Fagstoff

I. Munnleg bruk av språket

gjennom korte tekstprøver noko kjennskap tii dei viktigaste dialekttrekka i Noreg (jamvekt, tjukk 1, palatalisering, blaute konsonantar) og til dei viktigaste dialektgrensene, for at elevane skal forstå og respektere det folkelege talemålet betre, og gjennom det få større språkleg toleranse.

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein må og dra fram verdien den andre målforma kan ha, både som språkleg reiskap og som kulturberar.

5. VURDERING

Dessuten kreves det at de kan gjøre greie for tekstene som er lest på sidemålet, på samme måte som for de øvrige tekstene.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

årssteget Ein må no leggje større vekt på grundig arbeid, og ta opp emna i breiare samanheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… kan videre peke på hvordan en medieskapt virkelighetsoppfatning kan gjøre det vanskelig å utvikle en ansvarlig global bevissthet. (Tendenser til: etnosentrisme, sensasjon, det overflatiske, mistenksomhet/tillit, propaganda, fiendebilder m.m.) Våpenkappløp eller nedrustning Når det gjelder konflikten mellom øst og vest, kan det være nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Spørsmål om hva som er fred og sikkerhet fører over til hva som gir fred og sikkerhet Det kan være naturlig å vise hvordan det internasjonale samfunn på en grunnleggende måte skiller seg fra etablerte statsdannelser når det gjelder hva som er årsaker til konflikter, hvilke midler som eventuelt blir tatt i bruk og muligheter til å løse konflikter.

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

74 politikk, sosialpolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, skolepolitikk C Internasjonal politikk 1. Det internasjonale samfunn - Forholdet mellom nasjonal og internasjonal politikk: nasjonalbegrep, nasjonale minoriteter, suverenitet, overnasjonal myndighet Folkeretten

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

For å ha en begrunnet oppfatning om dette bør en kjenne noen drivkrefter bak opprustninga.

INTERNASJONAL POLITIKK

organisasjonar (både universelle, som FN, og regionale, som EF og NATO) Kommentar: Studiet av internasjonal politikk er bygd opp rundt to hovudområde: a) det internasjonale politiske systemet og b) internasjonale samarbeids- og konfliktlinjer.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

… nødvendig med en kort historikk. Videre kan en del trekk ved si tuasjonen i dag beskrives: konflikter på grunn av økonomiske, politiske, kulturelle og religiøse forhold allianser masseødeleggelsesvåpen mistillit og fiendebilder militære planer forsøk på å begrense vå- penkappløpet Hva må gjøres? Hvorfor er det så vanskelig å få i stand avspenning og nedrustning? For å ha en begrunnet oppfatning …

KULTURGEOGRAFI › 5. Industri og energi

- Råstoffer Lokalisering Utvikling og struktur

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

157 Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… vegetasjon. Hovedtyper av biomer (ørken, steppe, tundra etc.) Dannelse og utbredelse av ulike typer jordarter Eksempler på jordprofiler. Produksjon K/T Jordbruk i Norge og i verden Viktigste typer jordbruk. Regioner der de viktigste matvarene produseres. Intensivt/ekstensivt jordbruk. Monokulturen Ny teknologi (jordbruksforskning). K/T Problemer ved bruk av jorda Ulikheter i eiendomsstørrelse. Sammenheng mellom dyrkingsform og jordødeleggelse, som jorderosjon og avsko- ging-

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

- Formelle rammer og faktiske avgjerdsprosessar — Kva meiner vi med makt? Grunnlag for makt og innverknad: — politiske ressursar — avmakt, politisk fattigdom Kommentar: Ei samanfatning, oppsummering av handlingsvilkåra til kvar einskild (eller ei gruppe) i det politiske systemet. Det er naturleg å behandle dette spørsmålet med utgangspunkt i omgrep og problemstillingar som er nemnde i VKI (særleg emne …

D. Beslutningsprosesser

- Offentlige myndigheter og andre aktører Forvaltningsloven, Sivilombudsmannen, trygderetten E. Fordeling av goder og byrder

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar. Ho skal gje elevane oppleving, litteraturhistorisk oversyn og samanheng. Stoffet skal ein i hovudsak ta frå tida før 1900 og stort sett lese det som oversiktslesing.

KULTURGEOGRAFI › 4. Verdens ressurssituasjon

Enkel klimatisk oversikt, vekstlivssoner, naturforhold Organisk ressurssituasjon Mineral-ressurser Energi-ressurser De følgende punkter (5 og 6) skal behandles med grunnlag i norske eller nordiske forhold og på enkelte punkter hvor det er naturlig i global sammenheng.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… i forskjel lige deler av verden. K Endringer i utbredelse bør også tas opp. Skog og skogavvirkning K/T Utbredelse av forskjellige typer skog i Norge og i verden Skog som ressurs KyT Avvirkning og skogskjøtsel. Industri knyttet til trevirke. Kjenne til områder som er særlig produktive mht. organisk materiale. Havet K/T Utbredelse av produktive områder Konflikter i bruk av områder/soner …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Samfunnsfag - Fagplan for geografi 400 K/T Arbeidsstoff 1 Kommentarer Energi som ressurs Forskjellen mellom fornybare og ikke fornybare energikilder. Sammenhengen mellom økonomisk utvikling og energibruk. Resirkulasjon og gjenbruk. Energiøkonomisering. Utbredelse og anvendelse. Fordeler og ulemper ved de enkelte energikilder bør tas opp. Olje og vannkraft bør studeres med vekt på norske forhold. Tradisjonelle energikilder Energi og energibruk i framtida …

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 4. Familien

- Rolle fordelingen i familien Familieproblemer: skilsmisse, generasjonsproblemer etc.

