Fagstoff

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

h. Hvordan byen så ut den gangen og i dag: gamle bybilder.

V. Soge. › I. Mål.

Seinare slo dei seg ned langsmed elvar og sjøar.

j. Samfunnsbilde fra Norge like etter svartedauen: Godseierne — kirken — klostrene. Byer — torskefisket i Lofoten — og Bergen. Hanseatene.

Det ein skal leggja vekt på er: I røynda er det ikkje kongen personleg som har makta, men rådgjevarane hans — godseigarane og storborgarane, helst

Vis innslaget av ideene fra Nord-Amerikas frihetskamp og den store franske revolusjon.

Med utgangspunkt i det kunnskapsstoffet barna har fått i heimstadlæren, skal undervisningen gi dem et bilde av dagliglivet i Norge i «våre besteforeldres tid» (1870—80—90-årene).

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 800—1500.

… Sverre: Strid med stormennene og med kyrkja Håkon Håkonsson. Magnus Lagabøte. h Den store mannedauden 1350 (svartedauden). i. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane kyrkja klostra. Byar torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. ]• Kalmarunionen {1397) skildra sterkt forenkla: Viktig at Noreg og Danmark får sams konge. Sverike og for ei tid, men Sverike greier å koma seg or …

Olav kom i strid med kongane i Danmark og Sverige.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Dengang uavhengighet av embetsmennene og oppdragelse for bøndene til politikk.

Henrik Wergeland (død 1845).

Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i de ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Dikt, naturstemninger og følelses- og stemningsbetont litteratur egner seg fortrinsvis for høgtlesing, likeså stoff som krever særlig forklaring.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeidsøvinger: Med leire, sand, kartong, blyant og farger framstiller barna, liksom i 1. skoleåret, det som høver best til framstilling i de ymse slag materiale.

Barnet syner førestellingane sine med å laga ymse ting av ulikt vyrke, t. d. leire, sand, papir, kartong, bast, ty o. m.

V. Historie. › II. Minstekrav.

Mot disse uholdbare tilstandene reiste arbeiderne sine organisasjonen Utviklingen av maskinene og industrien har også ført med seg mange fordeler: Arbeid som tidligere hadde vært et nesten umenneskelig slit, ble lettere. Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

V. Soge. › 11. Minstekrav.

Arbeidstida var lang (12—15 timar), løna lita, kvinner og born laut arbeida i fabrikkane av di mennene oftast ikkje tente nok til at huslyden kunne leva av det. Mot desse uhaldande tilstanda reiste arbeidarane samskipnadene sine.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Nye næringsveier og samfunnsklasser: Fra 1840-årene blir Norge etter hvert trukket inn i det nye næringslivet den industrielle revolusjon skaper.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… åndslivet. Målreisinga Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thranittarrørsla dei fyrste arbeidarlaga. Røysterettskravet blir reist. Venstrepartiet blir skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten blir utvida. Høgrepartiet blir skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske …

Arbeidstida var lang (12—15 timer), lønna dårlig, kvinner og barn måtte arbeide i fabrikkene fordi mennene oftest ikke tjente nok til at familien kunne leve

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse.

Arbeid: Fisking og annet arbeid i samband med den. Fiskeprodukter. Salting. Tørking. Hermetikk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… samferdslegreier. Qeorge Stephenson. Alt det nye kjem ikkje av seg sjølv, men byggjer på freistnader gjennom lange tider og på teoretisk studium vitskap. Folketalet aukar veldig tilgangen på arbeidskraft og kåra til arbeidarane. Liberalismen Manchester-skulen. Faglag politiske samanskipingar. Karl Marx og sosialismen. 2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Men når nederlendere og engelskmenn var i krig, skaffet nordmennene seg skip seiv og førte ut varene sine. Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere skip også i fredstid. Norsk skipsfart begynner å spille en rolle.

Y. Historie. › 11. Minstekrav.

… er flere tusen år lang. De levde av jakt og fiske (hjort, elg osv.). Hunden var lenge det eneste husdyr. Klær av dyreskinn. Flere familier slo seg sammen. Lærte å dyrke bygg. Malte korn mellom to steiner. Husdyr som de fikk seinere: ku og geit. Etter hvert mer dyrking av jorda. De handlet med steinredskaper. Steinaldergravfunn. 2, Gard og bygd …

Kapplaupet om koloniar og om makt over handelen fører til strid og stendig skarpare motsetnader.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… maktområde utvida gjennom ei rekkje med ufredar. England blir ein farleg motstandar for Frankrike. b. England frå småstat til storrike: Dronning Elisabeth (død 1603). Industri og handel. Koloniar, serleg i Nord- Amerika. Kolonistrid med Frankrike. England med koloniane sine 1500, 1700, 1783. Vis og kor godt landet ligg til etter at trafikken går mellom Europa og auststranda av Amerika og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, vert verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Historie. › II. Minstekrav.

De store oppdagingene, veksten i folkemengde og i varebyttet i Vest-Europa og veksten i skipsfarten skapte større etterspørsel enn før både etter matvarer, bygningsraaterialer til hus og skip, og metaller.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av innholdet.

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

86 Foruten Egypt fans andre storriker i elvedaler rundt det innerste av Middelhavet og østover i Asia: Babylonia, Assyria, India, China. De nevnes bare — deres historie blir ikke gjennomgått.

v. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Skildres i tilknytting til striden mellom Kristian 111 og Olav Engelbrektsson.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskap i den tida og no — i handverk, industri og jordbruk.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ein av føresetnadene for heile denne framvoksteren er stendig auka kjennskap til naturlovene (vitskap).

V. Soge › 111. Rettleiing.

Der ein meiner det er turvande å ta med forteljingar eller skildringar frå krigssoga, bør ein halda fram at ufreden etter kvart har vorti ei stendig større folkeulykke og hindring for kulturen (endå om ufreden no ikkje kjem så ofte som før), og at det er arbeid og samarbeid i fredstid som gjev varande framgang i åndeleg og materiell kultur.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Høvdinger, de som eier mye gods noen av dem kalles småkonger.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Samstundes med at striden om koloniane skaper sterkare motsetnader, blir verda gjennom aukande varebyte og arbeidsdeling meir og meir bunden i hop til ein heilskap økonomisk.

V. Soge › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

England har svære økonomiske interesser allstad i verda.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Den nye industrien krever råstoffer og avsetningsmarkeder for produksjonen kravet om kolonier blir sterkere.

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… kan illustreres. 5. Grammatikk; Ordklasser: De alminneligste pronomen: personlige pronomen, refleksivt pronomen seg, eiendomspronomen, relativt pronomen som, übestemt pronomen (B: all og noen —N: all og nokon). Sideordnende konjunksjoner men og for. Tallord. Adjektiv. Den bestemte artikkel. Uselvstendige verb. Preposisjon. Setningsdeler: Subjekt. Predikat. Komplement . Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samle ordene i en oppgave i grupper etter ordklasser. Å skrive ord …

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

2. Hva de store oppdaginger betydde for Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere.

III. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Ordpensumet for klassa brukar ein både til lese- og skriveøvingar, og ein bør krevja det lært både med omsyn til lesing og rettskriving.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ufred fleire gonger mellom Danmark-Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… korte omtalen av krigene (ikke detaljer ikke årstall) omtales Sveriges forsøk på erobringer i tida 1500—1660: østover i Østersjølandene, vestover i Norge. Trondheim tatt av svenskene én gang. De prøvde ta Finnmark. Danmark— Norge prøvde til gjengjeld å stenge veien til havet i vest for Sverige - utløpet av Gotaelv. Gustav Adolf med i 30-årskrigen. Grensene i Norden 1660 de …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

85 5. Livsforhold i Norge i steinalderen: Veidefolket — Vistefunnet e. 1. Redskaper de hadde. Hvordan de bodde. Hva de spiste. Husdyr de hadde. Det første jordbruket. Handel med steinredskap. Steinalder-gravfunn. 6. Bronse-, stein-alderliv: Høvdingrøyser. Mer samlet busetting der det var lettest å rydde jorda — de første samfunn. 7. Jernalder: Jernvinna. Redskap og våpen fra forskjellige perioder, et par …

Oppøving i å skjøna kart.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen — Karl Johan — som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

7. Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

d. Christian IV (død 1648) og i tilknytting til ham forholdet mellom Danmark og Norge: En konge som er i København. Regjeringskontor er felles for de to rikene. En flåte for de to riker, men egen norsk hær.

Y. Historie. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3) Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram til Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.