Fagstoff

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 — 1660: austetter …

f. Kirken i Norge blir organisert: Erkebisp i Nidaros.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 5. Europa ikring 1650—1814.

a. Ludvig XIV (død 1715): Frankrike hovudlandet i Europa etter øydeleggingane i Tyskland i 30-årskrigen. Tilstandet i Frankrike i Ludvig XIV si tid. Einvelde. Frankrikes …

Ei tørr opprekning av kva t. d. Stortinget eller domstolane har å gjera, er ikkje noko for elevar på dette alderssteget. Ei god og levande

6. Det britiske samveldet. Engelske koloniar og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser allstad i verda. Engelske pengar i Noregs fyrste jarnveg — i

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene.

2. klasse. Heimstaden. Byen og nærmeste omegn. Naturen med dyre- og planteliv. Arbeidslivet med redskaper og produkter.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Å gjeva borna kjennskap til heimbygda, serleg til naturen og arbeidslivet der, såleis at dei får eit grunnlag for opp- læringa i geografi seinare og …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse- stein-alderliv : Høvdingrøyser. Mer samlet bosetting der det …

3. Heradsstyre og bystyre: Bøndene freistar vinna større makt i Stortinget å få større makt over budsjettet, å setja ned skattane og vinna sjølvstyre i

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Frankrikes maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra

… til vinteren. Husdyr. Ku, geit, mjølk, smør, ost, sæter. Sau, ull, klede, spinning, veving, bomull, lin. Hest, gris. Litt om økslinga hjå fjørfeet (høne, hane, …

Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på …

Så langt råd er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor

Ganske kort fortelles om Preussen 1848, om Bismarck og 1864, 1866 og den tysk-franske krig.*

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

b. Nye samfunnslag: Bøndene heldt på med jordbruket sitt som før — og dei var dei fleste.

Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn og banker tjener mange penger

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagerferder: De gamle handelsveiene østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger seg fram: tyrkerne.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Leik og leikesaker. Skolen. Barnet. Heimen Planter og dyr nær skolen. Jul. Årstider. Tid. Leik og leikesaker Ball, dukke, hjul, båt, bil, kjelke, ski, skøyter, …

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

Punktum, spørretegn, kolon og noenlunde riktig bruk av komma.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Det gjelder om å finne fram til «heltene» fra fredelig arbeids- og kulturliv.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

I samband med den stutte omtala av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—-1660; austetter i Øystersjølanda, …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

8. Det gamle Egypt. Det vi veit om livet der, samanlikna lekk for lekk med det borna før har fått vita om steinaldersliv i Noreg.

V. Soge. › I. Mål.

… og samfunnstilhøve og til dei fremste personane og store hendingane i dei bolkar av Noregs soge som har hatt mest å seia for folket vårt.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

2. Det gamle Egypt: Det vi vet om livet der, sammenlikna ledd for ledd med det barna før har fått vite om steinalderliv i Norge.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… sammenheng. I planen for dette og det neste skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i …

også i politikken og åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (omkr. 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkere og byborgere ellers vil at Stortinget skal ha✓

Døme på arbeidsøving: Måling med steg og med metermål, bretta og klippa firkantar og trekantar i papir og kartong. Fargeleggja.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Læreren lager enkel grafisk framstilling av mindre tidsavstander.

klassisk barnelitteratur.

annen høvelig historisk litteratur

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Gjennom innføring i norsk talemål og litteratur får elevene kjennskap til norsk lynne og kunst og vår kultur i det hele.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

Mer samlet bosetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn.

V. Soge › III. Rettleiing.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft og — arbeidarane sine kår.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer og jord til utvandrere. Det bygges jernbaner, havner, fabrikker. Innfødte arbeidere til låg arbeidslønn. Pengemenn …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda de første samfunn.

Lesestoffet blir først og fremst bestemt ved leseboka. Stoffet må en velge med omhu slik at det best mulig høver til barnas utviklingstrin og røynsleområde.

Norge 1660—1814.

b. Holberg og litteratur og vitenskap omkr. midten av det 18. årh. (kort).

6. klasse. Hittil har verdenshistoria og Norges-historia stort sett vært behandlet hver for seg i store tidsavsnitt.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde å ta Finnmark. Danmark — Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Muhamed (ikring 60 0) og arabar-landvinningane — krossferdene (stutt).

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… og sosialismen. 4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland). 5. Karl …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 4. klasse.

… — »— — jordbruksredskap i Egypt, boliger — > — — bosteder — * klær — » — . — klær — » — osv.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Norge i mellomkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.