det elevene har lest og hørt på sidemålet, kan de etter hvert prøve å lage små fristiler eller gjengi hovedinnholdet av en fortelling.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid. Fri muntlig og skriftlig forming: Ut fra sin egen opplevelse, fantasi og skapertrang må elevene få uttrykke seg fritt ved å arbeide med mime og dramatisk virksomhet fabulere med ord og meninger

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

Elevane skal lære å gje uttrykk for sine tankar, meiningar og kjensler, munnleg og skriftleg, med klår, logisk og rett språkbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ein bør bruke god tid på dei ulike delane av skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlærte, vil dei fleste elevane ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttypar og til skrifthistorie, så dei kan ha betre grunnlag for å vurdere og utvikle si eiga skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Skrivestilling Eleven bør sitje rett framfor bordkanten og langt nok tilbake på stolen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Men alle andre lærarar som har fag der det skal skrivast, må gjere sitt til å fremme skriftkvali teten.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Den videre skriveundervisning Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakker og liten skrift til utfylling av skjemaer, postanvisninger og liknende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For tidlige krav om skrivehastighet og for stor skrivemengde uten avbrudd og hvilepauser vil skade håndskriften.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Eit krumt ryggstø skal gje stønad til krossbeinet i ryggen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En bør bruke god tid på de ulike deler av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved loddrett skrift parallell-forskyves.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt hand.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i Norden. Aktuelt stoff. 4. klassesteget Skolen - arbeidsplassen min: Kva inneheld skolen vår? Kva dei ulike romma tener til. Hjelpemiddel (fritt skolemateriell, bibliotek, plansjar, audiovisuelle middel osv.). Kvar finn eg lærestoff? Personalet (skoleadministrasjon, lærarar, vaktmeister, helsepersonale, reinhaldspersonale osv.). Livet påi omkring skolen. Skolelov, læreplan, ordensreglar, instruks (elevråd, lærarråd, klasseråd, samarbeidsutval osv.). Plikter og rettar for elevane og dei tilsette.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

… arbeidet planlegges nøye av lærer og elever i fellesskap. Det bør for eksempel spørres: Hvordan skal vi få vite noe om dette emne? Kan vi spørre noen? Kan vi lese om det? Kan vi selv fortelle om det i sandkassa? Kan vi lage en sang om det? Kanskje noen kan gjøre det ene og noen det andre? Også når det …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Stillelesning: De aller fleste mennesker får mest bruk for å tilegne seg kunnskaper og opplevelser ved å lese stille.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Snøgglesing bruker ein og under repetisjon, ved fritidslesing og som førebuing til studielesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Det som kjennetegner den dyktige leser, er at han tilpasser tempo til stoffet og hensikten med det som leses.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

- litterær lesing med vekt på forståing og oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

107 verk, bør dei fa vite kva som har hendt før det utdraget dei blir presenterte for, og korleis historia endar, slik at det heile blir sett inn i ein samanheng.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Like viktig er det å styrkje vurderingsevna til elevane, så dei blir vane til å skilje inntrykka frå kvarandre og kritisk vurdere informasjonar og påverknader.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Taleopplæring: En må på alle trinn legge stor vekt på øving i muntlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Er det ein trygg atmosfære i klassen, kan positivt formulert og sakleg vurdering frå medelevar gje inspirasjon til å gjere det betre neste gong og styrkje samhaldet i klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

… Elevane bør etter kvart fa trening i å stå fram for grupper eller for heile klassen. Ein bør få dei til å fortelje om sine eigne opplevingar og røynsler og leggje fram sine meiningar om ulike spørsmål.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Men læraren må tidleg lese høgt for dei rim og regler, små vers, enkle forteljingar og barnebøker på sidemålet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

Varierte oppgåver som set større krav til sjølvstende, presisjon, sakkunne og innleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

ARBEIDSMÅTAR

For elevar som får si første leseopplæring på morsmålet, må tidspunktet for å ta til å lese norsk rette seg etter kor flinke elevane er til å lese på morsmålet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Det kan være en fordel å samle stoffet om en historisk person som har gjort en betydelig innsats for sin egen tid og for ettertiden.

ARBEIDSMÅTAR

I orienteringsfaget er det naturleg å bruke ulike organisasjonsformer i undervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Etter at ein har gjort stoffet levande, er det viktig å gje plass til samtale.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.