Fagstoff

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgjevne og menneskeskapte, som kan forklare og gje forståing av dei store variasjonane i geografiske miljø, i menneskelege levevilkår og levemåtar.

SIDEMÅLET

Elevene leser selv tilpassede sidemålstekster fra 3.-4. klasse.

SIDEMÅLET

- kjennskap til talemålet i høve til dei to skriftspråka

LITTERATUR

Tekstar på hovudmål og sidemål: Forholdet mellom hovudmål og sidemål i det stoffet elevane les på kvart klassesteg, bør vere om lag slik: Oversikt over emne og aktivitetar - knytt til treårsbolkar:

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Fredsarbeid: Kva skjer når vi vert uvenner? Finne løysingar på usemje og konfliktar. Samarbeid og fred mellom menneske.

Einskildmenneske, kulturell samanheng og sosialisering: Oppvekstmiljø. Sosiale normer og roller. Sosialt nettverk. Identitet og tilhøyrsel. Å vere ung. Ungdomsroller og ungdomskulturar.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Arbeidet med emnet skal gje elevane kunnskap og haldningar som hjelper dei til å ta del i samarbeid og fellesskap med andre, frå det nære miljøet til større delar av samfunnet.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

/ grannelaget: Å høyre til i grannelaget. Barn med ulik bakgrunn og ulike føresetnader. Ulikskap, likeverd, toleranse, respekt. Innvandrarar.

BARNS HVERDAG

klasse Skolen – en arbeidsplass: Skoledemokrati. Klasse- og elevrådsarbeid, andre råds- organer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Frå europeisk historie og verdshistorie: Til dømes det gamle Hellas og Romarriket. Det kinesiske riket. Europa i høgmellomalderen og under dei store oppdagingane. Trekk frå den industrielle revolusjonen. Kolonisering. Sør- og Nord- Amerika på 1700-talet.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Elevane må få kunnskapar om samanhengar mellom naturgrunnlag, busetjing og næringsliv.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Det er og viktig å få fram korleis utvikling i teknologi og endringar i ressursutnyttinga kan føre til endringar i ulike samfunn.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn - andre lokalsamfunn: Lokalsamfunnet vårt før og no.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje eit oversyn over andre religionar og livssyn og det dei har å seie for einskildmenneske og for samfunnet.

Slik kan elevane og få innsyn i likskapar og variasjonar mellom ulike kulturar.

Mål

I undervisninga er det såleis viktig å hjelpe elevane, slik at dei kan oppleve at deira eige liv har røter i tidlegare generasjonar.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda i samfunnet, og for å få fram dei store endringane som har foregått, bør ein studere utviklinga som ein brei, samansett prosess.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Formålet med emnet er å gje oversikt over utviklinga i samfunnet vårt frå dei eldste tidene til i dag. Hovudvekta må leggjast på utviklinga etter 1750. For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda i samfunnet, og for å få fram dei store endringane som har foregått, bør ein studere utviklinga som ein brei, samansett prosess. Ein kan sjå …

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Utviklingslinjer frå dei eldste tider til 1800: Steinalder. Jernalder. Noreg vert kristna. Stordomstid. Reformasjonstid. Einevelde.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Verda og Noreg: Noregs plass i Norden, Europa, verda - samarbeid og problem gjennom tidene.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Styringsverk og samfunnsliv: Det lokale demokratiet. Lags- og foreiningsliv. Organisasjonar. Oversyn over det nasjonale styringsverket og det politiske systemet vårt. Forsvaret. Tryggingspolitikk.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

… av landskap og naturmiljø: Prosessar og krinsløp i naturen. Ver, klima og vegetasjonsområde. Naturgrunnlag, livsvilkår og levekår. Frå naturlandskap til kulturlandskap. Ressursar og ressursutnytting: Natur- og kulturressursar. Ressursutnytting og levevis. Sjølvberging, ernæring og matvareproduksjon. Folkeauke, folkereduksjon og ressursutnytting. Mennesket som økologisk faktor. Ressursutnytting og samfunnsutvikling: Teknologi, ressursutnytting og samfunnsutvikling. Levestandard og livsverdiar. Natur- og miljøvern. Økologiske endringar, forvaltaransvar og framtidsutsikter.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Ein bør og behandle samanhengen mellom ressursutnytting og endringar i folketal, og i samband med det drøfte utvikling og framtidsutsikter.✓

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN

Elevene må få klar over hva en religion er, og hva det vil si å ha et livssyn, og de må få innsikt i den betydning livssynet har for enkeltmennesker.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR

Arbeidet med emnet skal gje eit oversyn over andre religionar og livssyn og det dei har å seie for einskildmenneske og for samfunnet.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET › 1.-3. klasse

Høre dansk og svensk talemål - helst snakke med dansker og svensker.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV

Elevane må og få enkle døme på konkrete produksjonsmåtar i ulike næringar, og oversyn over hovudtrekk i nærings- og arbeidslivet i Noreg.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

En må drøfte framtidig utvikling når det gjelder arbeid, fritid og utdanning.

LITTERATUR › 4.-6. klasse

… som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre heile faget. Tekstar: Mykje av det same som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, segner, soger og folkeviser). Gudedikt, heltedikt. Snorre. Det beste frå den klassiske leseboklitteraturen. Avpassa utsnitt frå vaksenlitteraturen (også frå lokallitteraturen). Meir moderne teksttypar - ungdomslitteratur, poptekstar, rocketekstar, seriemagasin/vekeblad, reklame. Sakprosasjangrar (sjå skriftleg bruk av språket). Elevtekstar. Litterære …

LITTERATUR

Der hører inn under litteraturarbeidet å se nærmere på det en kan kalle bruksgenrer – læs, skrive, studere innhold, språk og komposisjon i reportasje, kåser, plakater, salgsannonser o.l.

SPRÅKLÆRE › 4.-6. klasse som 1.-3. klasse, dessuten:

Ord og setning: Kjennskap til og arbeid med ordforråd, ordvalg, ordvariasjon, ordlaging, ordklasser, ordbøyning (substantiv, verb).

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

SPRÅKLÆRE

- sjå korleis språkbruken varierer i ulike situasjonar og samanhengar Dialekt og normalmål: Særleg gjennom massemedium legg barna tidleg truleg før skolealderen - merke til skilnaden mellom eigen dialekt og normalmåla, og mange har høyrt at talemålet er ulikt rundt om i landet.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Større språklege samanhengar: Merksemd mot ulik talemåte og ulike talemål - før og no, her og der, liten og stor. Eg sjølv og språket mitt. Skrift er annleis enn tale.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS › 4.-6. klasse

… trekk frå lokalhistorisk utvikling. Endringar i næringsgrunnlag og arbeid og yrke for kvinner og menn. Litt arbeid med historiske kjelder. Mytar og segner. Norsk historie fram til 1814: Sentrale emne som: det tidlege bondesamfunnet. Vikingtida. Noreg vert eitt rike. Svartedauden. Økonomisk vekst og ny utvikling frå 1500-talet. Reformasjonen. Danskane tek styringa i Noreg. Danmark-Noreg under napoleonskrigane. Krigar med Sverige. Landavståing.

EUROPA OG ANDRE VERDSDELAR › 4.-6. klasse

Litt om europeiske Stormakter: USA, Sovjetunionen og Kina. Litt om kva dei har å seie for verdssamfunnet.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Samfunnsborgar- verdsborgar: UNICEF, FN-dagen, verdsbarnedagen. Fråsegna om barnet sine rettar.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

Det pluralistiske samfunn: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Arbeidet og elevenes. Holdningssiden med tilknytning til FN-verdens- erklæring om menneskerettighetene.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla.

BARNS HVERDAG

Skolen – en arbeidsplass: Å begynne på skolen. Slik lærer vi, skolearbeid og hjemmearbeid. Klassemiljø, klasseråd.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.