Del 3 a › 2. MÅL

… samlivsformer — funksjoner: Rekruttering, sosialisering, tilfredsstillelse fysiske og psykiske behov; familien som konsumentenhet. ”Funksjonstapping” — andre enheter i samfunnet har etter hvert overtatt/supplerer familiens funksjoner. Kj ønnsr olle mønsteret Familieproblemer/konflikter — samlivsbrudd/skilsmisse — generasjonskonflikter — bo- og oppvekstmiljø 4 Sosialisering/utdanning Sosialisering — kommunikasjon, forventninger, normer, primær- og sekundærgrupper referansegrupper, sosial kontroll og sanksjoner Ulike deltakere i sosialiseringsprosessen (normkilder) i vårt …

C. Arbeidsteknikk

30 19 4 århundre 2 større verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet med litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen.

Stoffet under b er ment enten som supplement for hele klassen, ekstralesning for grupper i klassen eller individuell tilvalgslesning.

B. TILVALSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.2. Litteraturlesing

Det er viktigare å finne fram til lesestoff som ein trur kan verke engasjerande på elevane i livssituasjonen deira, enn å lese eit litteraturhistorisk representativt utval skjønnlitteratur.

B. TILVALSSTOFF

Når det gjeld tilvalsstoffet i litteratur, må det vere særs stor valfridom. Emneområda nedanfor er såleis berre tilrådingar: temalesing triviallitteratur svensk og dansk litteratur og samisk litteratur på norsk heimstaddikting norsk pop-, rocke- og visedikting

I. Munnleg bruk av språket

26 eller stilmønster. Tekstane kan spenne frå opplysning til påverknad, eller vere t.d. statistikk, lovtekstar, utdrag av leksika eller lærebøker. Dessutan kan tekstane vere frå ulike tidsepokar. På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar. Han kan velje ein argumenterande synsvinkel og skrive eit debattinnlegg til bruk i eit nærmare …

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Anten a 1 Mellomalder og folkedikting: Eit prosaverk, (t.d. (utdrag av) ei ættesoge eller utdrag frå Snorres Kongesoger eller frå Gylfaginning) (ca. 10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… 50 s.) Eller a 2 Mellomalder og folkedikting: Ei ættesoge (eller tilsvarande prosastoff) (ca. 10 s.) Eventyr og segner eller ei folkevise (5 s.) Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19. hundreåret: Eit verk Eit utval dikt (ca. 5 s.) Det 20. hundreåret: Eit utval korte tekstar (ca. 50 s., sakprosaen skal vere ca. 1/5 eller …

C. Litteratur › 1) Idretten › 3.3. Kommentarar til emnelista

Nyare visekunst kan bli ein god innfallsport til litteraturen og til diskusjonar om samfunnsforhold.

C. Litteratur › 2. SAMFUNNS- OG ARBEIDSLIVSORIENTERING

Vel a) og minst to andre emne til fordjuping, t.d. blant dei som står på emnelista, eller andre emne som er aktuelle alt etter studieretning og linje.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Fordi aviser, vekeblad og massemedium speler ei så viktig rolle som informasjonskjelder i vår tid, bør slikt stoff få etter måten brei plass i undervisninga.

I. Munnleg bruk av språket

(Inntil tre av desse sidene kan vere nyislandsk.) Dersom ein ønskjer det, kan ein leggje noko større vekt på språkhistorie, norrønt mål, dialektar og språksosiologi.

I. Munnleg bruk av språket

Vidareføring av emna frå det 1. årssteget. Grundig behandling av stilistiske emne, alt etter forholda i klassen. 3. Språkhistorie, norrønt mål og norske dialektar Innføring av viktige delar av norsk språkhistorie, med vekt på norrøn og mellomnorsk tid, bl.a. med noko av utgangspunktet for dialektutviklingar i norsk. Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få …

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort innføring i norrønt mål, som tek sikte på å gi elevane noko kjennskap til systemet i det norrøne målet og til somme særtrekk ved språket i forhold til moderne norsk (bøyingsspråk, kasusspråk, ordstilling).

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

Del 3 a › 2. MÅL

- Lønnssystemer og lønnsforskjeller Forbruk — Sammenheng mellom forbruk og industriell utvikling — Forbrukernes stilling: Interessekonflikter produsent/forbruker. Reklamens funksjoner. Sentralisering av varehandelen. Organiseringen av forbrukerinteressene fra det offentliges side. Samvirkebevegelsen 6 Ulikheter i samfunnet/ fordeling av goder Sosial differensiering

Samfunnskunnskap › OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET › 8. Arbeidslivet

- Retts- og interessetvister. Streik og lockout

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Litteraturlesinga på det 2. årssteget har to hovudfunksjonar.

B. TILVALGSSTOFF

Ofte vil en forfatters mening med verket tre klarere fram ved studium av de virkemidler som er brukt.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

10 s.) Eit eddakvad eller utdrag frå eit eddakvad Ei folkevise Eventyr og segner (10 s). Halvparten av desse må hentast frå samisk tradisjon Dansk-norsk felleslitteratur: 1-2 dikt (eller prosastoff i tilsvarande omfang) Det 19.

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

På skolen må elevane få oppleve sosial jamstelling utan omsyn til kva for bakgrunn dei har.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- lesing av og arbeid med eit utval norsk litteratur

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste

- lesing av eit mindre utval litteratur frå dei andre nordiske landa og dessutan noko framand litteratur i omsetjing

I. Nordens historie › 1. De store oppdagelser

1. De store oppdagelser Økt samkvem mellom verdensdelene, handelsimperialisme

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Vise paralleller og forskjeller mellom vår egen historie og situasjonen i utviklingsland i dag.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Det kan vere naturleg å ta opp litt litteraturhistorie i samband med tekstlesinga.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.