Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 5. Oppgåvehefte og oppgåvekort med gode

6. Kvar elev bør ha ein lausbladperm så han kan samle arbeid og skriftprøver gjennom året og frå år til år.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Sjølv om ein må ta omsyn til det personlege tempoet hos elevane, bør ein frå 4. klassesteget av prøve å auke skrivefarten, men utan at dette fører til forsert og dårleg skrift.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør oppmuntrast til å ha god orden i alle skriftlege arbeid. Dei bør lære å setje opp særskilde oppgåver på ein tiltalande måte. Når det gjeld slike arbeid, bør dei velje bokstavar og skrivereiskapar som høver til teksten som skal skrivast.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Når sitjestillinga er rett, vil olbogen indikere høveleg bordhøgd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For en stor del av elevene er det heldig at de fra begynnelsen av lærer å skrive uten linjer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

For tidlege krav om skrivefart og for stor skrivemengd utan avbrot og kvilepausar vil skade handskrifta.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift

9. Vurdering av skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR

Til lykkjeskrift treng ein kulespisspenn, til stolpeskrift ein brei kantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- notat-teknikk — referat — samandrag

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Skoleåret bør likevel ta til med ei oppfrisking.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTAR

Slikt stoff kan vere utgangspunkt for interessevekkjande norskundervisning og lesetrening samtidig som det utfyller undervisninga i samfunnsfag.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTAR

På den måten kan all undervisning på dei lågaste klassestega bli eit samla heile med heimstadlæra som det sentrale og samanbindande faget.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Det er lett å se at mange emner i heimstadlære samtidig er naturlige emner i kristendomskunnskap.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

98 Ein tek fatt på bøker som er lette å lese.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Tidspunktet er avhengig av den skrivemotoriske utviklinga og av leseevna til elevane.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Av omsyn til dei elevane som har liten fantasi, vil det ofte vere nyttig å samtale om situasjonen.

OG I OG PÅ HAVET

Formålet er ikkje først og fremst å presentere elevane for faglege opplysningar, fakta og resultat, men å la dei skaffe seg informasjon og kunnskap mest mogeleg ved eige studium, eige arbeid og eigne røynsler.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Dei må frå første stund venjast til å leite etter innhaldet i det dei les.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane må etter kvart lære å lese ukjend tekst og.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Etter kvart som lesedugleiken aukar, får stillelesinga ein stadig breiare plass.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I alle tilfelle bør ein skifte mellom høgtlesing og stillelesing og mellom lesing på skolen og heime.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det er ikke nok at de oppnår teknisk leseferdighet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Gruppevis og kvar for seg må derfor elevane få arbeide med ulike utval av litteratur.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

I mange høve er det rett nok naudsynt med kunnskap av ymse slag for å få full glede av eit diktverk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 3. Lesing

Det må vere spelerom for samtale, leik, dramatisk verksemd og andre samarbeidsformer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Etter kvart må krava til rettskriving og korrekt språkbruk få større vekt for alle former for skriftleg framstelling, men dei formelle krava må ikkje øydeleggje skrivegleda til elevane.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Ved val av skriftlege oppgåver bør læraren ta omsyn til individuelle skilnader hos elevane.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

I den skriftlege opplæringa må ein ikkje i byrjinga setje så strenge formelle krav at elevane far inntrykk av at rettskriving og teiknsetjing er det viktigaste ved skriftleg framstelling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

108 Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn › Skriftlige øvinger

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på. Spørsmål fra lest eller hørt tekst. Debattinnlegg — meningsytringer. Fortellinger. Intervju. Rapporter. Klasseavis. Fortellende stiler. Enkle skildrende stiler. Bildebeskrivelser og fortellinger på grunnlag av bilder. Personlige brev. Dagbøker og reisebrev. Utfylling av blanketter. Fritt valgte emner som gruppearbeid og individuelt arbeid. Litteratur: Tekster …

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære :

- fullføre ei forteljing

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › Lesing:

Høgt- og stillelesing. Tydeleg uttale. Naturleg tonefall. God røystbruk. Å forstå skiljeteikn. Rollelesing. Improvisasjon og dramatisering. Skriving: Ord. Fri skriftleg framstelling. Øving i å skrive rett dei orda elevane har bruk for. 4.-6. klassesteget Taleopplæring: Fri forteljing. Samtalar. Forteljing med hjelp av notat. Øving i å bruke språket i sosiale situasjonar. Leseopplæring: Innøving av leseteknikkar. Sidemålslesing.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTAR › 4. Skriftleg bruk av språket

Dei formelle krava aukar opp gjennom klassestega, men kravet om rett skrivemåte må ikkje på noko steg få øydeleggje skrivegleda.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- bruk av tabellar, katalogar, register, statistikk og grafisk framstelling

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Elevene må på et tidlig tidspunkt læres til å bruke ordliste slik at de kan få rask og effektiv hjelp av den.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

- lage forteljing på oppgjevne nøkkelord

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Taleopplæring: Dei oppgåvetypane som er oppførte for 7. klassesteget, kan nyttast på 8. klassesteget og.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Lesing:

Lesestoffet blir i stor mon knytt til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllande litteratur i tillegg til lesehefte. Klassebibliotek, motiverande lesestoff av ulik vanskegrad. Leseøving i ulike former: Stillelesing med oppgåver frå innhaldet. Enkle vurderingsoppgaver i samband med lesestoff og framføring. Høgtlesing og skjønnlesing i samband med skodespel, regler og rim. Sterkare vekt på artikulasjon. Særleg bør ein arbeide med uttalen av …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av språket

Viktig er det også at elevene vennes til selv å kontrollere og rette sine egne skriftlige arbeider.

d. Orienteringsfaget 1.-6. klassetrinn › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

… framstilling av temperatur, nedbør 0.1. i et begrenset tidsrom. Aret. Årstidene. Mørketid. Midnattsol. Klokka. Dag, døgn, uke, måned, kvartal, år. Samfunnet: Verden er så stor, så stor. FN-dagen. Barn i andre land. Miljøvett i forbindelse med Trafikk (til lands). Sjø/båt/bading. Naturen. Fjellet. Hus. De som hjelper oss. Postmann. Bussjåfør, konduktør, ferjemann 0.1. Politimann. Brannmann. Feier. Før og nå. Samtaler om …

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På høyere klassetrinn bør musikkhistorisk stoff kunne integreres med historieundervisningen ellers.

OG I OG PÅ HAVET

Det er såleis viktig å trene elevane i å bruke morsmålet munnleg og skriftleg, slik at dei kan lese og oppfatte innhaldet i ein tekst, finne fram til fakta og opplysningar i tilgjengelege kjelder, bruke register og innhaldslister, formulere spørsmål og lage oppgåver, lage korte skriftlege samandrag, gjere munnleg greie for ein tekst ved hjelp av nøkkelord 0.1.

God røystbruk.

ARBEIDSMÅTAR

Elevane bør også oppmuntrast til fri lesing på eiga hand.

VURDERING

Prøvene kan vere diagnostiske for å måle resultatet av sjølve undervisninga som eit korrektiv til vidare arbeid.