Fagstoff

9. klasse › Geografi - en verden av likheter

- vurdere bruk og misbruk av ressurser, konsekvenser det får for miljø og samfunn og konfliktene dette skaper, og arbeide med begrepene gjenbruk og resirkulering. Arbeide med problemstillinger som kan fremme et nyansert og realistisk syn på hva som er teknisk mulig, og grenser for den teknologiske utviklingen

6. klasse › Geografi - vår omverden

Elevene skal ha kunnskap om sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetting og levevis.

Hovedmomenter for 5. - 7. klasse › 4. klasse

… om de første menneskene som kom hit etter istiden, og lære om hvordan steinaldermenneskene i Såpmi, Norge og Europa levde bli kjent med hvordan menneskene lærte å dyrke jorda, bruke husdyr og nytte plog og sal, vasshjul og vindmøller Å orientere seg i omverdenen I opplæringen skal elevene bli kjent med geografiske begreper som tidssoner, lengde- og breddegrader arbeide med …

8. klasse › Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

Bli kjent med endringene som skjer med naturtypene på grunn av måter menneskene bruker naturen på sammenlikne landskap, ressurser og næringer i utvalgte regioner og land fra verdensdelene Nord- Amerika, Sør- Amerika, Afrika, Asia og Oseania og arbeide med variasjon og ulikheter i bosetting og levevis i verden

8. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Samtale om årsaker til fordommer mot innvandrere skaffe seg oversikt over det samiske arbeidet på internasjonalt nivå - i urbefolkningssammenheng, i FN og i den fjerde verden skaffe seg oversikt over internasjonalt arbeid for menneskerettighetene.

Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

De skal gjøre seg kjent med internasjonale samarbeidsorganer i Europa og verden for øvrig.

10. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

Elevene skal vurdere den rollen Norge har i verdenssamfunnet

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

… og den norske grunnloven bli kjent med hvordan kampen om makt mellom storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for de politiske partiene. Lære om kampen for allmenn stemmerett for menn og kvinner, og om framveksten og følgene av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen og bli kjent med hovedtrekk ved utviklingen av de andre nordiske landene gjøre seg kjent med …

10. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

Elevene skal kartlegge hovedtrekk ved utviklingen i de andre nordiske landene -arbeide med de konsekvensene verdenskrigene og utviklingen i etterkrigstiden har fått for samene i alle fire nasjonalstater, som for eksempel økende integrering i nasjonalsamfunn samtidig med økende bevissthet og krav om selvstyre

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

og fram til vår tid I opplæringen skal elevene arbeide med utviklingen av de samiske samfunnene fra ca. 1750 - hvordan framveksten av de nordiske nasjonalstatene og det idégrunnlaget de bygde på, fikk konsekvenser for samene bli kjent med hvilke følger Lappekodicillen har hatt for utviklingen av de samiske samfunnene diskutere ideer og krefter som førte til framveksten av nye …

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

… de framtredende talskvinner og -menn, politikere og forfattere fra denne tiden bli kjent med hvorledes Norge fikk sin grunnlov i 1814, og hvorledes grunnlovsvedtaket har påvirket utviklingen i Norge. Bli kjent med sammenhenger mellom ideer og krav bak den franske revolusjonen, den amerikanske frihetskampen og den norske grunnloven bli kjent med hvordan kampen om makt mellom storting og regjering førte …

Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

De skal arbeide med familieøkonomi og med hovedtrekkene i den norske samfunns- og statsøkonomien

Geografi - en verden av likheter

De skal diskutere årsakene til og virkningene av byframveksten gjøre seg kjent med hoveddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, internasjonale handelsmønstre og internasjonal arbeidsdeling.

10. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

og fram til vår tid I opplæringen skal elevene -beskrive og vurdere de nasjonale og globale følgene av den materielle veksten i etterkrigstiden, og de teknologiske nyvinningene i de ulike primær- og sekundærnæringene og innen husholdning, transport og massemedier

9. klasse › Geografi - en verden av likheter

- bli kjent med hvordan menneskene nytter naturgrunnlaget for å skaffe seg mat, energi og andre varer, og med ulike typer produksjon, og øve seg i å bruke inndelingen i de tre hovedtypene av næringen primær-, sekundærog tertiærnæring, og forstå hvordan disse er endret over tid

De skal vurdere den økende omstillingstakten i næringslivet, og diskutere problemer og utsikter dette innebærer

9. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

- skaffe seg kunnskap om økningen i verdenshandelen og hvordan dette har gjort stater økonomisk avhengig av hverandre og endret de sosiale forholdene og klasse- og lagdelingen innenfor statene -arbeide med den kommunistiske revolusjonen i Russland og utviklingen av kommunismen og sosialismen i Europa og Norge -reflektere over idégrunnlaget for fascismen og nazismen, slik at de kan utvikle en bevisst …

