Ferdigheter og arbeidsmåter

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvisning til.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… bindet bør gi ca. 100 s. svensk og ca. 100 s. dansk lesning, vesentlig moderne litteratur om ungdom i de to land. Enkle dikt bør være med. Det må gis fyldige ordforklaringer. Arbeidshefter til lesebøkene. Til lesebøkene bør det være arbeidsbøker med spørsmålsserier til bruk ved stillelesning av utvalgte stykker. Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind. Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet. Bindet utstyres med merknader og enkle arbeidsoppgaver. 2. Ungdom og samfunn. Dette bindet bør i alt vesentlig inneholde enkelt saklig orienterende stoff om arbeidsliv og samfunnsliv, med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og …

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Det vil være heldig om én gruppe om gangen sitter for seg selv på en lesestue eller et bibliotek i en eller flere norsktimer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

Samfunnsfag. › VII. Plan for 7. skoleår. › Geografi (2 t.).

i. Rase-spørsmål (med aktuelle eksempler), med tilfang fra koloni - politikk, i historie; de fargede folkeslag, i geografi.

Samfunnsfag. › IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Når det gjelder kunsthistorie, vil det være ønskelig å få 1 stand samarbeid med tegnelæreren, slik at stilarter kan bli gjennomgått ved elevtegninger.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Læreren kan f. eks. hente stiloppgaver fra det stoffet som blir gjennomgått i samfunnsfagene, vise hvordan skjønnlitteraturen forteller om liv og tankegang i gamle dager, finne emner til elevforedrag og klassediskusjoner — og i det hele nytte oppgaver og arbeidsmåter som kan utvide kunnskapene i samfunnsfag samtidig som det gir øving i å bruke morsmålet.

V. Plan 2. › Lesning.

I lesning må en legge særlig vekt på å utvikle elevenes evne til stillelesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

De skal videre få øving i å skrive enkle forretningsbrev, søknader, annonser o. 1.

Fortellende, skildrende eller enkel resonnerende stil.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Hver elev skal til slutt legge sitt arbeidsresultat fram for klassen i et kort foredrag eller en yrkesstil.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

Det er fortsatt ingen grunn til å «spesialtrene» elevene i løsning av bestemte oppgavetyper, men en varierer oppgavene som i det 8. året.

Større samlearbeider for hele klassen kan være å lage en årbok og en yrkesmappe.

III. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk › 5. Skriftlige øvinger

Etter Plan 3 bør en likevel legge sterkere vekt på formell øving i skriftlig norsk, og kravene til de skriftlige prestasjonene bør være større.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

… En gruppe lager et spesialnummer av klasseavisen om viktige hendinger, en næringsvei, en reise osv.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Men like viktig er det at de venner seg til å stille sentrale spørsmål til fagfolk, at de finner fram til museer og opplysningskontorer, at de får i stand utveksling av materiale med «vennskapsbyer», osv.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det viktigste er ikke verdien av de resultater elevene kan legge fram, men at de kan være med på en undersøking der egne synspunkter og personlig tiltak er avgjørende for resultatet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Resultatene kan legges fram som små arbeidshefter eller gi grunnlag for korte foredrag i klassen.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

… til fagfolk som kan intervjues. Læreren bør gjøre seg opp en mening om elevenes kunnskaper og fastsette karakter på grunnlag av følgende: 1. resultat i standpunktprøver. 2. muntlig eksaminasjon i klassen, bl. a. i forbindelse med repetisjon. 3. samtaler og diskusjoner i klassen. 4. elevenes foredrag. 5. elevenes arbeidsbok og særoppgave 6. elevenes deltaking ide ulike gruppearbeider og felles klassearbeider.

I. Mål.

De felles mål for arbeidet innen de tre fagområdene kan settes opp i følgende hovedpunkter: Undervisningen i samfunnsfagene skal: i. hjelpe elevene i deres personlige utvikling og almene livsorientering.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

13. Praktiske sosiale oppgaver som barna er eller kan være med på, f. eks. skolefrokost, tannrøkt, innsamlinger til veldedige formål, merkesalg o. likn.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål om sentrale kunnskaper innen de felter som er ført opp i planen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

(Inntil videre må en benytte de lærebøker som er godkjent for de tilsvarende trinn i folkeskolen, framhaldsskolen og realskolen.) B.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

Stoffet i lærebøkene skal i vesentlig grad tjene som arbeidsstoff.

I. Mål. › Generelle merknader.

Samtalen skal også hjelpe elevene til å utvide ordforrådet og utvikle evnen til å uttrykke seg klart og greit på morsmålet.

I. Mål. › Generelle merknader.

— Gjennom samtalene må læreren vesentlig ta sikte på å aktualisere stoffet og knytte det til elevenes egne erfaringer og tidligere innvunne kunnskaper.

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

IX. Plan for g. skoleår. › Samfunnskunnskap.

2. Bør alle mennesker tjene like mye? (Rundebordsdiskusjon.) 3.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv.

Leseplanen for samfunnsfagene forutsetter at de blir sett på som en helhet og at undervisningen legges opp med sikte på sammenheng mellom dem (Læreplan s. 159, 161).

I. Mål

60 2. å utvikle elevenes evne til å oppfatte og oppleve de estetiske og etiske verdier som rommes i diktning, og til å få faglig utbytte av framstillinger i sakprosa, 3.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

En samtaler om innhold og personer, og sammenlikner med bøker klassen har lest før.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En samtaler om det en leser, og søker å få elevene til å finne vesentlige trekk i miljø- og personskildringen.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

2. tidsskrifter for skoleungdom («Jorda rundt», «Samtidskunnskap» og illustrerte ukeblad med vekt på aktuelle hendinger).

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

En må prøve å hindre direkte avskrift ved å legge opp arbeidsformene slik at stoffet må hentes fra flere kilder, helst også ved intervju.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Elevene på den almen-praktiske linjen, grein for heimkunnskap, kan finne mye morsomt stoff om forskjellige matvare rs historie ved å lese gamle kokebøker og oppskriftsbøker, eller om barneoppdragelsens historie ved å lese barneskildinger fra gamle dager.

For elever som ønsker å bli vurdert etter kravene i Plan 1 eller 2 i 9-årig skole, må undervisningen legges slik at den dekker kravene

Når samfunnskunnskap får sitt timetall redusert, vil virkningen derfor bli merkbar også i historie, og en har vært nødt til å beskjære pensum i begge fagene.

IV. Plan 1.

66 Det må bli en vesentlig oppgave for norsklæreren så vidt mulig å føre alle elevene gjennom det samme pensum og forberede dem til de samme prøver i ferdigheter og kunnskaper som planen for kurset stiller opp.

Lærer og elever vil i dette kurset ha stor frihet i opplegget.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Fortsatt instruksjon i stillelesning, lekselesning, gruppearbeid og diskusjon er nødvendig.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Ellers må det være et hovedmål å venne elevene til kritisk vurdering av nyhetsstoffet og til immunitet for usaklig agitasjon ved å la dem oppdage feil i påstander i annonser, overskriftsredigering, tendensiøse referater osv.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Lag spørsmål til en «sosial postkasse» for praktiske problemer om hva en kan få tilskott til.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.