Ferdigheter og arbeidsmåter

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

En begrunner kort hvorfor spesielle arbeidsmåter er hensiktsmessige.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Elevene bør etter hvert vennes til å planlegge sitt eget arbeid over et lengre tidsrom.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

Lesestoffet hentes fra lesehefter og annen skjønnlitteratur, poesi og prosa. I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med kontrolloppgaver. Studielesning (dybde- og skumlesning). Opplevelseslesning. Skjønnlesning med øving i språkrytme, artikulasjon og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Den første leseundervisning skal gi trygghet i et aksepterende miljø, der alle prestasjonsnivåer blir godtatt, og uriktig utførelse av oppgavene ikke blir framhevet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Slike leseøvinger bør gå inn som en del av skriveundervisningen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Dersom elevene støter på ord de ikke forstår, vil det gå ut over både leseforståelse og lesefart.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Progresjonen i den første leseundervisning må være langsom, så også de aktiviteter som indirekte er med og hjelper fram leseprosessen, kan bli tatt vare på.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… bokstavbrikker, lesespill, lesekort og annet materiell. Lettleste bøker tas i bruk. Begynnende øving i stillelesning med kontroll av at innholdet er forstått. Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd. Tegne og skrive bokstaver og ord i forbindelse med lyd- og leseinnlæringen. Avskrifter, utenatavskrifter og små diktater. Utfyllingsoppgaver. Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære. Små gruppearbeid.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › HISTORIE

Historisk stoff fra andre verdensdeler må ikke ses utelukkende fra europeisk synsvinkel.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden som ikke skriver, holdes på papiret og styrer det langsomt oppover etter som det blir skrevet på det nedover siden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For noen kan det være vanskelig å velge en bestemt hånd.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Hånden og en del av underarmen skal hvile ledig på bordplaten med lillefingersiden ned.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

Når grunnformene er godt innlært, vil de fleste elevene ha interesse av å få kjennskap til andre skrifttyper og til skriftens historie for å ha bedre grunnlag for å vurdere og utvikle sin egen skrift.

Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER

Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

For elever som skriver med venstre hånd, kan det være en fordel å legge arket slik at det heller til høyre.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 10. Skrift til ulike formål

1 1 . Lese andres skrift

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

I tvilstilfeller må læreren observere vedkommende elev nøye og søke råd hos de foresatte og skolepsykolog før eleven blir oppmuntret til å bruke en bestemt hånd.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

I norsk bør en velge lesestoff som i innhold grenser opp til og utdyper emner som behandles i samfunnsfag.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Koordinering av undervisningen i samfunnsfag og musikk lar seg også organisere.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Fra geografien kan vi hente opplysninger om energikildene på jorda.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Ofte er deler av lærestoffet i ett av samfunnsfagene mer beslektet og nærmere knyttet til fag utenfor denne faggruppen enn til lærestoff i de andre samfunnsfagene.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

Mellom samfunnsfag og andre fag vil det også være store muligheter for koordinering av lærestoff og arbeidsoppgaver.

a. Heimstadlære › ARBEIDSMÅTER

Med utgangspunkt i heimstadlæren vil det således være mange muligheter for å føre ulike aktivitetsformer sammen til et hele.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Om et diktverk bør leses stille eller høyt — og av hvem — må være avhengig av verkets art.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Det bør finnes ulike hefter som behandler de samme emner, men som stiller forskjellige krav til leseferdighet og språklige forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Det er ikke minst viktig at de best utrustede får slik hjelp og utfordring at lesningen svarer til deres forutsetninger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:

Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Oppgavetyper.

Svare på spørsmål fra lest eller hørt tekst. Studier av talt eller trykt tekst. Replikkforming gjennom enkel dramatisk virksomhet. Oversettelse. Enkel fri forming. Ordforklaringer. Fortelling til bilder Forskjellige typer av referater. Språkhistorie: Hovedtrekkene i norsk språkhistorie.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

De skriftlige arbeider må ikke på noe klassetrinn være begrenset til løsrevne ferdig formulerte stiloppgaver.

Referat, sammenhengende og punktvis, både fra tekster og fra møter og begivenheter elevene har vært med på.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Skriftlig opplæring må ikke betraktes isolert, men ses som en del av hele morsmålsopplæringen.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

En må legge vekt på oppøving av tale, stemme og intonasjon.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler.

Norsk m/skriftforming › MÅL

Undervisningen i norsk skal ta sikte på — å utvikle elevenes evne til å bruke sitt morsmål i tale og skrift, — å utvide elevenes kjennskap til norsk språk, bokmål og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

… eller til aktuelle hendinger som de er opptatt av. En kan også få i gang samtale om felles opplevelser ved studium av tekster, bilder eller direkte iakttakelser. Dette kan skje på alle klassetrinn. Under samtalen kan læreren merke seg elevinteresser, ordforråd, stemmebruk, artikulasjonsevne og eventuelle talefeil. Elevene bør etter hvert få trening i å opptre for grupper eller for hele …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På alle klassetrinn vil naturlig og fri samtale være en god måte å drive taleopplæring på.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

På begynnertrinnet må en øve mye på å bruke stemmen rett.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

På de laveste klassetrinn skal en være varsom med å rette elevenes frie skriftlige arbeider.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Retting av skriftlige arbeider må tilpasses elevenes alder og nivå.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Lesning:

I forbindelse med emneoppgaver i orienteringsfaget/heimstadlære hentes lesestoffet fra emnehefter, oppslagsbøker og fagbøker.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Når læreren skriver på tavla eller i elevenes bøker, må han forsøke å bruke en klar, kultivert skrift.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF › SAMFUNNSKUNNSKAP.

Skolen må gradvis utvide elevenes perspektiv når det gjelder deres samfunnssyn, slik at de føler ansvar for de oppgavene de skal være med på å løse i de forskjellige gruppedannelser.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Oppgavene kan være å gi referater, lage spørsmål, finne opplysninger i oppslagsverk, finne ordforklaringer, gi en karakteristikk av personer, vurdere et saksforhold, diskutere et problem, dramatisere et stoff osv.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

At de derved får høve til å dele sitt umiddelbare inntrykk med andre, kan bety mye for det videre arbeid med stoffet.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne. Lage sak-ordpensum.