Ferdigheter og arbeidsmåter

Lyrikklesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det er ikkje nok at dei får teknisk lesedugleik.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Studielesning — informasjons lesning vil si aktiv læring gjennom lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning. Den videre leseundervisning. Gjennom hele grunnskolen bør det ved leseundervisningen legges stor vekt på bl.a. disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste. Å …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette klassesteget bør ein i tilknyting til dei tekstane ein les, gjere enkle stilstudiar og gjennomgå kjennemerke for lyrikk og prosa.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevar på alle klassesteg bør fa lese heile verk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene må få øving i både stillelesning og høytlesning og bli hjulpet til å bli klar over at hver av de to leseformene har sin egen teknikk.

ARBEIDSMÅTAR

Spørsmål, bilete og oppgåver av ymse slag kan og vere utgangspunkt for fri forteljing.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… (hva, hvem, hvor) — punktum, spørretegn — substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: — samtale — bildestudium (jeg ser-setninger) — dramatisering og mime — fortelling og fabulering — gjenfortelling — lage spørsmål og svar — fullføre en fortelling — diktat og utenatavskrift — utfyllingsoppgaver — utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper — lage setninger med oppgitte ord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Ein opplever språkrytme og artikulasjon gjennom song og rørsle, rim og regler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Under samtalen kan læraren merke seg elevinteresser, ordforråd, røystbruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Denne øvinga bør skje i ein naturleg samanheng, i tilknyting til miljøet, forteljingar, samtalar, dramatisk verksemd, bilete, radio-, film- og fjernsynsprogram.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan skjerpe inntrykket av lyden med små forteljingar, lydleik og rim der den aktuelle lyden er framheva.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Dei må få kjennskap til sidemålet, og dei bør venje seg til å forstå ulike dialektar.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga i norsk kan samordnast med opplegget i samfunnsfag. Dette gjeld både munnleg og skriftleg norskopplæring.

b. Samfunnsfag › VURDERING

Ved vurderingen må en ta med arbeidsbøker og resultater av gruppearbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Høgtlesing: På det første lese-innlæringsstadiet nyttar ein kontrollhøyring av innøvd tekst.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve dg kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei som viser sviktande føresetnader, bør ein prøve å gje ekstra tilbod på dei område det gjeld å styrkje, auditive og visuelle øvingar, retningsøvingar o.a. i appellerande arbeidshefte.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Elevene må så vidt mulig trekkes aktivt inn i planleggingen av undervisningen og bruken av læremidler i orienteringsfaget.

ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må elevane vere aktivt med på å planleggje undervisninga og bruken av læremiddel i Dei store verdshava, straumar,

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje stor vekt på klåre formuleringar. Elevane bør venjast til å observere, skildre og definere. Litteratur: Vidareføring av arbeidet frå 7. klassesteget. 9. klassesteget Studieteknikk: Ein …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei skriftlege arbeida må ikkje på noko klassesteg vere avgrensa til lausrivne, ferdig formulerte stiloppgåver.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når læreren gir rettledning om skriften, gjelder det alltid å finne årsaken til dårlig skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må vere merskam på at elevar som skriv med venstre hand, kan få ekstra vanskar med lyset på skrivearket, ved øving av samanhangande skrift og overgang til bruk av penn og blekk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og fargestiftar.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Dei må øvast inn i stort format, så elevane kan utvikle leduge skriverørsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Ei utilfredsstillande og avvikande handskrift kan ha si årsak i spenningar på psykisk grunnlag. Forholdet må ikkje undervurderast som slurv, men observerast og om nødvendig drøftast med dei føresette, skolelege og psykolog.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: På alle steg må ein leggje stor vekt på øving i munnleg framstelling.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

182 læresystema, lære å respektere menneske som vedkjenner seg andre religionar, og fa ei innstilling som er prega av skjønsemd og toleranse.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Er alle framstega eit gode for verda vår?

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Opplevings lesing tek omsyn til kjenslene og den estetiske sida av leseopplæringa.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Så langt det er råd, må arbeidet individualiserast. Ein må ikkje berre ta omsyn til og respektere ulike evner og interesser hos elevane og ulike måtar å arbeide på, men prøve å styrkje dei individuelle personlegdomsdraga.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet: Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : Bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet: Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Diskusjon og samtale er ei viktig arbeidsform på alle klassesteg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- utviding av ordforråd : lage forklarande definisjonar 7. klassesteget Studieteknikk Arbeidet med studieteknikk held fram. Frå og med 7. klassesteget gjer ein dette meir inngåande. Ein grunngjev kort kvifor spesielle arbeidsmåtar er formålstenlege. Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra. Det studietekniske stoffet gjennomgår ein i førstninga av skoleåret. Arbeidet må ikkje …

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Høgtlesing bør vere førebudd, og bli framført for klasse eller gruppe.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

~~ Det viktigaste ved litteraturundervisninga må likevel vere å la elevane få velje stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Praktiske aktivitetar i heimkunnskap, t.d. det å lage enkle matrettar frå gamle dagar og frå andre land vil gjere emnet meir livsnært og konkret.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsklæraren kan i norsktimane gjennomgå teksten til songar som blir innøvde i musikktimane, og i formingstimane kan elevane illustrere tekstar som ein les i norsktimane.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Norsk spelar ei særs viktig rolle for å fremme jamstelling mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Gjennom lærestoffet skal elevane bli orienterte om oppgåvene i samfunnet og dei problem menneske i andre land og under andre forhold har å stri med.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Andre elevar kan ha visse motoriske utviklingshemningar, og læraren må da gje ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I tvilstilfelle må læraren observere vedkommande elev nøye og søkje råd hos dei føresette og skolepsykolog før eleven blir oppmuntra til å bruke ei bestemt hand.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Arbeidsmåtene i samfunnsfag må skifte med lærestoffet, de læremidler som står til rådighet og elevenes modenhet og forutsetninger.