Ferdigheter og arbeidsmåter

En går nå noe videre i læringspsykologi.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Det kan i enkelte klasser også være naturlig og/eller nødvendig med en videreføring.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av ordforråd: samle ord til oppgitt emne.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

… til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever god disposisjon, korrekt …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Fortellinger.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:

Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Den må særlig få bred plass i de første skoleårene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

… Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Ved den skriftlige opplæringen må det ikke tidlig stilles så strenge formelle krav at elevene får inntrykk av at rettskrivning og tegnsetting er det viktigste ved en skriftlig framstilling.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Både for øye og hånd må retningsbevegelsen venstre-høyre øves inn, og likeså den tilbakegående bevegelsen til ny linje.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

Da vil skrivningen foregå ved at underarmen føres i bue ut fra albuleddet, mens underarmen ved lodrett skrift parallellforskyves.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene bør derfor få mye trening i sammenbinding som lyd- og lyttelek.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Ikkelydrette ord øver en som ordbilder for å fremme flytende lesning og sikker rettskrivning.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

Norsk m/skriftforming › MÅL

… og nynorsk, og lære elevene å bli glad i morsmålet sitt, — å ta vare på og styrke elevenes leselyst og utvikle deres evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, slik at de også siden vil være glad i god litteratur, — å øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Når en lyd er godt innlært, kan en gjøre lydinntrykket skarpere ved å sammenlikne lyden med andre lyder.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Elevene må derfor stimuleres til selv å gjøre seg kjent med nye ord og uttrykk.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Bokstavene formes med ledige bevegelser i stort format, og assosieres stadig med lyden gjennom å sies og skrives.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Metoden kan gjøre elevene usikre og oppfordre til gjetting.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Gjennom et rikholdig tilbud av morskapsbøker, etter hvert med økende vekt på kvalitetslitteratur, vil denne siden av leseopplæringen være et viktig korrektiv til den mer nyttebetonte studielesning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Diktningen står i en særstilling innenfor den litteratur som elevene skal lese.

a. Heimstadlære › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Da våre besteforeldre var barn: Forholdene på deres tid. Mat, klær, penger, fritid, lek, skolegang, kommunikasjoner, arbeidsforhold. Eldre mennesker på besøk. Utstilling av gamle ting og bilder i klasserommet. Intervju. Verdensrom og værlag: Sola og årstidene. Månen. Stjerner. Nedbør. Tåke. Skyer. Lyn og torden. Vind. Vannets kretsløp. Fjerne land: Barn under andre himmelstrøk. Varer fra fjerne land. Fremmede planter og …

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Hvis læreren skal vekke elevenes interesse for god og klar personlig uttrykksform, må han selv gå foran med et godt eksempel.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

Diagnostiserende prøver vil kunne hjelpe læreren til å få kjennskap til de enkelte elevers standpunkt og eventuelle spesielle vanskeligheter.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Innlæring av kunnskaper og ferdigheter er et viktig område av faget, og vurderingen vil naturlig nok bli preget av dette.

Norsk m/skriftforming › VURDERING

Orden og oppsetting må inngå i vurderingen, likeså avsetting av marg, oppdeling i avsnitt, overskrifter, understrekinger, rettinger av feilskrevne ord, illustrasjoner, skisser og dekorative elementer.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Norsklæreren kan med fordel hjelpe elevene med arbeidsformen og med oppbygging av oppgaven, mens læreren i orienteringsfag kan være behjelpelig med å skaffe fagstoff.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Oppgaver kan gis i fellesskap av lærer i orienteringsfag og lærer i norsk.

b. Samfunnsfag › ARBEIDSMÅTER

På ungdomstrinnet bør faglæreren i norsk samarbeide med den læreren som har samfunnsfag i samme klasse.

b. Samfunnsfag › LÆRESTOFF

Dette gjelder i særlig grad koordinering med norskfaget.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Noen elever vil velge bevegelsesuttrykk, men ordet kan komme naturlig også under disse improvisasjonene.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

Den kan være meget velegnet til å fremme samarbeidet mellom elevene, skape trygghet og selvtillit hos elever med hemninger og engasjere og aktivisere elever med tilpasningsvansker.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

disse sidene ved leseferdigheten : Leseforståelse. Med leseforståelse mener en evnen til å gripe hovedtanken i en lest tekst, til å trekke slutninger og merke seg eksempler og detaljer og til å vurdere det leste.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Barn med sein språkutvikling, lite ordforråd og dårlig uttale, bør få spesielle treningstimer i tillegg til vanlig undervisning.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › grammatikk.

Det er nødvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Men det som først og fremst må være avgjørende for både undervisningens omfang og emnevalg, er hensynet til at den skal fremme elevenes ferdighet i å bruke sitt morsmål.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER

En del elever til trenge ekstra hjelp for å kunne mestre de grunnleggende skrivebevegelser.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Lesning:

… utstrekning til orienteringsfaget/heimstadlære. Bruk av utfyllende litteratur i tillegg til lesehefter. Klassebibliotek, motiverende lesestoff i forskjellig vanskegrad. Leseøving i forskjellige former: Stillelesning med oppgaver fra innholdet. Enkle vurderingsoppgaver i forbindelse med lesestoff og framføring. Høytlesning og skjønnlesning i forbindelse med skuespill, regler og rim. Sterkere vekt på artikulasjon. Særlig bør det arbeides med uttalen av s, r, sj-lyden og kj-lyden.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Muntlig bruk av språket

De bør få lage intervjuer, både med hverandre og med utenforstående.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Like viktig er det at elevenes vurderingsevne blir styrket, så de blir vant til å skille de forskjellige inntrykk fra hverandre og kritisk vurderer informasjon, inntrykk og påvirkninger.

Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › lesning.

Helt fra første skoleår bør læreren oppmuntre elevene til å lese på egen hånd.

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

… referat fra filmer, filmsløyfer, bildeband, slides, radio- og fjernsynsprogrammer. Redegjøring for innholdet i hørt eller lest tekst. Redegjøring for resultat av gruppearbeid. Enkle taler, for eksempel velkomst- og takketaler. Elevforedrag. Diskusjoner, innledning til diskusjoner, møteteknikk. En bør se dette i forbindelse med samvirke i skolen, og prøve å gi elevene det formelle grunnlag for at de skal kunne gjøre seg …

Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF

I norsktimene skal elevene utdype sitt kjennskap til morsmålet og utvikle sin ferdighet i det, samtidig som de skal få oppleve gleden ved å møte god litteratur. Elevene skal lære å gi uttrykk for sine tanker, meninger og følelser, muntlig og skriftlig, i klar, logisk og riktig språkbruk. Norskopplæringen kan deles i følgende hovedemner: 1 . Lytte og se

Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Lesning:

Høytlesning bør være forberedt, og framføres for klasse eller gruppe.