Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet knyttes i stor utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

De må fra første stund vennes til å søke etter innholdet i det de leser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Når elevene begynner å lese selv, må litteraturopplæringen være slik at den gir veiledning og stimulerer til videre lesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Å skrive bokstaver og ord bør være et ledd i den første leseundervisning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning innrettes videre mot skjønnlesning og litterær oppleving.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Etter hvert som leseferdigheten øker, får stillelesning en stadig bredere plass.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling ved hjelp av notater. Øving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Innøving av leseteknikker. Sidemålslesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Opplæringen må først og fremst sikte mot å utvikle elevenes elementære ferdighet i skriftlig framstilling med tanke på dagliglivets behov.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De skal ut fra sine forutsetninger øves opp til å gi uttrykk for tanker, opplevelser og erfaringer.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Noen elever har en rik fantasi og stor evne til å uttrykke seg, mens andre ikke synes å ha noe å skrive om.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Elevene forteller først om de assosiasjoner de får i forbindelse med helt avgrensede opplevelser, f.eks. skoleklokka ringer, sykkelen punkterer 0.1.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Under samtalen kan læreren merke seg elevinteresser, ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… klær, penger, fritid, lek, skolegang, kommunikasjoner, arbeidsforhold. Eldre mennesker på besøk. Utstilling av gamle ting og bilder i klasserommet. Intervju. Verdensrom og værlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Tåke. Skyer. Lyn og torden. Vind. Vannets kretsløp. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer fra fjerne land. Fremmede planter og dyr. FN. UNICEF. UNESCO. Musikk, eventyr, sagn fra andre land.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › MÅL

… kjennskap til sine muligheter, å anspore til ansvar, omsorg og respekt for medmennesker og ellers alt som lever, — å hjelpe eleven til en positiv og aktiv innstilling til de oppgaver den enkelte vil bli stilt overfor i hjem, skole og samfunn, — å fremme forståelsen for de verdier vår kulturarv representerer i dagens og framtidens samfunn, — å vekke …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Oving i å lytte og se må derfor fra første stund inngå som en viktig del av morsmålopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Skrivebevegelsen fra venstre til høyre har til forutsetning skrivning med høyre hånd.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

6. Hver elev bør ha en løsbladperm for å kunne samle arbeider og skriftprøver gjennom året og fra år til år.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Den videre skriveundervisning Når grunnskriften er godt innøvd, kan læreren la elevene øve seg i å øke og minske skriftstørrelsen til bruk for spesielle formål, f. eks. stor skrift til overskrifter og til adresser på pakker og liten skrift til utfylling av skjemaer, postanvisninger og liknende.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter hvert prøver en å finne fram til en størrelse på bokstavene som faller naturlig for hver enkelt elev. Skrivebokstaver og sammenhengende skrift læres siden. Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet. I tredje skoleår regner en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i de grunnformene som elevene har lært i sitt første skoleår, kan de ved å endre bokstavenes høyde, bredde og tykkelse og ved hjelp av forskjellige penner skape egnede bokstavformer til diplomer og plakater.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

… fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

De bør lære å sette opp spesielle oppgaver på en tiltalende måte.

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 1.-3. Klassetrinn › Lesning:

Høyt- og stillelesning. Klar uttale. Naturlig betoning. God stemmebruk. Forståelse av skilletegn. Rollelesning. Improvisasjoner og dramatisering. Skrivning: Ord. Fri skriftlig framstilling. Øving i å skrive riktig de ordene elevene har bruk for.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver. I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder. Beskrivelser og detaljskildringer med sakkunnskap som bakgrunnsstoff. Fortellinger med stoff fra fantasien og fra virkelighetens verden. Oppgaver i tilknytning til bilder. Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en …

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

95 En legger vekt på øvinger som er tilpasset de enkelte elevers behov og modenhet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved valg av skriftlige oppgaver bør læreren ta hensyn til de individuelle forskjeller hos elevene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Andre elever kan ha visse motoriske utviklingshemninger, og læreren må da gi ekstra oppmuntring og hjelp under skriveøvingen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg gjeldende. De må få trening i å ordlegge seg, lede en diskusjon, styre en votering og sørge for at en sak blir skikkelig belyst. Leseopplæring: Øvinger i forskjellige leseteknikker. Høytlesning og stillelesning. Lyrikklesning. Replikkforming. Sidemålslesning. Lesning av svensk og dansk

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… eller bygda: Hjemstedet i hovedtrekk, eventuelt geografiske begreper som elv, innsjø, dal, øy, skog, fjell. Veier, hovedgater. Tegning. Viktige bygninger og institusjoner: Skole. Kirke. Sykehus. Brannstasjon. Samfunnshus. Bank. Ekskursjoner. Intervjuer. Boligforhold: Boliger av forskjellig type. Vann og kloakk. Lys og varme. Orden og reinslighet. Renovasjon. Hustegninger. Innredningsoppgaver. Møbler og innbo. Gjøre det hyggelig hjemme. Rydde, re senger, vaske opp. Natur …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På alle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive taleopplæring på.

d. Orienteringsfaget 1.-6. skoleår › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid.

Storklasser. «Åpne skoler». Diskusjoner. Ekskursjoner. Elevforsøk. Planter og dyr på hjemstedet Vi undersøker og utnytter det nære miljø. Planlegge — gå på tur. Innsamling og bruk av materiale : bær, frukt, sopp. Planter, fisk, skjell, steiner. Skogen, produksjon — foredling. I parken. I skolehagen. På stranda. På garden. Solsystemet Ut i rommet. Hva stjernehimmelen forteller. Romfart. Legemers tiltrekningskraft. Raketter — …

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

I enhver kommune bør det være en lokalhistorie tilrettelagt for bruk i skolen.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger — lage lister etter bestemt system (alfabet, antall, art, størrelse osv.) — utviding av ordforråd : fremmedord, ordforklaring

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Likeså vil heimstadlære i mange tilfeller gi ideer til kroppsøving.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Selv om lærestoffet er ført opp hver for seg i geografi, historie og samfunnskunnskap, bør det i størst mulig utstrekning behandles som en helhet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele klassen. En bør oppfordre dem til å fortelle om sine egne opplevelser og erfaringer og legge fram sine meninger i forskjellige spørsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De elever som ønsker det, bør få bruke huskelapp med stikkord.

Når lesningen skal danne grunnlag for arbeidsoppgaver, bør lærer og elev i størst mulig utstrekning i fellesskap komme fram til de spørsmål og oppgaver som