Fagstoff

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Europa: Et utvalg av land fra Vest- og Øst-Europa. Litt om europeiske samarbeidsorganer.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. Naturgrunnlag og stedstilhørighet. Lokalsamfunn og kulturer i ulike land og regioner.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE

De gir et viktig kunnskapsmessig grunnlag for å forstå ulike typer av konflikter og vilkår for å skape fred i verden.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE

Elevane må få kjennskap til verdsfråsegna om menneskerettane og til organisasjonar som arbeider med internasjonale spørsmål.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Nordiske naboland: Sentrale geografiske trekk og navn. Nordisk samarbeid. Bosetning. Næringslivet.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Konflikter i skolemiljøet kan være utgangspunkt for å vinne større forståelse hos elevene av årsaker til konflikter i større sammenhenger og vilkår for fredelige løsninger.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Samfunnsborger – verdensborger: UNICEF. FN-dagen, verdensbarnedagen. Er- klæringen om barnets rettigheter.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdens­erklæringen om menneske- rettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

… næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting og arbeidsløshet. Framtidens arbeids- liv. Utdannings- og yrkesmuligheter. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Norge i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Gjennom arbeidet må elevane få kunnskapar om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi.

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Ut fra dette, og de yrkesvalg det er behandlet i tilknytning til praktisk arbeidslivskunnskap, Gjennom arbeidet må elevene få kunnskaper om både privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske spørsmål og om handel og økonomi- arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring.

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

På høyere klassetrinn må elevene få øvelse i å høre dansk og svensk, slik at de etter hvert forstår disse grannespråkene og kan snakke med dansker og svensker.

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – jordlandskap. Jordbruks- kultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. Naturgrunnlag og stedstilhørighet. Lokalsamfunn og kulturer i ulike land og regioner.

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Familieliv: Ansvar til familien. Trafikkulykker – skadevirkninger. Hjelpeorgani- sasjoner. Ingen enkel kunnskap. Gjennomgåing.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Framtidens muligheter og utfordringer: Utdanning og yrke, arbeidssituasjoner og fritid. Å bli voksen. Ansvar for eget og andres liv.

BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoffet er tatt inn på 1.–3. klassetrinn ellers må spørsmål om helse og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

SAMFUNNSFAG › 7.-9. KLASSE

… sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår eiga tid og sjå samanhengen i den utviklinga som har skjett

ULIKE TEKSTER › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorie.

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN › Mål › Lærestoff og progresjon

Derfor har læren om sitt og språklige virkemidler fått forholdsvis stor plass, og også grammatikk er satt inn i denne sammenhengen.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

SPRÅKLÆRE

Elevene bør få høre eksempler på ulike slags talemål og dialekter, og de må få syn for mangfoldet i norsk tale og utvikle respekt og toleranse for den måten andre snakker på.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetning, kultur, religion og politiske systemer.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

Elevane skal og få innføring i sentrale delar av samisk kultur og dei utfordringane denne kulturen har møtt og møter.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Naturmiljø og naturressurser: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvand- ring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer. Identitet og konflikter. Minoriteter og rasisme. Innvandrere.

VERDA UTANFOR EUROPA

Elevane må få kunnskapar om ulike kulturar og det kulturelle mangfaldet som pregar verdssamfunnet.

SIDEMÅLET

På ungdomssteget bør elevane få så mykje språkhistorisk kunnskap at dei forstår årsakene til at vi har to offisielle, jamstelte skriftspråk.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet må kaste lys over kva rettstryggleik er, og kva rettar og plikter det inneber for kvar einskild.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

KVARDAGEN FOR BARN › 1.-3. klasse

Skolen - ein arbeidsplass: Å byrje på skolen. Slik lærer vi, skolearbeid og heimearbeid. Klassemiljø, klasseråd.

EUROPA

Fra de eldste tider til 1750: Utviklingslinjer. Egypt, Hellas, Romerriket. Folke- vandringer. Middelalderen. Striden pave – keiser. Reformasjonen. Enevelde. Opplysningstid.

EUROPA

Elevene må derfor kort gå gjennom de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og Romerriket og fram til i dag.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Nasjonalisme og levekår. Ressurser og ressursfor- deling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Naturmiljø og naturressurser: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvand- ring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer. Identitet og konflikter. Minoriteter og rasisme. Innvandrere.

BARNS HVERDAG

Lokalmiljøet: Å høre til i nærmiljøet. Barn med ulik livserfaring og ulike forutsetnin- ger. Bibliotek. Idrett, lekeplasser, respekt. Innvandrere.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT › 1.-3. klasse

Samer i Norge: Bosettingsområder, arbeid. Oppvekstvilkår for samiske barn. Å være tospråklig. Skolegang. Sagn og fortellinger.

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Vår nasjonale tilhørighet: Oversikt over hjemstedet og landsdelen. Andre steder og landsdeler. Befolkningskonsentrasjoner. Utvalgte områder. Næringsliv og næringsgrunnlag i ulike landsdeler.

Mål

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

LITTERATUR

Litterære tekster gir dessuten liv til kunnskap elevene tilegner seg geografisk og historisk: vårt land, og vår skapende diktning og respekt for bokmål, nynorsk og dialekter.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Nasjonalisme og levekår. Ressurser og ressursfor- deling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

EUROPA

Elevene må derfor kort gå gjennom de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og Romerriket og fram til i dag.

FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅING

Elevane bør få trening i å leite etter årsaker til konfliktar, og dei må få innsikt i korleis ein kan hindre, gjennomarbeide og løyse konfliktar, eventuelt korleis ein kan leve med konfliktar.

EUROPA

Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid.

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Levekår og arbeidsde- ling i hverdag og helg.

KVARDAGEN FOR BARN › 4.-6. klasse

/ nærmiljøet: Kva ansvar og rettar barn har i miljøet, deltaking i avgjerder. Kulturaktivitetar, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgåver.

ULIKE TEKSTER

De trenger også kunnskap om natur, livsgrunnlag og teknikk fordi livsvilkårene i så høy grad henger sammen med naturgrunnlaget og utnytting av det, og fordi kunnskap om natur og teknikk i seg selv er en viktig del av kulturen.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).