Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Hver elev bør ha en løsbladperm for å kunne samle arbeider og skriftprøver gjennom året og fra år til år.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstorleiken bør rette seg etter funksjon og skrivereiskap.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Lærebokforfattarane og lærarane bør meir medvete gå på jakt i faglitteratur og kjeldemateriale etter opplysningar om dugande kvinner og vere på utkik etter interessant kvinnestoff i dags- og tidsskriftpresse og i massemedia.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Til informasjonslesing nyttar ein tidsskrift, dags- og vekepresse, leksika og andre oppslagsbøker og ulike emnehefte.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgjeve emne.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

En har å gjøre med tre beslektede fagområder, og koordinering av lærestoff vil være nødvendig på alle trinn i grunnskolen.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interesse vekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

I kristendomskunnskap er det ein god del stoff som fell i tråd med det lærestoffet ein tek opp i orienteringsfaga.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoffog arbeidsoppgaver.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Ved å ta med noko om skolen og heimen før i tida, kjem det historie inn i biletet.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Stoff om skolen og hjemmet før i tiden gir historiske perspektiver.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Også i forming vil det vere lettast å samordne stoffet og aktivitetane på barnesteget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… i dette arbeidet bør ein ikkje leggje for stor vekt på ulikskapen. Skriftlege øvingar: Vidareføring av dei oppgåvene som er nemnde for 7. klassesteget. Dessutan : Bokmeldingar, kritikk av filmar, radio- og fjernsynsprogram. Enkle resonnerande stilar. Skildringar. Utgreiingar. Meldingar. Formelle brev - førespurnader. Søknader. Lysingar - svare på lysingar Fullmakter. Telegram. Referat. Ein bør etter kvart leggje ,tor vekt på …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Personlege brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blankettar. Fritt valde emne som gruppearbeid og individuelt arbeid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Vi skiller mellom to typer: Skumlesning som er den hurtigste formen for studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Høgtlesing: På det første lese-innlæringsstadiet nyttar ein kontrollhøyring av innøvd tekst.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Djuplesing er den studie-lesemåten som tek mest tid.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Særleg nødvendig for den første leseundervisninga er sansetrening, trening av retningsfunksjonen venstre /høgre, koordinering auge /hand, utvikling av motorisk dugleik og rytmesans.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Eit anna viktig siktepunkt for leseopplæringa er å skape engasjement og leselyst.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Å skrive bokstavar og ord bør vere eit ledd i den første leseundervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein kan skjerpe inntrykket av lyden med små forteljingar, lydleik og rim der den aktuelle lyden er framheva.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDDEL

5. Klassebibliotek i alle klasserom. Ein vel ut bokene og byter dei om etter interesser og behov hos elevane. Variert bokutval med tilmåta vekt på opplevingslesing, informasjonslesing, utfyllande lesing og oppslagsbøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane bør få sjå i spegel og merke korleis lyden lagar seg i taleorganet.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ein opplever språkrytme og artikulasjon gjennom song og rørsle, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring med bruk av alle sansar, høyre, sjå, kjenne, seie. Artikulasjonsøving i samband med lydinnlæring. Leseøving med hjelp av bokstavbrikker, lesespel, lesekort og anna materiell.

Utvikling av talespråk, ordforråd og omgrep ved høgtlesing, forteljing, samtale og leik med ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

I norsk er det særleg viktig at vurderinga er rådgjevande. Skal ho kunne vere det, må ho ta omsyn til individuelle føresetnader.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Når ein undersøkjer slike elevar, bør ein bruke diagnostiske prøver, sjølv om ei vanleg lese- og diktatprøve dg kan fortelje noko om årsakene til dei vanskane elevane har.

Resultatet av slike prøver kan vere rettesnor for det vidare arbeidet med norskfaget og i opplegget for kvar einskild elev.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Korleis barna har det rundt omkring i verda.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- øve vurderingsevne og kritisk holdning ved enkel rubrisering (for/mot, positiv/ negativ) — vanlege forkortingar

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

… d (nd, Id, rd) — forenkling av dobbelt konsonant — ord som lett forveksles (godt/gått, for/får 0.a.) — hovedsetningen — komma mellom to hovedsetninger — ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat-teknikk — referat — sammendrag

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeid og kvile (lekselesing, fritid - disponering av tida) .

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Studieteknikk: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn. En går nå noe videre i læringspsykologi. Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn. Det vil være rimelig om en på dette klassetrinn stiller noe større krav til elevenes formuleringsevne. Leseopplæring: Videreføring av arbeidet fra 7. klassetrinn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

1. klassesteget Innskolingsperioden: Elevane ven seg til skolesituasjonen. Orientering i klasserommet, skolen og skolegården. Innøving av gode arbeidsmåtar. Skape kontakt og tryggleik. Læraren gjer observasjonar om kor mogne elevane er, om ordforråd, kjennskap til bokstavar 0.1. Leseførebuing: Frigjering gjennom leik, song, rørsle, forming, skaping og samtale om opplevingar frå barna si eiga verd - heime, ute og på skolen. Sansetrening …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

a. Heimstadlære › LÆREMIDDEL

At læraren fortel og samtalar med elevane må ha brei plass i undervisninga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Både improviserte samtalar og førebudde diskusjonar må få plass i norsktimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

I norsk bør ein velje lesestoff som i innhald grensar opp til og utdjupar emne som blir behandla i samfunnsfag. Dette gjeld både fagleg stoff og skjønnlitteratur.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… anna illustrasjonsmateriale. Samtalar om eller referat frå filmar, filmsløyfer, biletband, slides, radio- og fjernsynsprogram. Å gjere greie for innhaldet i tekst ein har høyrt eller lese. Å gjere greie for resultatet av gruppearbeid. Enkle talar, t.d. velkomst- og takketalar. Elevforedrag. Diskusjonar, innleiing til diskusjonar, møteteknikk. Ein bør sjå dette i samanheng med samarbeid i skolen, og prøve å gje elevane …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det kan komme heile klassen til gode at elevane vel ulik litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Derfor bør alltid høgre handa veljast som skrivehand når dette fell naturleg for eleven.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Heilt frå første skoleåret bør læraren oppmuntre elevane til å lese på eiga hand.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing) . Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Historiebøkene gir opplysninger om hvordan havet har vært nyttet som kommunika-

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › GEOGRAFI

Ein må gå inn for å skape ei fordomsfri holdning til folk med annan religion, annan hudfarge, anna samfunnsoppfatning og andre skikkar enn hos oss.