Fagstoff

I samband med den korte omtalen av krigene (ikke detaljer — ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjø-landene, vestover

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar stendig stødde til bilete, til teikningar som …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Nye næringsvegar: Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

V. Soge › III. Rettleiing.

2) Det vert reist krav om ei ny lov om opplæringa og arbeidstida for næmingar: Framlegg vert gjort til Stortinget — sendt riksstyret til utgreiing …

3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Noreg. Ei steinaldersgrav i Noreg ein pyramide i Egypt, jordbruksreiskapar i » jordbruksreiskapar i » bustader i » bustader i » klede i » klede …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… Norge. En steinaldergrav i Norge en pyramide i Egypt, jordbruksredskap i » jordbruksredskap i » boliger i » bosteder i » klær i » klær …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

Skoleveien: Mennesker, dyr, befordringsmidler. finkle regler for trafikk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvold. Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven. Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den …

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Husene de bodde i, klær bøndenes og stormennenes klær —, våpen de brukte, maten de spiste til hverdags og til fest.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 1. klasse.

… ball, dukker, snømann osv. Skolen: Klassen. Kameratene. Klasserommet. Skolegården. Leikeplassen. Barnet: Kroppsdeler. Klær. Oppførsel. Orden. Skolen, skolegården, leikeplassen m. m. behandles under leik og ordensøvinger …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Folkevandringane. F r anka r riket og Romarkyrkj a: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, …

V. Soge. › I. Mål.

… for småkongar. 3. Dei store oppdagingar, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… tider og på teoretisk studium vitenskap. Folkemengden øker voldsomt tilgangen på arbeidskraft også arbeidernes kår. Liberalismen Manchesterskolen. 3. Begynnelsen til arbeiderbevegelsen: Fagforeninger politiske sammenslutninger. Karl …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Heimstadlæra skal og gjeva borna noko kjennskap til grunndraga i geografien åt heimbygda og til det mest einfelte av soga hennar.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Føremålet med den fyrste opplæringa på dette alderssteget er mel, a. å førebu borna til den seinare (kronologiske) sogeopplæringa med å hjelpa dei til å …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller boker med lett, sammenhengende innhold.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Utfyllende lesing: Små bøker med eventyr, kortere fortellinger eller bøker med lett, sammenhengende innhold.

V. Historie. › I. Mål.

Undervisningen skal også gi elevene noe kjennskap til de sosiale tilhøve og den strid disse har ført til gjennom tidene.

V. Historie. › 11. Minstekrav.

Å greie ut om et emne elevene har hatt som arbeidsoppgåve på skolen når de får støtte seg til arbeidsboka, og de seiv får velge …

helst slike som de best liker, og sanger som de lærer tonene til i sangtimene,

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Stemmeretten utvides. Høgrepartiet blir til. Arbeiderne danner sitt politiske parti — Arbeiderpartiet — i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig Btemmerett kor menn 1898. damiila (kollett. …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Dei prøvde å ta Finnmark, men så freista Danmark-Noreg å stengja vegen for Sverike til havet i vest — Gotaelv-osen.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det som dreiv europeerne ut på oppdagingsferder: De gamle handelssamband østover blir stengt av et nytt krigerfolk som trenger fram tyrkerne.

V. Soge. › I. Mål.

Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

92 varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land …

V. Historie. › I. Mål.

… er, skal en også hjelpe dem til å kjenne og forstå andre folks kultur og tenkemåte og gi elevene syn for hvor nødvendig samarbeid og …

Det sterkaste sambandet finn vi i huslyden og i ætta. Det var ætta som skaffa medlemene sine rett, verna dei mot urett.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

k. Kalmarunionen {1397) — skildres sterkt forenklet: Vesentlig at Norge og Danmark får samme konge. Sverige også for en tid — men Sverige greier å …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 5. klasse.

… Samfunnsforhold i keiserlida: Borgere — frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken : Her fortelles det ganske kort at fremmede — «barbarer» — …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… Handelen brutt med vår beste kunde. Sambandet med Danmark nesten brutt. Regjeringsråd 1807. Herman Wedel Jarlsberg. Selskapet for Norges Vel. Universitetet 1811. Nødsår og jobbing. …

b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

c. Mange i Norge hadde vært på vikingferder: Vikingskipene. Leding. De samme grunnene som dreiv nordmenn, svensker og dansker på vikingferder, dreiv også nordmenn vest …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane. Island.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Ågi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, naturfag …

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden.

d. Olav Haraldsson (død 1030): Han prøver å gjøre nordmennene til kristne. Olav kom i strid med kongene i Danmark og Sverige. Danmark hadde da

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Tilstanden i Frankrike i Ludvig XIVs tid. Enevelde. Frankrikes maktområde utvidet gjennom en rekke kriger.

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Der var det lett å skaffe mat (egg, skjell, sniler, fisk, sjøfugl, sel), Senere slo de seg ned langs elver og sjøer.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12 —15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1 › Innleiing.

… og vaksne vil gjera hugen rikare — barnerim og dikt vil venja øyra til rytme og velklang, ordtøke og regler vil gjeva elevane kjenskap til …

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

86 slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a. Har en høve til det, nytter en også skolekringkastinga. Hjelpemidlene …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Våronn: Poteter, frø i jorda. Spiring. Ymse slag jordsmonn: Mold, sand, leire. Meitemark. Biller.