Ferdigheter og arbeidsmåter

I. Mål. › Generelle merknader.

Her må det samarbeides med norsk-læreren om møteteknikk og muntlig framføring.

II. Samfunnsfagene og andre fag.

Samfunnsfagene har også en rekke tilknytningspunkter til naturfagene.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig bør en passe på å nytte ut rasjonelt de frilesningshefter om samfunnsspørsmål som norsk-planen gir tilvising til.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Arbeidsoppgaver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgaver kunne romme geografiske momenter.

I. Mål. › Geografi. › 11. Samfunnsfagene og andre fag.

Særlig vil det ha nær tilknytning til samfunnsskunnskap når det gjelder slike områder som privat og offentlig økonomi, private rettsforhold, prisdannelse, budsjett-oppstilling, sparing o. likn.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

Ellers må en nytte ut det tilfang av historisk og geografisk art som de yrkesmerkte fagene representerer.

IV. Plan for 4. skoleår. › Geografi:

Så langt det er mulig, bør en forsøke å knytte geografien til stoffet i historie og naturfag.

Samfunnsfag. › X. Prøver og kunnskapskontroll.

Arbeidsoppgåver i geografi vil ofte kunne romme momenter av historisk eller kulturhistorisk innhold, og omvendt vil historiske og kulturhistoriske arbeidsoppgåver kunne romme geografiske momenter.

Samfunnsfag. › II. Samfunnsfagene og andre fag.

Men en bør også utnytte de mange tilknytningspunktene til andre fag.

Samfunnsfag. › I. Mål. › Generelle merknader.

— Utenom læreboka i geografi bør læreren også bruke de geografiske lesebøker som er tilgjengelige, og nytte ut stoffet i de norske lesebøkene som brukes i klassen.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

De episke elementer i læreboka bør stimulere lærere og elever til å dyrke fortelle-kunsten.

Samfunnsfag. › XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

I ungdomsskolen bør det være en lærebok i hvert av de tre samfunnsfagene.

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 75 sider.

1. diktat med innlagte problemer fra rettskrivningslære og tegnsettingslære,

4. to korte skolestiler med emne fra elevenes leseinteresser og fra deres yrkesønsker,

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Derfor skal elevene ha adgang til leksika og oppslagsbøker.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

uke til å gi kronikk om samtidshendinger, bygd på 1. utklipp av flere dagsaviser (av forskjellig politisk farge).

Samfunnsfag. › III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Elevene skal bruke leksika, oppslagsbøker, historiske og geografiske lesebøker og annen faglitteratur i sammenheng med de individuelle arbeidene og gruppearbeidene.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Samfunnskunnskap.

Planlegg et intervju om ungdomskriminalitet med a) en politimann, b) en dommer, c) en fengselsmann.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Spørsmålene må være utarbeidd slik at de retter elevenes oppmerksomhet mot hoveddrag i stykket, mot spesielle karakterdrag ved personene, mot stemnings - skapende elementer, mot kunstneriske virkemidler, osv., mot verdifulle opplysninger og interessante detaljer.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

79 Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

I tillegg til dette skal elevene lese ca. ioo sider sakprosa hvor stoffet er hentet fra ulike sider av yrkeslivet.

Klassen bør ikke få det inntrykk at den er under noen pensumtvang når det gjelder lesning.

3. leseprøve, med stille lesning og svar på stensilerte spørsmål til teksten,

Det skulle ikke være nødvendig å arbeide med en vanlig skolegrammatikk; bare den elevgruppe som eventuelt arbeider med tysk, trenger det, og da må arbeidet

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Gruppearbeid.

Emner for gruppearbeid kan en finne ved samarbeid med lærerne i orienteringsfag, eller en kan knytte dem til stedets næringsliv, elevenes yrkesønsker, deres hobbier og fritidsbeskjeftigelse.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Eks. på gruppearbeider: billedmontasjer, billedkarter, relieffkart i plastisk masse, oppsetting av enkle grafiske framstillinger og tabeller.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver elev kan føre en arbeidsbok, som bl. a. omfatter systematiske samlinger av utklipp om bestemte samfunnsspørsmål som vedkommende elev har påtatt seg å lage en utgreiing om.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

Elevgrupper får så i oppdrag å samle stoff til å sette emnet i historisk og geografisk sammenheng.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stille lesning.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til en flytende og naturlig høytlesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Læreren leser noen kapitler høyt, og ellers veksler en mellom forberedt høytlesning og stillelesning.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skriver noen oppgaver der de må redegjøre for et problem de har undersøkt ved samtaler, i bøker eller ved egne systematiske iakttakinger.

V. Plan 2. › Skriftlige øvinger.

— Enkel korrespondanse, søknadsskrivning, skjemautfylling o. 1. bør få noe større plass etter denne planen enn etter de to øvrige.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

… stil med emne fra en av hovednæringene. De kan da få høve til å bruke hjelpebøker og oppslagsbøker under skrivningen. — Dessuten bør hver elev i løpet av skoleåret holde et kort foredrag med emne fra næringslivet. Foredraget bør behandles som et skriftlig arbeid. Av andre skriftlige øvinger kan en legge noe vekt på skrivning av brev eller enkle brevformularer.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En kan også velge frilesningshefter om yrke og arbeidsliv, og elevene redegjør på samme måte for klassen.

I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › Geografi.

Fortell om et «adopsjonsskip» og dets seilinger 2. Fortell om en stor by eller en turist-attraksjon du har besøkt 3.

IV. Plan 1.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger : samtale om lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgåver innenfor spesielle områder, f.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

… på vansker. Etter hvert går klassen over til mer verdifull litteratur i leseboka. Enkle dikt, både episke og lyriske, bør komme med, og gjerne læres utenat. En veksler mellom forberedt høytlesning og stillelesning. Læreren rettleier ved høytlesning og gir forsiktig kritikk; ved stillelesning gis kontrollspørsmål. Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene …

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

I. Mål. › Generelle merknader.

I førstningen kan de forberede diskusjonsinnleggene heime, slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

IX. Plan for 9. skoleår. › Geografi (1 t.).

Hver gruppe får et bestemt område eller spørsmål til spesialitet, hvert gruppemedlem får et visst oppdrag i samband med dette emnet, og lederen av gruppa skal så «redigere» det, f. eks. i form av veggavis, dramatisering (rolle - spilling), kunnskapstevling osv.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til stillelesningen knyttes spørsmål som samler interessen om hovedlinjene i boka.

Samfunnsfag. › IX. Plan for g. skoleår.

(Dramatiser et selskap med én representant for hvert nordisk land.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Etter 7. skoleår, og to ganger i løpet av 8. og 9. skoleår skal elevene gjennomgå en standpunktprøve der det blir spørsmål om sentrale kunnskaper innen de felter som er ført opp i planen.

I. Mål. › Samfunnskunnskap:

Videre skal undervisningen forsøke å skape interesse for samfunnsspørsmål og hjelpe elevene til å føle ansvar overfor samfunnets utvikling.

IV. Plan 1.

Elevene må få den nødvendige instruksjon; kritikken av elevenes prestasjoner må være varsom, idet det er av større verdi at mange deltar frivillig enn at hver av deltakerne uttrykker seg riktig.

Samfunnsfag. › I. Mdl.

7. lære elevene studieteknikk og gi dem lyst til å utvide og holde ved like kunnskapene sine.