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

… om kampen for allmenn stemmerett for menn og kvinner, og om framveksten og følgene av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen og bli kjent med hovedtrekk ved utviklingen av de andre nordiske landene gjøre seg kjent med de endringene i maktforholdene, i næringslivet og i hverdagslivet som SIDE 242 SAMFUNNSFAG den industrielle revolusjonen førte med seg, blant annet for klasseforholdene, utvandring og helse

6. klasse › Historie -fra de eldste tidene

og fram til ca. år 1750 I opplæringen skal elevene -bli kjent med de samiske samfunnene til ca. år 1500 - for eksempel bosettingsområder, - lære om bakgrunnen for og funksjonen til Sa- samfunnsorganisering (siida), ressursutnyttelse og religion. Høre om nabofolkenes røvertokter, skattlegging og handel

Samfunnskunnskap - deltakelse

… underliggende organene eller være til stede ved møter i lokale, regionale eller nasjonale samiske organer bli kjent med de kulturelle og næringsmessige rettighetene som samene har for bevaring og utvikling av de samiske samfunnene drøfte formelle og uformelle maktforhold i det norske samfunnet gjennom å beskrive og vurdere arbeidet i politiske partier, i Stortinget og regjeringen, i organisasjoner og massemedier.

Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

De skal også bli kjent med hvordan samene og andre urfolk i den fjerde verden har organisert seg regionalt og på global basis drøfte naturgrunnlag, levevis og levekår iet - undersøke ulike videregående utdanningsveier utvalg land fra verdensdelene Nord-Ameri- og få en realistisk holdning til et mangfoldig ka, Sør- Amerika, Afrika, Asia og Oseania og skiftende arbeidsmarked sette seg inn …

8. klasse › Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

De skal arbeide med hvordan og på hvilket lovgrunnlag Sametinget og de norske myndighetene samhandler, og de skal ha kjennskap til politiske urfolksorganer og organisasjoner på internasjonalt nivå.

MÅL OG HOVEDMOMENTER › Hovedmomenter for 1. - 4. klasse

Samfunnskunnskap arbeider med mellommenneskelige samspill og konflikter og drøfter rettigheter og plikter, påvirkninger og utfordringer som den enkelte møter som deltaker i ulike samfunn.

Hovedmomenter for 5. - 7. klasse › 4. klasse › Individ og samfunn

- samtale om å dele ansvar mellom jenter og gutter, kvinner og menn i hjem og samfunn, og om hvordan kontinuitet og endring preger dagens arbeidsdeling og familiestruktur

6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

med samfunnet Elevene skal utvikle evnen til å se og reflektere over sin egen rolle i små samfunn som familie, skole og hjemsted.

De skal vurdere den økende omstillingstakten i næringslivet, og diskutere problemer og utsikter dette innebærer

10. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

Hente informasjon om og drøfte saker som kommunestyret behandler, for eksempel besøke et kommunestyremøte og utforske arealbruk i kommunen og få følge en planprosess søke informasjon om det lokale næringslivet, også utmarksnæringer, om organisasjonene i arbeidslivet og om ulike forhold som påvirker arbeidsplasser og næringsliv i kommunen

Samfunnskunnskap - deltakelse

… vurdere reaksjonsmåtene fra samfunnet på ulike lovbrudd diskutere omgangsformer som grunnlag for respekt for mennesker i det flerkulturelle samfunnet, og diskutere forskjellen på å vokse opp som same eller innvandrer i det norske storsamfunnet arbeide med hovedtrekkene i norsk næringsog yrkesstruktur. De skal vurdere den øken- SIDE 245 SAMFUNNSFAG de omstillingstakten i næringslivet, og diskutere problemer og utsikter dette innebærer

Samfunnskunnskap - deltakelse

De skal bli kjent med hvordan ulike pressgrupper arbeider, med lobbyvirksomhet og folkeaksjoner og drøfte sammenhengen mellom egne interesser og hensynet til de andre bli kjent med lov og rett, domstoler, kriminalitet og straff.

Samfunnskunnskap - deltakelse

De skal bli kjent med hvordan ulike pressgrupper arbeider, med lobbyvirksomhet og folkeaksjoner og drøfte sammenhengen mellom egne interesser og hensynet til de andre bli kjent med lov og rett, domstoler, kriminalitet og straff.

Geografi - en verden av likheter

og forskjeller / opplæringen skal elevene arbeide med befolkningsspørsmål, for eksempel størrelse, struktur, utvikling, flytting og flukt.

Hovedmomenter for 5. - 7. klasse › 5. klasse › Individ og samfunn

… værtegn og lære respekt for naturen og naturkreftene erfare hva det vil si å ha et ord med i laget når avgjørelser skal fattes i skolehverdagen, og at regler kan endres arbeide med barns rettigheter, lære hvordan disse blir utvidet med alderen, høre om at alle mennesker har visse felles rettigheter, arbeide med konflikter og drøfte hvordan de kan løses

8. klasse › Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

Elevene skal bli fortrolige med sin egen utvikling og ha kjennskap til rettigheter og plikter som individ og samfunnsmedlem.

Samfunnskunnskap - deltakelse og styring

- bli kjent med de utvidede rettighetene og pliktene som de får gjennom ungdomsalderen.

Hovedmomenter for 5. - 7. klasse › 5. klasse › Historie -fra de eldste tidene

Arbeide med sammenhenger mellom antikken og dagens samfunn bli kjent med to av de store, velordnede samfunnene og kulturene som tidlig utviklet seg omkring de store elvene Eufrat, Tigris, Nilen og Indus

INNLEDNING

Språk og ord er stadig i endring, og hver generasjon gir sine tilskudd. Ingen taler eller skriver likt gjennom hele livet.

MÅL OG HOVEDMOMENTER › Mål for småskoletrinnet, 1.-4. klasse › Lytte og tale

Elevene skal få oppleve rikdommen i et bredt utvalg av litteratur i ulike sjangrer som kan gi inspirasjon til lek og framføring.

Kunnskap om språk og kultur

… de levde i og hva de var opptatt av arbeide med et utvalg lyrikk av forfattere som Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven, Arne Garborg, Sigbjørn Obstfelder, Arnulf Øverland, Nordahl Grieg, Tor Jonsson, Jakob Sande, Inger Hagerup, Olav H. Hauge, Rolf Jacobsen, Halldis Moren Vesaas og nyere forfattere, og skrive egne dikt arbeide med et utvalg humoristisk litteratur fra nyere og …

INNLEDNING

Dersom elevene skal oppnå den nødvendige tryggheten i norsk, må de få anledning til aktivt å bruke språket på skolen ved siden av samisk.

10. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

Elevene skal kartlegge hovedtrekk ved utviklingen i de andre nordiske landene -arbeide med de konsekvensene verdenskrigene og utviklingen i etterkrigstiden har fått for samene i alle fire nasjonalstater, som for eksempel økende integrering i nasjonalsamfunn samtidig med økende bevissthet og krav om selvstyre

7. klasse › Historie -fra de eldste tidene

- arbeide med samfunnsutviklingen i Norden i tiden fra svartedauden og fram til ca. år 1750 og møte begreper som for eksempel hanseater, danevelde og dansketiden

6. klasse › Historie -fra de eldste tidene

Arbeide med samfunnsutviklingen i Norge og Norden fra vikingtiden fram mot svartedauden, og bli kjent med personer som for eksempel Olav den hellige og kong Sverre SIDE 239 SAMFUNNSFAG ske demokratiet: de politiske partiene, Stortinget, regjeringen, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvar

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

… og den norske grunnloven bli kjent med hvordan kampen om makt mellom storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for de politiske partiene. Lære om kampen for allmenn stemmerett for menn og kvinner, og om framveksten og følgene av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen og bli kjent med hovedtrekk ved utviklingen av de andre nordiske landene gjøre seg kjent med …

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

… de framtredende talskvinner og -menn, politikere og forfattere fra denne tiden bli kjent med hvorledes Norge fikk sin grunnlov i 1814, og hvorledes grunnlovsvedtaket har påvirket utviklingen i Norge. Bli kjent med sammenhenger mellom ideer og krav bak den franske revolusjonen, den amerikanske frihetskampen og den norske grunnloven bli kjent med hvordan kampen om makt mellom storting og regjering førte …

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

- finne fram til grunnleggende trekk ved og ulike syn på imperialismen som økonomisk og politisk system. Reflektere over følgene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme

Mål for ungdomstrinnet, 8. - 10. klasse › 7. klasse › Lytte og tale

- lese ungdomsromaner - norske og oversatte - for å oppdage og oppleve.

MÅL OG HOVEDMOMENTER › Mål for småskoletrinnet, 1. - 4. klasse

Gjennom arbeidet med fortiden skal elevene utvikle identitet, se det nære og lokale i perspektiv og få stimulert lesetrangen.

arbeide med drama og dramatiske uttrykksformer arbeide med sammenhengen mellom litteratur og sosial-/politisk historie for å forstå hvordan diktning og samfunnssituasjon kan påvirke hverandre arbeide med litteratur og litteraturhistorie i sammenheng og sette litteratur/forfattere inn på en tidslinje når de arbeider med dem, og etter hvert få en kronologisk oversikt vurdere noen sider ved musikkvideoer- og tv-programmer (estetiske og etiske …

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

og fram til vår tid I opplæringen skal elevene arbeide med utviklingen av de samiske samfunnene fra ca. 1750 - hvordan framveksten av de nordiske nasjonalstatene og det idégrunnlaget de bygde på, fikk konsekvenser for samene bli kjent med hvilke følger Lappekodicillen har hatt for utviklingen av de samiske samfunnene diskutere ideer og krefter som førte til framveksten av nye …

8. klasse › Historie - hovedlinjer fra ca. 1750

De skal ha kjennskap til utviklingen av politikken overfor samer og kvener, og de skal kunne beskrive og forklare endringene i det samiske samfunnet ved å se sammenhengen mellom disse endringene og statenes politikk i de samiske områdene.