Fagstoff

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Grunnloven (17. mai 1814): Fortell og gjennomgå grunntrekkene i grunnloven.

I parlamentet har først de gamle jordherrer største makten (middelaldersamfunnet), seinere etter hvert de rike handelsmennene i byene (ny-tidens samfunnsform).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn.

V. Soge. › I. Mål.

Opplæringa skal hjelpa elevane til — så langt råd er i denne alderen — å forstå det samfunnet dei lever i — at samfunnet stendig brigdast, og at det er visse årsaker til omskiftet.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag. Kommunalt seiv styre. Storting, regjering, domstoler: — Yis hvordan de ymse styrer og utvalg m.

V. Soge › 11. Minstekrav.

Men når det var ufred mellom nederlendingane og engelskmennene, kjøpte eller bygde nordmennene seg skip sjølve og førde ut varene sine. På den måten blir ein norsk handelsflote oppbygd.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

14. Noreg medan heimskrigen stod på.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktaturstatene etter krigen.* 20. Norge i Etterkrigstida: Slutt på den sterke veksten i industrien.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… saker.) 14. Christian Michelsen og 7. juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for …

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

2, Gard og bygd i sagatida (5. klasse).

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Det en skal legge vekt på er: I virkeligheten er det ikke kongen personlig som har makten, men rådgiverne hans godseierne og storborgerne, især i København.

V. Soge. › I. Mål.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

a. Gard og bygd i sogetida: Reiskapar, husvære, kledebunad, våpen, mat. Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods sume av dei blir kalla småkongar.

b. Nye samfunnslag: Bøndene holdt på med jordbruket sitt som før — og de var de fleste. Men ved siden av jordbruket tok de til

Øysteins arbeid heime.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at det var flere andre saker.) 14.

Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til seier 1884.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

Nye redskaper kom i bruk: torske-liner til fisket, vass-saga til skogdrifta.

I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500—1660: austetter i Øystersjølanda,

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land Vesterhavsøyane.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks.: Skriv en …

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. Usjølvstendige verb. Preposisjon. Setningsleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samia orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei …

III. Norsk › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

(Eks.; Skriv en setning med to subjekter og ett predikat.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord ien oppgave i bestemte bøyingsformer. Å skrive setninger med oppgitte setningsdeler. (Eks.: Skriv …

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… juni 1905. 15. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland Eyde). Arbeiderbevegelsen vokser. Arbeidsgiverne organiserer seg de og. Store streiker og lockouter. Sosial lovgiving. Avholdsarbeidet. 16. Imperialismen og verdenskrigen: Striden om kolonier: Storstatene tar fra omkr. 1875 alle til å legge under seg kolonier for å få tak i råstoffer til industrien, for å sikre seg markeder for industrivarer …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

Barnet syner førestellingane sine med å laga ymse ting av ulikt vyrke, t. d. leire, sand, papir, kartong, bast, ty o. m.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Barnet gir uttrykk for forestillingene sine ved å framstille i forskjellig arbeidsmateriale: leire, sand, papir, kartong, bast, tøy m. m.

V. Soge. › I. Mål.

Det nye på alle desse områda kom ikkje av seg sjølv. Det kom for di menneska hadde bruk for det, og bygde på freistnader og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitskap.

Dei store oppdagingane, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa: Fisk, tømmer, jarn.

Y. Historie. › 11. Minstekrav. › (6. klasse).

De som trengte norske varer mest, og derfor kom etter dem, var nederlendere og etter hvert engelskmenn.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for industrivarer og jord til utvandrarar. Jarnvegar, hamner og fabrikkar vert bygde. Innfødde arbeidarar med låg arbeidsløn. Pengemenn og bankar tener mange pengar. Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader. Omfram England vert Frankrike, Tyskland, Italia, Russland, …

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Reiskapar dei bruka i jordbruk, til fiske og veiding.

V. Soge. › I. Mål.

I den fyrste luten av denne tidbolken kom utlendingane med sine eigne skip og henta varene dei kjøpte.

Venstrepartiet blir til.

I. Mål.

V. Historie. › 111. Rettleiing.

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

Ein vil peika på at det vil høva godt å bruka eitt eller fleire av dei leseverk som ikkje er innførde til bruk i skulen,

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

… trukket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg. Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og Amundsen. 13. Unionsstriden med Sverige inntil 1905*: Nordmennene ville ha større selvstendighet enn svenskene ville gå med på. Konsulatsaka. (Nevn at …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

… i industrien. Ting som den gangen ble laget mest handverksmessig, og nå blir laget i fabrikkene. Handskomakeren og skofabrikken. Bakeri fra den gang -— og moderne brødfabrikk. Arbeidstida den gangen og i dag. g. Hvordan folk reiste og reiser nå: Jernbanen den gang —og i dag. Dampskip den gang og nå. Hesteskyss — buss og bil. Roskyss — motorbåt. Veiene …

V. Soge › II. Minstekrav.

Noreg frå ikring 1500 — 1660. Nye næringsvegar (6. skuleåret).

1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — kol, jarn. Spinne- og vevemaskinar. Nye samferdslegreier.

Den tekniske utviklingen, de nye maskinene, fabrikkene lager om alle samfunnsforhold, skaper ny og skarpere sosial motsetning.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Reformasjonen i Noreg (frå 1537): Korleis folket tok imot den nye læra. Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid. Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 8. Noreg 1660—1814.

g. Kielfreden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814): Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova. Syn verknaden av idear frå fridomsstriden i Nord-Amerika og den store franske revolusjonen. Sambandet med Sverike.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hva folk dreiv på med i fritida: De dreiv lite eller ingen idrett, hadde ikke kino, ikke radio osv.

10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første

Handelen på koloniene har skapt kapitalrikdom i England.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frankarriket og Romarkyrkja: Her fortel ein heilt stutt at framande — «barbarar» — braut inn over grensene til Romarriket, som vart delt opp i mange nye og mindre rike.