Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En veksler mellom helarmsbevegelser, håndledds- og fingerbevegelser, og utfører øvelsene med og uten skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetjing må vere med i vurderinga, like eins avsetjing av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekingar, rettingar av feilskrivne ord, illustrasjonar, skisser og dekorative element.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

… særlig god støtte til skriveundervisningen. På begynnertrinnet utfyller og støtter dette faget skriveopplæringen gjennom maling, klipping og andre former for arbeid med materialer, siden gjennom tegneoppgaver kombinert med tekstoppsetting. Progresjon På grunnlag av målet for skriftforming og det som er omtalt under arbeids- og lærestoff og arbeidsmåter, kan en skjematisk antyde en progresjon for faget: Klassetrinn. 1 . Rett kroppsbruk

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Kvart skoleår bør ein ta eit par skriveprøver som kan vere til hjelp for vurdering av skriftutviklinga på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… vekt på øving i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Elevane fortel først om dei assosiasjonar dei får i samband med heilt avgrensa opplevingar, t.d. skoleklokka ringjer, sykkelen punkterer 0.1.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… i munnleg framstelling. Oppgåvetypar som gjev høve til munnleg øving : Samtalar om aktuelle hendingar, forteljingar om noko elevane har vore med på eller har laga. Telefonering, meldingar. Referat, intervju, rundebordskonferansar. Dramatisk verksemd. Munnleg framstelling med stønad i bilete, kart, statistikk, diagram og anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Djuplesing er den studie-lesemåten som tek mest tid. Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

110 ein naturleg hente emne til taleopplæringa, leseopplæringa og den skriftlege opplæringa frå andre fagområde.

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane. På alle emneområde vil det vere stoff som på ein

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Stillelesing: Dei aller fleste menneske får mest bruk for å tileigne seg kunnskap og opplevingar ved å lese stille.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein må leggje stor vekt på god artikulasjon, og under høgtlesing må læraren stadig anse etter røystbruken til eleven.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter — slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) — enkel rubrisering — utviding av ordforråd : samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.

Norsk m/skriftforming › MÅL

- å utvide kjennskapen til norsk språk, nynorsk og bokmål, og lære elevane å bli glade i morsmålet, — å ta vare på og styrkje leselysta og utvikle evna til å oppfatte og oppleve dei estetiske og etiske verdiar i diktinga, slik at elevane blir glade i god litteratur,

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- dialog og kommentar — artikkel, kronikk

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. Debattinnlegg. Sakleg utgreiing. Personlege brev, dagbok, reisedagbok. Øvingar med praktisk sikte …

ARBEIDSMÅTAR

Valet av lesestoff er avhengig av mognad og interesser hos elevane.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Noe av stoffet kan med fordel utsettes til seinere skoleår.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Elevene må få slippe til med diskusjon og aktiv meningsutveksling.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › I OG PÅ HAVET

Her er det viktig å drøfte våre dagers problemer med passbåter, sjøveisregler og sjø- og badevett ellers.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Elevane bør få ei bok i studieteknikk, som kan dekkje dei tre siste skoleåra.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

Det bør finnast ulike hefte som tek opp same emna, men som set ulike krav til lesedugleik og språklege føresetnader.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Sidan lærer ein skrivebokstavar og samanhangande skrift. Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

- lage dikt, fortellinger og eventyr, skriftlig og muntlig lage små melodier med bruk av enkle instrumenter sette tekst til egne melodier

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › gruppearbeid.

- lage små melodiar med bruk av enkle instrument - setje tekst til eigne melodiar 2.

Improvisasjon og dramatisering.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

… orda på tavla, elevane kjem med sine assosiasjonar, og ein samtalar om dei. På denne måten prøver ein å skape eit behov for å skrive. Gruppestilar. Dialog- og intervjustil. Skriftleg dramatisering. Attforteljing i tilknyting til eit stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvingar med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. frå radio- og fjernsynsprogram. Utdrag av tekst med ordavgrensing. …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Kvar for seg og i mindre grupper kan dei intervjue personar som kjenner særleg godt til det som skal studerast.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

… vil være mer utbredt, kan en koordinering også gjennomføres dersom faglærerne i en klasse samarbeider om opplegget. Undervisningen i norsk kan samordnes med opplegget i samfunnsfag. Dette gjelder både muntlig og skriftlig norskopplæring. I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag. Dette gjelder både faglig stoff og skjønnlitteratur. Det …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På lågare steg gjeld det songar og musikkstykke med eit bestemt tema, eller stykke som er knytte til eit bestemt land.

Orienteringsfag › Naturfag

På barnetrinnet bør praktiske heimkunnskapsaktiviteter supplere og utfylle stoffet i alle tre fagplanene der det faller naturlig.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › grammatikk.

På grunnlag av opplysningar frå faglærarane kan norsklæraren lage eit arbeidsprogram og finne stoff og oppgåver som stør undervisninga i t.d. samfunns- og naturfaga.

b. Samfunnsfag › MÅL › GEOGRAFI

Elevane må lære å forstå det ansvaret som kviler på kvar einskild i eit fellesskap som omfattar heile menneskeætta.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Gjennom massemedia og på andre måtar blir elevane orienterte om forholda i fjernare strøk lenge før dei får høyre om dette stoffet på skolen. Det er ikkje alltid dei land og verdsdelar som ligg nærmast, dei er mest opptekne av. Det globale perspektivet bør heile tida vere

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Dei må få øving i å arbeide på eiga hand og i grupper, og dei må vere aktivt med og planleggje og drøfte arbeidsgangen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

I dei tre første skoleåra bør ein bruke grunnformene.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Arbeidet må ikke knyttes bare til den utdelte boka, men trekkes inn i alle emner der det passer i norskfaget og i andre fag.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.