Fagstoff

2. MÅL

Opplæring i litteraturkunnskap og litteraturhistorie knyttes så langt det er mulig, til selve litteraturlesningen.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Samisk litteratur og litteratur frå andre land

Arbeidet med litteraturhistoria skjer i tilknyting til tekstlesinga.

C. Litteratur › 1) Kulturlivet

Ein del av lesestoffet bør vere på sidemålet.

2. MÅL

Litteraturlesinga bør elles stø opp under den allmenne samfunns- og kulturorienteringa som er ein viktig del av norskfaget si generelle målsetjing.

A. KJERNESTOFF

Om ein vel ein antologi, kan halvparten erstattast av temalesing.

Det er ein foresetnad at størstedelen av det litterære stoffet og sakprosatekstane med emne frå nærings- og samfunnslivet blir lesne heime.

2. MÅL

Det har mykje å seie at stoffet ein les, verkar engasjerande.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land

Med oversiktslesing meiner ein at eleven skal kjenne grunntrekka av verket slik at han kan gje att hovudinnhaldet i det og plassere det i litteraturhistorisk og tematisk samanheng og avgjere kva for genre det høyrer til.

D. Beslutningsprosesser

- Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Samfunnskunnskap 143 3.3.9. Avgjerdsprosessar, makt og innverknad (K) - Fasar i avgjerdsprosessen, deltakarar i ulike fasar — Formelle rammer og faktiske avgjerdsprosessar - Kva meiner vi med makt? Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.3. Valkanalen (K)

3.3.3. Valkanalen (K) Partia Valordningar, stemmerettsreglar, referendum - Veljaråtferd Kommentar: Den historiske bakgrunnen for partia, saman med oppbygging, rekruttering og funksjon, bør behandlast.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… gir elevene et grunnlag for å beskrive andre politiske systemer. Om en ønsker å studere og vurdere betingelser for et folkestyre, blir spørsmålet: hvor demokratisk, eller hvor totalitært? Det politiske styringsapparatet Her skal elevene skaffe seg innsikt i politisk og administrativ styring på ulike nivå: stat, fylkeskommune og kommune. Det er viktig å understreke fellesmønsteret i organisering, både politisk og …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold).

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

På denne måten kan elevane få konkretisert interessemotsetnader og få kjennskap til kven som tek politiske initiativ og kven som har størst påverknadskraft i avgjerdsprosessen.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.12. Kommunalpolitikk (T)

Her er det mogleg å finne fram til aktuelle lokalpolitiske forhold som engasjerer mange (f.eks. utbyggings og reguleringssaker, miljøforhold). På denne måten kan elevane få konkretisert interessemotsetnader og få kjennskap til kven som tek politiske initiativ og kven som har størst påverknadskraft i avgjerdsprosessen.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff

… staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving. B Norsk språk i utvikling Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak. Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rettskrivningsnormaler Dialekter Sosiale og økonomiske hensyn Personlig språkfølelse Geografiske forhold og kommunikasjon, administrative inndelinger og administrasjonsmål.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutvik- lingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller …

Eventyr og sagn (10-15 s.)

(f.eks. en ættesaga eller utdrag fra Snorres Kongesagaer eller fra Gylfaginning. Et Eddakvad eller utdrag fra et Eddakvad. 1-2 folkeviser Eventyr og sagn

2. MÅL

Ein må vere merksam på at graden av elevane si litteraturoppleving vil hengje saman med kor nøye ein har vurdert litteraturutvalet på førehand.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Hovudmengda av den litteraturen som ein les dette året, hentar ein frå det 20. hundreåret.

B. TILVALSSTOFF

Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (gjerne ein Holberg komedie) (Eventuelt kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk) (Somme av dei kortare tekstane kan eventuelt vere frå det 20.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

(Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk.

INTERNASJONAL POLITIKK

EF kan i dette emnet behandlast som eit av fleire moglege eksempel på ein internasjonal organisasjon (jf. siste ledd i emnelista).

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet 3.2,2. Emneliste for samfunnskunnskap

2. MÅL

Jamvel om elevane får skriftleg opplæring berre i ei norsk målform, er det ein føresetnad at dei skal lese tekstar både på bokmål og nynorsk.

2. MÅL

… opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa. Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar. Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga. Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre …

Del 3 a › 2. MÅL

… — Folkeretten — Ressursbruk, forurensninger, miljøvern som internasjonalt problem — Ulike former for internasjonalt samarbeid, internasjonale organisa- sjoner og deres funksjoner — Flernasjonale selskaper — Internasjonal ressurs- og inntektsfordeling — Ny økonomisk verdensordning — Internasjonale konfliktlinjer: nord— sør, øst—vest Staters åtferd — Utenrikspolitiske spørsmål, kapasitet og virkemidler — Ideologi, moral og utenrikspolitikk — Forholdet mellom stormakter og småstater — Alliansepolitikk …

B. TILVALGSSTOFF

Men i grunnkurset bør det legges mest vekt på sidemålet i muntlige sammenhenger, f.eks. gjennom lesing av tekster av ulike slag.

