Fagstoff

Denne arbeidsform vil være vanlig ved studiet av dikt, noveller og kortere sakprosatekster.

2. MÅL

Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre arbeid frå den eine målforma til den andre, ved fri attgjeving av tekster på lydband 0.1.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.3. Undervisningsformer

Som grunnlag for ei såkalla langlekse kan ein tenkje seg at elevane les eit heilt diktverk, arbeider med å skrive ein storre rapport om eit yrkesfagleg emne osv.

Dessutan blir det kravt ei grundig innføring i dialektane, idet ein skal gå igjennom om lag fem sider dialektprøver ekstra frå ulike kantar av landet.

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

2 . Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder 3 .

3. Norske fiskerier Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak

D. Hydrologi › 1. Jordbruket i Norge

M- . Verdens ernæringssituas jon Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner , naturforhold og biologisk produksjon i havet, matvarer fra jordbruk og fiske, matvaresituasjonen, mulighet for økt produksjon, foredlingsproblemer.

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… ulike deler av verden. Forskjell mellom kvinners og menns kår bør påpekes. Holdninger bør skapes mot diskriminering og tradisjonelt rollemønster. Befolkningsutvikling i i-land og uland, vekst og stabilisering. Befolkningsfordeling og ressursfordeling. K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland …

4. ARBEIDSMÅTER

Elevene må tidlig få problemer å bearbeide, og de må lære seg til å bruke enkle geografiske betraktningsmåten Planer og arealkonflikter i nærmiljøet kan være en bra start, og i dette arbeidet bør det vises at bruk av kart er en viktig del av nærdemokratiske beslutninger.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.1. Grunnskolen og den vidaregåande skolen

Skolen skal også fremje menneskeleg likeverd og jamstelling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Samfunnsfag › FORDELING AV HISTORIETIMENE

Hovedvekten legges pa norsk historie, men de ovrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

I. Munnleg bruk av språket › 2. Formalkunnskap

Det formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket.

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

3. Reaksjon, reformer og revolusjoner. Politiske ideologier

Del 3 a › 2. MÅL

En bør legge vekt på ideenes funksjoner og deres forankring i ulike verdier.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Samfunnsfag › EPOKER

1400, c) 1500-1770 1. Verdensoversyn ca. 1500 - en amerikansk kultur - mogulriket i India - en afrikansk stat økt samkvem mellom verdensdelene handelsimperialisme

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme 2 Statsdannelser i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika 3 Renessanse, reformasjon, naturvitenskap

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Man kan f.eks. velge å studere overgangen fra antikken til middelalderen i sin fulle bredde, eller utviklingen fra føydalisme til kapitalisme.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gi att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng, og avgjere kva for genre det høyrer til.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

Ordningen av de sosialpedagogiske tiltakene som kommer inn under rammetimetallet for den enkelte skolen, blir fastsatt av skoleutvalget.

HJELPEMIDLER

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

HJELPEMIDLER

Siden Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før 1870 (1905 for Nordens vedkommende).

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar

Jorda er i ferd med å bli fattigare og livsgrunnlaget for menneska truga med å bli redusert.

Samfunnsfag › 2. MÅL

- tilegne seg kunnskap om menneskenes liv i forskjellige historiske periode r og deler av verden og få forståelse av hvordan vår egen tids samfunnsformer og kultur er blitt til, nemnder også samisk kultur, historie og samiske samfunnsforhold

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her kan en se nærmere på massemedienes rolle i det moderne samfunnet, gjerne som en fordypning av punktet om sosialisering og kulturoverføring.

Samfunnsfag › TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Når en skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt Nordens historie leses mest mulig parallelt med verdenshistorien.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service vektlegges. Miljø- K Luft- og vannforurensing Geografisk utbredelse (kartlegging) av ulike typer forurensning. Sammenhengen med økonomisk aktivitet. Transport i luft og vann. Konsekvenser for miljøet. problemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa.

C. Norsk utenrikspolitikk

Derimot er det antagelig best å gjennomgå de viktigste politiske ideologiene under historiekurset i 3. klasse, hvor man lettest kan få plassert dem i den sammenheng hvor de oppstod.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

MÅL

Det generelle mål for undervisningen i historie som fordypningsfag/tilvalgsfag (komponent II og III) er det samme som i det obligatoriske kurs under samfunnsfag. De spesielle mål er å utvide elevens historiekunnskaper å utvikle deres forståelse for historiske problemstillmger og arbeidsmåten å støtte opp under kurset i samfunnskunnskap.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

I. Munnleg bruk av språket

Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk.

TEMAER › 5. Teknikkens utvikling fra antikken til vår tid

5. Teknikkens utvikling fra antikken til vår tid

C. Norsk utenrikspolitikk

Under behandlingen av yrkeslivet, forbrukersamfunnet og sosialpolitikken blir mange økonomiske spørsmål berørt.

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget

- Forhold mellom naturressurser, befolkning, bosetning og næringsliv

1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling

Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet.

Del 1 › FORORD

Det er elles ein rett og ei plikt for læraren å ha fagleg ansvar for undervisninga, og for at ho følgjer ein fornuftig arbeidsplan.

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

C. Arealdisponering og miljøvern

Men ellers bør en trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Grunnlaget for sameksistens, homogene og/eller flerkulturelle samfunn, bør tas opp til diskusjon.

Del 3 a › 2. MÅL

… et tidsskrift eller en avis med tanke på å få fram det sentrale idégrunnlaget — En vurdering av argumenter som ble/blir brukt i politiske debatter, for eksempel: kravet om en ny økonomisk verdensordning eller innføring av forbud mot nattarbeid for kvinner — En innføring i historieteori — historisk metodelære med trening i analyse av idéhistoriske kilder Arbeidsmessig skal fordypningsemnene utgjøre …

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Skolen skal også fremme menneskelig likeverd og likestilling, åndsfrihet og toleranse, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Ein må gå gjennom ei godkjend språklære som inneheld ein kort grammatikk, dei viktigaste rettskrivingsreglane, reglar for teiknsetjing og andre skrivereglar (deling av ord, forkortingar, store og små forbokstavar o.L).

2. MÅL › 2.1. Kommentarer til målene

Målene for samfunnslære er bestemt av den overordnede målsetting for den videregående skole: Med utgangspunkt i elevenes forestillingsverden å skape innsikt og forståelse for samfunnets tradisjoner, institusjoner og funksjoner, forberede for samfunnslivet ved å utvikle lyst og evne til å delta aktivt i samfunnsmessige sammenhenger.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet