Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Med utgangspunkt i dei grunnformene som elevane har lært i første skoleåret, kan dei ved å endre høgda, breidda og tjukna på bokstavane og ved hjelp av ymse slag pennar skape høvelege bokstavformer til diplom og plakatar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser

2. Avspenningsbevegelser

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Det samme gjelder forskjellige måter å sette opp den slags arbeider på.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ved overgang frå trykkbokstavar til skrivebokstavar og sidan ved overgangen til samanhangande skrift er det viktig at læraren i samarbeid med elevane finn fram til det som er nytt, og legg til rette høvelege øvingar og arbeidsoppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Grunnleggende skriveundervisning Et viktig moment ved de grunnleggende skriveøvelsene er at elevene får se skriftformingen bli utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det kan være en støtte under bokstavutformingen å si hvordan bevegelsen blir utført.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det vil vanligvis også være lettest å skrive venstreskrå skrift for disse elevene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må lære å hente opplysningar frå ulike kjelder, og når det høver, bør dei gjere ekskursjonar i tilknyting til dei emna dei arbeider med.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I noen monn vil det også være mulig å få enkeltpersoner til å komme på skolen for å redegjøre eller la seg intervjue.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med betre leseteknikk er det råd å utvikle både lesefarten og leseforståinga monaleg.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene møter med høyst ulike forutsetninger for leseundervisningen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Oversiktslesing bruker ein når ein snøgt vil ha tak i innhaldet i eit stykke for å sjå kva det gjeld.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er naudsynt med sterk individualisering, og ein må ta i bruk varierte metodar.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

Etter kvart som elevane lærer å lese, må ein og gjere flittig bruk av høveleg lesestoff.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Hastigheten er en side ved leseferdigheten hvor det er mulig å oppnå betydelige framskritt ved planmessig øving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane kjem med svært ulike føresetnader til leseundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… nyttes på det første lese-innlæringsstadium. Skjønnlesning av lyrikk og prosatekster bør bygge på estetisk oppleving. En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon. Skjønnlesning nyttes ved framføringer og dramatisk virksomhet. Høytlesning bør foruten i samlet klasse også foregå i grupper. Elevene må få oppleve gleden ved at de leser for hverandre og lytter uten at de selv …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan vere lettast å få tak i kvaliteten og eigenarta til ein konsonant når han kjem som siste lyden i ordet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Evnen til å lytte og se er en forutsetning for en naturlig språkutvikling. Øving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Grunnlaget er det munnlege språket, slik elevane møter det hos seg sjølv, i sitt nærmaste miljø og i radio og fjernsyn.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

Emnet kan tas som en større arbeidsoppgave, eller kan eventuelt tas i 3. klasse i forbindelse med arbeidslivet.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Ein kan og sløyfe visse emne og dra inn stoff som det ikkje er gjort framlegg om i planane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

For somme kan det vere til hjelp å drive med momentskildringar i skisseform.

ARBEIDSMÅTAR

Lydmaterialet kan veljast frå materiell for språklaboratorium eller anna lydbandmateriell, frå skolekringkastings- og skolefjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- foredrag

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Elevane bør etter kvart få trening i å stå fram for grupper eller for heile klassen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille. Ein kan tale om fleire ulike stillelesingsteknikkar, alt etter korleis stoffet er og formålet med lesinga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… vere naturleg å bruke sideformer. Oppgåvetypar. Svare på spørsmål frå tekst elevane har lese eller høyrt. Studiar av tala eller trykt tekst. Replikkforming i enkel dramatisk verksemd. Omsetjing. Enkel fri forming. Ordforklaringar. Forteljing til bilete. Ulike typar av referat. Språkhistorie: Hovuddraga i norsk språkhistorie. Skriftlege øvingar: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 8. steget. På …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det bør i alle tilfeller veksles mellom høytlesning og stillelesning og mellom lesning på skolen og hjemme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Samtalen kan ofte knytast til slikt elevane sjølve har opplevd eller til aktuelle hendingar som dei er opptekne av.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp …

ARBEIDSMÅTAR

Stoffval og arbeidsmåtar i orienteringsfaget må rette seg etter årstid og lokale forhold, og etter mognad og røynsler, ynske og evner hos elevane.

VURDERING

Det er ikkje nok at læraren vurderer elevane sin arbeidsmåte og resultata av arbeidet deira, like viktig er det at elevane får øving i sjølv å vurdere.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Med visse mellomrom bør læraren gje leseprøver som måler forståing og fart.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge stor vekt på å øve opp deres evne til kritisk å vurdere de tekster de møter.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

188 LÆREMIDDEL Ved sida av lærebøker må skolen ha geografiske og historiske lesebøker, geografisk og historisk atlas, geografisk, historisk og samfunnsaktuell utfyllande lesnad, statistiske publikasjonar, aviser, vekeblad, turistbrosjyrar, informasjonstrykk frå bedrifter, organisasjonar og styremakter og frå utsendingane til framande statar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

I enkelte tilfeller kan det være naturlig for en gruppe å gi uttrykk for sin opplevelse i en improvisert dramatisering.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På ungdomssteget bør faglæraren i norsk samarbeide med den læraren som har samfunnsfag i same klassen.

b. Samfunnsfag › MÅL

Undervisninga i samfunnsfag skal ta sikte neske og grupper, og hjelpe elevane til å forstå korleis konfliktar kan oppstå på — å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det utviklar seg og korleis det verkar, og korleis ein kan etablere og bevare samarbeid, — å stimulere elevane til aktivt og ansvarleg sosialt engasjement.

Historieundervisninga skal hjelpe elevane til å sjå stoffet i globalt perspektiv.