2. MÅL

… opp ei positiv holdning til denne delen av morsmålopplæringa. Ein må dg dra fram den verdien sidemålet kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar. Sidemålsopplæringa skal integrerast i den vanlege norskundervisninga. Dette kan gjerast på mange måtar, mellom anna ved av og til å nytte sidemålstekster som lekk i arbeid med analyse av kommunikasjon ved å omsetje mindre …

2. MÅL

Jamvel om elevane får skriftleg opplæring berre i ei norsk målform, er det ein føresetnad at dei skal lese tekstar både på bokmål og nynorsk.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- nominale, adverbiale, verbale ledd

Del 3 a › 2. MÅL

3.2 Emneliste 1 Obligatoriske emner i politisk idéhistorie: — Den greske bystat og politisk teoridannelse (Platon og Aristoteles) — Middelalderen; tanker om stat og kirke — Renessansen; Machiavelli — Opplysningstiden — Liberalisme — Konservatisme — Marxisme — sosialistiske retninger — Anarkisme — Fascisme, nazisme — Feminisme — teorier om kvinnefrigjøring — Populisme — Politiske ideer — innhold og funksjoner 2 …

I. Nordens historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av de nordiske lands historie, men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg godt til selvstendige elevoppgaver.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

De øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

KULTURGEOGRAFI › 2. Skogbruket i Norge og Norden

2. Skogbruket i Norge og Norden Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og awirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder

B. TILVALSSTOFF

Kjennskap til språkutviklinga i landet vårt er dessutan ein del av allmenndanninga.

I. Munnleg bruk av språket

… bør no vere fullført, og ein bør ta sikte på å arbeide meir med stilistiske emne og språkproblem og emne som går på bruken av språket. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar (Elevar som har følgt emnelista for språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar på det 2. årssteget, kan sløyfe arbeidet med språkhistorie på det 3. årssteget, og elles …

Del 3 a › 2. MÅL

… som samfunnsfenomener — utvikling Hva er kultur? Religion som kulturelement — sekularisering? Etnosentrisme/kulturrelati vitet Kulturell påvirkning og kulturkollisjon Forholdet storsamfunn/minoriteter — urbefolkning, minoriteter — assimilering eller kulturelt mangfold? — forholdene i Norge 3 Familie/slekt - samlivsformer Sammenhengen mellom samfunnstype/næringsstruktur og familiestruktur/-funksjoner Familien i historisk perspektiv i Norge Familien i moderne industrisamfunn — struktur: Tradisjonell kjernefamilie og andre samlivsformer — funksjoner: …

OBLIGATORISKE EMNER › 1. Familien og samfunnet

1. Familien og samfunnet Familiens oppgåver og problemer Sosialiseringsprosessen Likestilling og likeverd

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

hundreåret) (gjerne ein Holberg komedie) (Eventuelt kortare tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i staden for verk) (Somme av dei kortare tekstane kan eventuelt vere frå det 20. hundreåret) (Eventuelt ei elementær innføring i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… bak. Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag. T Minoriteter Urbefolkning studeres med spesiell vekt på samisk befolkning og kultur. Årsaker til at folk flytter. Flyttestrømmer, brutto og netto. Historisk og nåtidig, ulike Migrasjon K Flytting i Norge geografiske nivåer. Historisk oversjøisk flytting. Arbeidsvandringer i dag: Innvandring til Norge og Europa. Kunnskap om …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

D. Hydrologi

Arealdisponering og miljøvern Man må ha for øye den nære tilknytning dette emneområdet har til avsnitt i naturgeografien: Naturlandskapet danner grunnlaget for drøftingen. Hydrologien får betydning særlig i forbindelse med forurensning av vann.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… hva som vil kunne gi menneskene sikkerhet og fred på lang sikt, vil elevene nå gjerne peke på sentrale mål som: Kort sikt og lang sikt en rettferdig verden menneskerettigheter internasjonalt samarbeid og forståelse å bygge ut overnasjonale organer for internasjonal styring med mulighet til å løse mellomfolkelige konflikter Valgfrie emner Informa- Hvor kommer informasjonen fra? Her kan en se …

Del 3 a › 2. MÅL

… utviklingstendenser — Registrert/skjult kriminalitet — Tradisjonell/moderne kriminalitet — Samfunnets reaksjoner på lovbrudd: Myndighetenes reaksjoner og uoffisielle reaksjoner — Rehabiliteringsproblemer Straff — Ulike syn på straffens hensikt og virkninger — Lovbrudd og reaksjonsformer Lovbrudd/straff og sosial tilhørighet 8 Helse og samfunn Kort historikk og utviklingstendenser Hvordan omsorgsfunksjoner ivaretas i ulike samfunn Fra legdesamfunn til velferdsstat — institusjonalisering og profesjonalisering av omsorgsfunksjonene …

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Reklame, miljøvern, trafikkproblem, familieplanlegging, ungdom og utdanning og generasjonsproblem er døme på slike temakrinsar.

(Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte er behandlet under 2. klasse, punkt 6)