Ferdigheter og arbeidsmåter

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

På høgare klassesteg bør musikkhistorisk stoff kunne integrerast med historieundervisninga elles.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

Heimstadlære og andre fag Det stoffet elevane arbeider med i dette faget, bør i stor mon brukast i dei andre faga og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Norsk og andre fag I heile grunnskolen bør det vere nær samanheng mellom norsk og andre fag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

I forbindelse med de kirkelige høytider vil mye stoff passe i begge fag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Gjennom stoff som blir gjennomgått i samfunnsfaga, kan elevane få inspirasjon til oppgåver i formingstimane.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Her bør desse fagområda mest mogeleg utgjere ein heilskap.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoff og leseøving som i tidlegare skoleår. Vidaregåande øvingar i — skjønnlesing : Foredrag, bruk av manuskript. Frasering, kvilepausar, stemmedynamikk, artikulasjon. Rett uttale av framandord.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Evne til å bruke morsmålet munnleg er eit vilkår for å kunne uttrykkje tankar og opplevingar i skriftleg form.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Øvinga kan like gjerne gå føre seg i lufta, på tavla eller på eit stort papirark som i skrivebøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Læraren må hjelpe kvar elev til å fa bokstavane så tydelege og pene som mogeleg ved å korrigere forma, forholdet mellom over-, under- og midtleddet og hallinga.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Handa som ikkje skriv, held papiret og styrer det sakte oppover etter som det blir skrive på det nedover sida.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Skriftstørrelsen bør være hensiktsmessig i forhold til funksjon og skriveredskap.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må derfor stimulerast til sjølv å gjere seg kjende med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet hentar ein frå lesehefte og annan skjønnlitteratur, poesi og prosa. I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i ulike former : Stillelesing med kontrolloppgaver. Studielesing (djup- og skumlesing). Opplevingslesing. Skjønnlesing med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

… langsom, konsentrert lesning eller hurtig lesning, alt etter hva og hvorfor vi leser. En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet. Stillelesning kan være underholdningslesning og studielesning. En trener videre på teknikker; skumlesning og dybdelesning, notatteknikk. Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving. Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe. …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Elevane må fa øving i både stillelesing og høgtlesing og fa hjelp til å bli klar over at kvar av dei to leseformene har sin eigen teknikk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En skal ikke stille det krav at alle elever skal kunne lese høyt for en stor gruppe på dette trinn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Studielesing - informasjons lesing vil seie aktiv læring gjennom lesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Til informasjonslesing nyttar ein tidsskrift, dags- og vekepresse, leksika og andre oppslagsbøker og ulike emnehefte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Innføring i situasjonsstil kan elevane få i skriftleg form og.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- lage spørsmål og svar

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder. Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighetsvurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen). Lesestoff og oppgaver differensieres etter elevenes muligheter.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

… oppgåvetypar frå tidlegare skoleår. Dessutan nye arbeidsmåtar: — rundebordskonferanse intervju planleggje, leie, vere med i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og biletstudium, ekskursjonar samle opplysningar, finne fakta, notere reiseskildringar, dagbok finne og notere nøkkelord til ei forteljing, fortelje på nytt med hjelp av nøkkelorda lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innhaldsliste og register) enkel rubrisering …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

100 # Sjølvlaga artiklar og kronikkar. Leseøving som i tidlegare skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynsvurdering. Halde innleiing til diskusjon. Halde førebudde diskusjonsinnlegg. Sakleg debatt (dialogforma). Lesestoff og oppgåver blir differensierte etter kva elevane kan makte.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- referat — samandrag

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Ein les seint og grundig for å forstå og hugse innhaldet og kanskje gjere greie for det skriftleg eller munnleg.

MÅL

… ansvar for seg sjølv, — å vekkje til ansvar, omsorg og respekt for medmenneske og elles alt som lever, — å hjelpe eleven til ei positiv og aktiv innstilling til dei oppgåvene han vil møte i heim, skole og samfunn, — å fremje skjønet for dei verdiar vår kulturarv representerer i dag og i framtida, — å vekkje interesse og …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

I samband med emneoppgåver i orienteringsfaget/heimstadlære hentar ein lesestoffet frå emnehefte, oppslagsbøker og fagbøker.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

… ordområde og syntaks. Nye emner: — æ-lyden foran to konsonanter — fonetisk assimilasjon ved -gt, -vt, -gs — spesielle bøyningsformer (substantiv, verb, adjektiv, adverb) — da/når — bisetningen — komma, kolon — ordrett tale Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Dei må fa trening i å ordleggje seg, leie ein diskusjon, styre ei avrøysting og syte for at ei sak blir skikkeleg drøfta.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Her bør han ta omsyn til om det er råd å koordinere lærestoffet i samfunnsfaga med andre fag. Dette gjeld særleg koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære.

a. Heimstadlære › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… småting. Hos ein flyttsamefamilie: Klede, utstyr i heimen. Buplass, sommar og vinter. Reinen, reinflokken, gjeting, flytting. Arbeidet til mor, far, barna. Kva får vi av reinen? (Sjå også planen for orienteringsfaget, 2. klassesteget.) Vinter i skogen: Gran, furu, einer, bjørk, selje, osp. Fuglar og pattedyr som finst på staden. Vernefarge. Vinterdvale. Tømmerdrift: Blinking, felling, merking, transport. Reiskapar og maskinar. Skogplanting. …

LÆRESTOFF

I undervisningsopplegga må ord, uttrykk og grammatiske mønster høve inn i ein tilpassa plan og med ein progresjon som er i samsvar med faglege og pedagogiske omsyn.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

Nye emner: — kj-lyden — sj-lyden — j -lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

… mellom kjønna, A B C og lesebøker for småklassane må gje eit variert bilete av interesser, aktivitetar og miljøbakgrunn hos kvinner og menn, jenter og gutar. Litteraturutval må tilgodesjå interessene til båe kjønna. Det er vel knapt noko fagområde som betre enn høvelege litterære tekster gjer det mogeleg å kome inn på tilhøve mellom kjønna på ein naturleg måte. Både …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Det bør legges stor vekt på kritisk lesning og vurdering av innholdet i lærebøker, dagsog ukepresse og andre publikasjoner og trykksaker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Siden bør lærerens personlige skrift i skolen være bundet av de normer som gjelder for elevene.

Ung: Foreldre og barn før og nå. Behov og forbruk hos de unge. Ungdomskultur. Ungdomsproblemer. Generasjonsmotsetninger. Generasjonsmotsetninger i samiske hjem forårsaket av fornorskingen av de

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP

Bak alt som er annerledes, i ytre forhold, i utseende, og i tro og tenkemåte, må elevene lære å forstå at det skjuler seg mennesker som dem sélv.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Språklære:

klassesteget Taleopplæring: Samtale om aktuelle hendingar, diskusjonar, møteteknikk, telefonering, referat, elev-foredrag, intervju.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › ARBEIDSMÅTER

Hensikten er ikke i første rekke å presentere for elevene faglige opplysninger, fakta og resultater, men å la dem skaffe seg informasjon og forståelse mest mulig gjennom egne studier, eget arbeid og egne erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Denne øvingen bør skje i en naturlig sammenheng, i tilknytning til omgivelser, fortellinger, samtaler, dramatisk virksomhet, bilder, film, radio- og fjernsynsprogrammer.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Lærebokforfattere og lærere bør bevisst gå på jakt i faglitteratur og kildemateriale etter opplysninger om betydelige kvinner, og holde utkikk etter interessant kvinnestoff i dags- og tidsskriftpresse og i massemedia.

OG I OG PÅ HAVET

Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I førstninga bør læraren gje få og heller lette detaljoppgåver, og så auke mengd og vanskegrad etter kvart som lesedugleiken blir større.