Fagstoff

Jul.

Trettiårskrigen (slutt 1648) (kort):

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar blir bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England blir Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, Japan, Sambandsstatane kolonimakter, gjer samband …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

… Verksteder, fabrikker: Råstoffer. Produkter. Et verksted, en eller to fabrikker besøkes. Verkstedets og fabrikkens virksomhet studeres, råstoffene, tilvirkingen m. m. Handel. Butikker. Bygd: Bygninger. Veier. Hovedveier. Virksomhet. Produkter. Varebytte mellom bygd og by. De viktigste husdyra tas med her, om en ikke har fått tilstrekkelig tid til å behandle dem i 2. klasse. Arbeidsøvinger: Lage hus i kartong eller i …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

… på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane). Det som dreiv europearane ut på oppdagingsferder: Dei gamle handelsvegane austetter vart stengde av eit nytt hermannsfolk: tyrkane. 4. Noreg frå ikring 1500—1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret). Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

III. Norsk. › II. Minstekrav. › Innleiing.

53 2. Gjennom stutte lesestykke skal borna få a) eit lite utdrag or den norske bokheimen (prosa og dikt), b) skildringar frå arbeidslivet i dei ymse landslutene før og no.

V. Historie. › I. Mål. › n. Minstekrav.

Norge kunne skaffe fisk, tømmer, jern. Nye redskaper kom i bruk: torske-liner li! fisket, vass-saga til skogdrifta.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

84 b. Hvordan de fikk lys den gangen, og hvordan vi får det i dag: Parafinlamper, talg- og stearinlys — elektrisk lys.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Niloversvømmelsen og reguleringen av den krever samarbeid organisasjon.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

87 Nil-overfløyminga og utjamninga av flaumen krev samarbeid samskipnad.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord- Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike. 7. skuleåret. Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a. dette : Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ng økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland —Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

a. Gard og bygd i sagatida: Redskap, husvære, klededrakt, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

f. Hvordan de arbeidde før og nå: Redskap den gangen og nå — i handverk, industri og jordbruk. Drivkraft den gang og nå — i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang — og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

I Viken og ved vestkysten blir det stort innsig av sild i denne tida.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Kristian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontorer felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

V. Soge. › I. Mål.

… på stoff som ein skal ta med i opplæringa og i leseboka (minstekrav) — skj emas tisk oversyn. 1. Livshøve i Noreg i steinalderen (4. skuleåret). Forfedrane våre høyrde til den germanske folkeætta. Landet var skogvaksi. Mykje villdyr — det var eit veidefolk (jakt og fiske). Folka slo seg ned på havstranda. Der var det lett å få mat til …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

Redskaper de brukte i jordbruk, til fiske og fangst.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… igjennom alle ordklassene i samanheng. Serleg legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb. Passivtidene av verbet. 1 Jamstelte setningar. Hovudsetning og undersetning. Arbeidsoppgåver: Som 5. skuleåret. Nye arbeidsoppgåver: Å laga to jamstelte setningar med eit fastsett innhald av setningsleder. Å laga to setningar, ei undersetning …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… læraren same oppgåve for heile klassa. Borna illustrerer stilane sine. Grammatikk: A bøya namnordet i eintal og fleirtal. Den übundne og den bundne artikkelen. Dei tre kjønna. Det jamstellande bindeordet og (og å). Å jamstella namnord, gjerningsord og setningsleder. Dei tre hovudtidene til gjerningsorda: notid, fortid og framtid (i aktiv). Å dela setninga i subjektsdel og predikatsdel. Arbeidsoppgåver: Å finna …

111. Rettleiing. › 1. Innleiing. › 4. Grammatikk

4. Grammatikk Tida for innøvinga. I grammatikkopplæringa har det særlig stor betydning at de ymse grammatiske begreper først blir lært når elevene har forutsetninger for å tilegne seg stoffet. Å ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere måter. Opplæringa må mest mulig være anskuelig og konkret. På de første, grunnleggende trin bør læreren gjøre stoffet anskuelig …

6. Grammatikk: Bøyingsformer av substantivet i entall og flertall.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

Arbeidsoppgaver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord i en oppgave i bestemte bøyningsformer. Å skrive setninger med oppgitte

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

Dette skal tjene som overgang til den kronologiske historieopplæringa. En tar derfor til med den nære fortid («våre besteforeldres tid»). Først i 5. klasse begynner historieopplæringa i vanlig mening.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama oppdager Veien til India rundt Afrika. Portugiserne var en ledende handels- og sjøfartsnasjon i nær 100 år. Lissabon Europas viktigste hamneby. Senere overtok nederlenderne og engelskmennene handelen på India. Magellans jordomseiling. Årsakene til at europeerne kunne våge seg ut på verdenshavene: bedre seilskuter og sjømannskap, kompass (oppfunnet av kineserne). …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… mye gods, rådde over mange tjenere som de kunne væpne og føre i krig. Somme tider kaltes slike høvdinger for småkonger. De store oppdaginger, omkr. 1500 (6. klasse). Kolumbus gjenoppdager Amerika. Leiv Eiriksson hadde vært der i år 1000. Kolumbus drog ut for å finne veien til India mot vest, og trodde han kom dit (Vest-India indianere). Vasco da Gama …

g. Kiel-freden og Riksforsamlingen på Eidsvoll.

IV. Heimstadlære. › I. Mål.

Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

V. Soge. › I. Mål.

Seinare tok nederlendingane og engelskmennene over handelen på India.

I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst i København.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Tysk lands samling (187 1): Ein tek helst med dette; Av dei mange tyske statane var det etter kvart Preussen som vart den mektigaste og rikaste (industri i Rhinland).

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Hanseatene har fått tak i utførselen over byene.

V. Soge › I. Mål.

78 til dei viktigaste hendingane og fremste personane i nokre av dei bolkane av heimssoga som har sett dei største merke etter seg i samfunnsvoksteren i landet vårt.

Kommune og stat i Noreg i dag: Kommunalt sjølvstyre, storting, riksstyre, domstolar.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Årsakene til at europearane kunne våga seg ut på heimshava: betre seglskuter og sjømannsskap, kompas (oppfunni av kinesarane).

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før mest av alt edle metaller

En av forutsetningene for hele denne utviklingen er stadig økt innsikt i naturens lover (vitenskap).

V. Soge › III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

… den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian III — Olav Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. c d Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. …

Maskiner og fabrikker (7. klasse).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Det ein må få fram i opplæringa dette året, er mel. a, dette: Den tekniske framvoksteren, dei nye maskinane, fabrikkane lagar om alle samfunnstilhøve, skaper ny og skarpare sosial motsetnad.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Påvirkning fra Februarrevolusjonen men ennå er industriarbeiderne i Norge få.

4. Noreg ikring 800—1500. a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods

V. Soge › III. Rettleiing.

I dette året tek sogeopplæringa i vanleg meining til, men stendig med hovudvekta på dei konkrete livstilhøva — etter kvart feste til forteljing om namngjetne historiske personar — stendig stødde til bilete, til teikningar som borna gjer, og til museumsvitjing dersom det er høve til det.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

De historiske minner fra heimstaden (bygda eller byen) og nærmeste grannebygder må barna få høre om.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip selv og førte ut varene sine.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

3. Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir sått fram for Stortinget — sendt til regjeringa til

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.