Ferdigheter og arbeidsmåter

God skriftleg framstelling skal vere ekte og klår og merkt av fantasi og originalitet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

På begynnarsteget bør skriveundervisninga og leseundervisninga gå hand i hand.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå ulike område: Litterært, fagleg, samtidsprega, morskapsprega, og frå det elevane sjølv har laga.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

… og frå det elevane sjølv har laga. Leseøving i ulike former : Ein legg større vekt på medviten variasjon av leseteknikkar: sein, konsentrert lesing eller snøgg lesing, alt etter kva og kvifor ein les. Ein legg vekt på øvingar som er tilmåta behov og mognad hos den einskilde eleven. Stillelesing kan vere tidtrøytelesing eller studielesing. Ein trenar vidare på teknikkar

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Skjønnlesing av lyrikk og prosatekstar bør byggje på estetisk oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Særlig nødvendig for den første leseundervisning er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre/høyre, koordinering øye/hånd, utvikling av motorisk ferdighet og rytmesans.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Farten er ei side av lesedugleiken der det er mogeleg å gjere store framsteg med planfast øving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Men ofte er det like mykje om å gjere at elevane møter eit diktverk med spenning og naturleg nyfikne.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvingar bør gå inn som ein del av skriveundervisninga .

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

… tjukke, mjuke blyantar, helst kanta fargeblyantar, blyantar 4-B-B. På seinare klassesteg blyantar med ulik hardleik, t.d. 2 B-B-HB-H og bly antforlengj årar . 3. Kulespisspenn og pannepenn. Desse kan brukast til prydskrift og. Pannepenn høver godt for nybegynnarar. Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radérvatn. Pennar med nylonspiss og filtspiss, penslar og …

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrive reiskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å skrive bokstavar og ord bør vere eit ledd i den første leseundervisninga. Bokstavane formar ein med leduge rørsler i stort format, og assosierer stadig med lyden ved å seie og skrive han.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisninga i skriftforming har som mål å hjelpe elevane til å utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, tære elevane å forme skriftteikn til spesielle formål, fremme sansen for orden og for god og klår oppsetjing av skriftlege arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

7. Plansjar med bokstavmodellar og tal, og lysbilete som viser detaljar i skrifta, bindingsmåtar,, ordavstand, halling o.a.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

115 LÆREMIDDEL 1. Plastilin, garn, kartong, fargar, lim og sakser til den førebuande skriveundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevar som skifter skole, må få halde på skriftforma si og få hjelp til å utvikle ho vidare dersom skrivedugleiken er god. Råd om omlegging må i kvart tilfelle ta omsyn til klassesteget, skrivedugleiken og innstillinga hos eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing.

ARBEIDSMÅTAR

Det må ikkje setjast for strenge krav til at samtalen skal vere språkleg korrekt når ein driv med frie taieøvingar.

ARBEIDSMÅTAR

Den munnlege opplæringa må halde fram oppover klassestega, og skal både gje øving i munnleg bruk av norsk og vere til hjelp for lese- og skriveopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR

Elevar som får si første leseopplæring på norsk, bør før den tek til, fa ei munnleg innføring i språket.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Forholdene må legges til rette slik at elevene selv kan lære å finne fram til kunnskapene.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Stundom skulle ein og kunne få folk til å komme på skolen for å orientere eller la seg intervjue.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det viktigste ved litteraturundervisningen må likevel være å la elevene fa velge stoff som kan skape leseinteresse og leseglede.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Hovudvekta må liggje på oppleving av litteraturen; kunnskap og dugleik må komme i andre rekkja.

a. Heimstadlære › MÅL

— å øve elevane i å bruke sansane til å gjere seg kjende med omverda,

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane det formelle grunnlaget for at dei skal kunne gjere seg gjeldande. Dei må få trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta. Leseopplæring: Øving i ulike leseteknikkar. Høgtlesing og stillelesing. Lyrikklesing. Replikkforming. Sidemålslesing. Lesing av svensk og dansk.

VURDERING

Vurderinga tek utgangspunkt i skolen si generelle målsetjing, faget si spesielle målsetjing og eleven sine føresetnader på fagområdet, og ein må ta omsyn til dei undervisningsmetodane og arbeidsformene som er nytta.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Studieteknikk: Ein held fram med eit utval av oppgåvetypar frå tidlegare skoleår.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Ein kan og sløyfe visse emne og dra inn stoff som det ikkje er gjort framlegg om i planane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Men det som må vere avgjerande for både omfang og emneval, er at undervisninga først og fremst skal styrkje evna til å bruke morsmålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Når ein skal rette skriftlege arbeid, må ein ta omsyn til alder og nivå hos elevane.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Vi forsker selv: Planter og dyr. Undersøking av biotoper vår og høst.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Koordinering av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- øve vurderingsevne og kritisk holdning ved enkel rubrisering (for/mot, positiv/ negativ)

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

I våre dagar trengst det at elevane lærer å sjå seg sjølve som medlemmer av det store verdssamfunnet som omfattar heile menneskeætta.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

… mål i seg selv i arbeidet med orienteringsfaget. Det er således viktig å trene elevene i å bruke morsmålet muntlig og skriftlig, slik at de kan lese og oppfatte innholdet i en tekst, finne fram til fakta og opplysninger i tilgjengelige kilder, bruke register og innholdsfortegnelse, formulere spørsmål og lage oppgaver, lage korte skriftlige sammendrag, redegjøre muntlig for en lest …

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

De arbeidsmåter som velges, må være allsidige og varierte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- enkel rubrisering

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Evna til å høyre og sjå er eit vilkår for ei naturleg språkutvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime.