Fagstoff

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Studieretningsfaget samfunnskunnskap byggjer på det felles allmenne faget samfunnslære (2 veketimar) frå grunnkurset, og samfunnskunnskap fører vidare og utdjupar i stor grad dei obligatoriske emna derfrå, som individ og samfunn, politikk og rettsvesen, økonomi og arbeidsliv, fred og tryggleik.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret Eit utval kortare tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

2. MÅL

Ein må vere merksam på at graden av elevane si litteraturoppleving vil hengje saman med kor nøye ein har vurdert litteraturutvalet på førehand.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

2. MÅL

- skaffe seg kjennskap til norsk litteratur og til viktige periodar i norsk litteraturhistorie, noko kjennskap til dansk og svensk språk og litteratur og til verk frå verdslitteraturen

Sakleg framstilling (utgreiing, skildring, orientering) Omsetjing Rapport, referat (frå tekstar), resymé (samandrag) Referat (frå bandopptak og foredrag) Kommentarar (til tekstar og bandopptak) Oversikt Personleg prega

HJELPEMIDLER

Den store valgfriheten gjør det mest praktisk å stykke den fyldige fremstillingen opp i mindre epoke- eller temahefter. Den nødvendige sammenheng mellom disse fordypningsheftene kan knyttes enten ved en liten grunnbok eller ved kort innledninger og epiloger i selve fordypningsheftene som plasserer dem i en sammenheng.

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer

Kjemestoffet er stort sett felles for alle elevane i klassen eller gruppa, men dei tekstane og oppgåvene som ein vel innanfor kjemestoffet, kan vere prega av den yrkesretninga klassen eller gruppa har.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.12. Likestilling mellom kjønna (7)

Forhold i dagens samfunn innanfor arbeids- og samfunnsliv, og i privatsfæren Likestillingsarbeid: organisasjonar og pressgrupper, offentlege tiltak Kommentar: Ein bør freiste å få inn eit historisk perspektiv i somme av problemstillingane, utan at det historiske dermed skal vere dominerande.

C. Privatrett › 3. Samfunnsøkonomi

- Priser og inntekter

Ulikhet i teknologi, organisasjon og økonomi.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

C. Arbeidsteknikk

Eller a 2 Middelalder og folkediktning: En ættesaga (eller tilsvarende prosa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkomedie 19.

D. Hydrologi

- Skipsfartens økonomiske betydning

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene.

I. Nordens historie

Eller lesningen kan konsentreres til avgrensede endringer, som f.eks. Romerrikets undergang, føydaliseringen av Vest- Europa, krisen i senmiddelalderen, 1500-tallets europeiske ekspansjon, 1600-tallets maktforskyvning i Europa, den industrielle revolusjonen, de "borgerlige" revolusjonene.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

K Befolkning og befolkningsvekst K Den demografiske overgangen Faser i demografisk utvikling og forklaringene som ligger bak.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

113 faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer , at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer og at vår kunnskap om fortiden i mange tilfelle bygger på et mangelfullt grunnlag.

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Elevene bør få forståelse av at menneskers holdninger og handlinger må bedømmes ut fra deres egne forutsetninger. at en historisk utvikling er et innviklet samspill mellom mange faktorer og ikke kan forklares med enkle tankeskjemaer, at historikeren trekker de store linjer på grunnlag av en nitid gransking av konkrete detaljer, og at vår kunnskap om fortida i mange tilfelle bygger …

I. Munnleg bruk av språket

… norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg …

C. Norsk utenrikspolitikk

Yrkesutøveren er samtidig forbruker. Det kan være et bindeledd til markedsføring og reklame, forbrukersamfunnets problemer, forbrukernes rettigheter og plikter, kjøpslov og kontrakter.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

… samfunnet og sin eigen situasjon i samfunnet betre. Ei slik forståing inneber både å finne sin plass i heilskapen og å kunne forsvare eigne og andres rettar. Det økologiske perspektivet hører med her. Elevane skal både finne sin plass i ein heilskap, der natur så vel som samfunn inngår, og kunne forsvare rettar som er knytte til det. Men faget …

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

Kva høve media kan ha til å påverke den politiske dagsorden Kven bruker media i avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av massemedium, men konsentrerer seg om den rolla massemedia spelar i politiske prosessar. Ei viss drøfting av massemedia hører også heime …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

Det må komme fram korleis det økonomiske livet kan vere knytt saman med den totale sosiale strukturen på ulike måtar i ulike samfunn, med andre ord korleis også sosiale interesser og normer kan vere bestemmande for økonomisk handling, og ikkje berre individuelle vinningsinteresser som i ein idealtypisk marknadsøkonomi.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 4. Enevelde i Europa

4. Enevelde i Europa Merkantilisme og kolonipolitikk

D. Hydrologi › 8. Handel

Varehandelen i vårt samfunn Untenrikshandel , verdenshandel Sammensetning og forutsetninger, betalingsbalanse, eksport - import, handelsorganisasjoner

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Elevene må få forståelse for prosesser som ligger bak befolkningsendringer, urbanisering, næringsutvikling og regional fordeling av ressurser.

2. MÅL

- gjere det lettare for dei å lese skjønnlitteratur og fagstoff med utbyte

I. Munnleg bruk av språket

Av desse sju sidene kan inntil fem vere på nyislandsk, resten er tekstar frå norrøn litteratur.

C. Norsk utenrikspolitikk

Spesielle ungdomsproblemer, alkohol- og narkotikaspørsmål danner en naturlig overgang til sosiale avvik, kriminalitet og domstolenes funksjoner og sammensetning.

C. Norsk utenrikspolitikk

Arbeidslivets organisasjoner kan enten tas opp i denne sammenheng eller i forbindelse med organisasjonenes rolle i det politiske system.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

4. Kina fra ca. 600 til ca. 1400, mandarinstaten c) 1500-1770

Samfunnsfag › EPOKER

3. Enevelde og parlamentstyre (m.a. Frankrike, England, Russland) - merkantilisme og kolonipolitikk 4.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.6. Hjelp til elevane i deira personlege utvikling

Med vår nasjonale kulturarv forstår vi ikkje berre vår nasjonale dikting, kunst og historie, men også dei folkelege tradisjonane som er knytte til lokalsamfunnet i bygd og by.

Samfunnsfag › I. Nordens historie › 11. Verdenshistorie

162 En bør ta hensyn til å få en sammenheng mellom epokene og få sammenheng mellom stoffet i verdenshistorien og Norgeshistorien.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

GENERELL INFORMASJON › 2. klasse 3. klasse

Det siste kan f. eks. være naturlig for de ikke-europeiske områder og Norges historie på 18 0 0-tallet.

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger setnings- og periodelengde (Lix-systemet) ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Samfunnsfag › I. Nordens historie

Når en skildrer europeernes møte med ikkeeuropeiske folk, f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Når man skildrer europeernes møte med ikke-europeiske folk f. eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimaktene, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks synspunkt.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.13. Distriktspolitikk (T)

3.3.13. Distriktspolitikk (T) Sentralisering, urbanisering, avfolking Offentleg distriktspolitikk, lokale reaksjonar og initiativ Kommentar: Strekpunkta er eit forslag til rammer for emnet, men er ikkje bindande. Det kan vere naturleg å ta utgangspunkt i lokale saker, men det er ingen føresetnad. Emnet bør utformast slik at det også kastar lys over og konkretiserer ein del av hovudlinjene elles i det norske …

Del 3 a › 2. MÅL

… de får en bedre bakgrunn for å forstå ulike politiske systemer — lære å respektere ulike samfunnssyn og utvikle en tolerant og demokratisk grunnholdning — utvikle evnen til å arbeide kritisk og analytisk med idéhistorie — utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, blant annet gjennom arbeid med kildemateriale 2.2 Kommentarar til målet De ulike deler av målsettingen skal …

C. Norsk utenrikspolitikk

Det er derfor nødvendig med noen historiske streiflys, f. eks. over partidannelser og norsk parlamentarisme.

2. MÅL › 3. EMNE PLAN

gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt mål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.

INTERNASJONAL POLITIKK › 3.3.16. Internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer (K)

(Det er her naturleg å sjå fordjupingsfaget i samanheng med undervisninga i allmennfaget historie på 3. årstrinn.) F.eks.

Del 1 › FORORD

dette formålet, men elevane bør også vere med å bestemme opplegget i det enkelte faget innanfor dei rammene som fagplanane og andre omsyn set.

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Ei innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gje elevane noko kjennskap til norrønt mål som system og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).