Fagstoff

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

- Utvikling not territorial statar

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… Forfatningsutvikling i nabolandene Unioner» …

Konge og storting - parlamentarisme - partier

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene må få en forståelse av at skolen er en del av det sterre samfunnet, at den er avhengig av midler som samfunnet stiller til rådighet og som skolesamfunnet har ansvar for.

- Lensvesenet - ridderen og borgen

- Fra ættesamfunn til stater

Pressgrupper, påvirkning

På den annen side bør en arbeide med å bygge opp et beslutningssystem der alle parter i skolesamfunnet får reell medbestemmelse.

- Nasjonalforsamlingen: organisasjon og arbeidsmåte, hvordan lovgivningsfunksjonene, bevilgningsfunksjonene, kontrollfunksjoner og løsning av interessemotsetninger ivaretas

Konge og storting - parlamentarisme - partier

Demokratiet

- Regjeringen: forholdet til partier og politikere, til statssjef, til nasjonalforsamlingen, til forvaltningsmyndigheter. Formell og reell myndighet. Parlamentariske og ikke-parlamentariske systemer.

men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere hen over

Utvalget av litteratur må være så omfattende at det fanger inn vesentlige sider ved den perioden eleven velger. Utvalget leses dels som fordypningslesning, dels som

Hovedtyngden av den litteraturen som leses dette året, hentes fra 20. århundre.

I. Muntlige bruk av språket

I språkbehandlingen legger en noe mer vekt på stilistiske forhold i tillegg til innhold og språk riktighet.

C. Arealdisponering og miljøvern - Miljøverdier og ressurser - Fra naturlandskap til kulturlandskap - Forurensning av luft og vann, forsøpling - Styring, natur- og miljøvern,

Emneområdet kan trolig best gjøres forståelig for elevene ved at man henter eksempler fra det lokale miljø.

EMNEPLAN › 1. Innledning › 3. Utenriksøkonomi

- Vekst og strukturpolitikk, miljøvern✓

SAMFUNNSFAG › D. Hydrologi › 3. Norske fiskerier

Verdens ertueringssituasjo» Enkel klimatisk oversikt* vék^J-Y ssone £* r naturforhold og biologisk produfcsio* x Stvarer fra jSrdbruk og fiske, ? atvare.s^u a . klonen, mulighet for økt produKSicn, forealingsprcbleaier» punkter hvor det er naturlig x gxobal og intern* sjonai 3aæstenheng.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie

… 15. SJ C TIG Sosiale følger Befolkningsutvikling 0 Situasjonen i i.en …

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

"Verdenshistorie" kan ikke lenger skrives som Europas historie. Epokene er sammensatt slik at ikke-europeiske kulturer kommer med- Velger sian emneområder eller tematiske lengdesnitt, må en også sørge for å tilgodese det globale aspekt- Likevel er dat rimelig at hovedvekten legges på Europa, fordi det er der vår egen kultur har sine røtter.

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.✓

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

Det er nærliggende å ta utgangspunkt i enkle, nære og kjente samfunnsformer som familien og skolesamfunnet.

- Untenrikshandel, verdenshandel

Storindustri - truster og karteller - nyproteksjonisme

Den skal gi opplevelse, og den skal gi litteraturhistorisk oversyn og sammenheng

Grundigere behandling av stilistiske emner, alt etter mulighetene i klassen (ufullstendige setninger og perioder, inversjon, upersonlig uttrykksmåte, symmetri, kontrast, gjentagelse, paratakse, hypotakse, ulike periodetyper, historisk

Imidlertid bør elevene i alle tilfelle få en noenlunde sammenhengende oversikt over 1800-tallets historie.

For å realisere dette må gymnaset gi kunnskap om samfunnet og yrkeslivet, de forskjellige yrkers plass og funksjon, det økonomiske liv,

GENERELL INFORMASJON › 3. EMNEPLAN

- undervisning i språkkunnskap, med innarbeiding av viktige grammatiske begrep, innøving av sentrale formalkunnskapar, innføring i elerrentær stilistikk og drifting av aktuexle s pråk prob le» • gjennomgåing av norsk språkhistorie med innføring i og kjennskap til norrønt aål og norske dialekter, og dessuten noe kjennskap til de andre nordiske språkene.✓

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

221 c) - kunnskapar om norrønt mål, kjennskap til lydutvik ling, bøyingsverk og syntaks. Her kan ein og få prøvd kandidatens evne til å jamføre med seinare utvikling i målføra.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

ARBEIDSMÅTAR

Men tida tillet ikkje at ein gjer kultur- og litteraturhistorie til eigne disiplinar. Dette stoffet må bli knytt til arbeidet med teksten.

elevene må også få kjennskap til organisasjoner, rettigheter og plikter i arbeidsforhold.

men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

men sammenlignende studier i nordisk historie egner seg meget godt til selvstendige elevoppgaver.

Lærebokforfatterne må stå fritt om de vil behandle verdens og Nordens historie i samme bok eller i separate fremstillinger.

EMNEPLAN

… historie. Når det gjelder emner, viser en til planen for det obligatoriske kurs. Man kan velge mellom forskjellige alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene a til e. Hvis kurset legges til annen klasse, bør epokene velges fra tiden før 1870. Når …

EMNEPLAN

… 1870. En må regne med at en stor del av elevene vil rekrutteres fra samfunhsfaglig linje, derfor er det naturlig å velge emner som støtter opp under kurset i samfunns- kunnskap. Tre områder peker seg ut som særlig sentrale: a) Norsk historie etter 1905 b) Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870 c) Internasjonal politikk etter annen verdenskrig. 4

Nordens historie bør i undervisningen koordineres med verdenshistorien, idet en understreker likheter og forskjeller i utviklingen i Norge, resten av Norden og det øvrige Europa.

B. Litterære hovedpunkter.

29 19» århundre 2 stirre verk Et utvalg dikt (10-15 s.) Arbeidet mad litteraturhistorien skjer i tilknytning til lesningen» Eller a 2 Middelalder cg folkediktning: En arttesapa (eller tilsvarende prcsa- stoff) Eventyr og sagn (5-10 s.) eller en folkevise Da-no felles- litteratur: En Holbergkoæedie 19.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

216 Døme på slike emne er: Innsamling av ord og nemningar knytte til gammalt arbeidsliv (husflid, kledetilverknad, matstell, utearbeid osv.), målførestudium, språk i folkeviser og segner, emne frå norrøn mytologi, tru og skikk.

HJELPEMIDLER

Ved siden av vanlige lærebøker bør en i tilvalgsfaget bruke: kilder fra spesielle kildesamlinger sammenligning av historiske framstillinger med divergerende syn større historiske verker kart, bilder, statistikk etc.

Midd.alder og folkediktning: Ett prosaverk (f.eks. en ættesaga eller stoff fra Snorre.)

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne

II. Lesing.

Elevane skal i samband med det fritt valde arbeidet lese minst ei ættesoge, eller eit tilsvarande sidetal norrøn litteratur i omsetjing.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Også når det gjelder gjennomgåelsen av økonomiske systemer, vil en kunne dra fordel av elevforedrag, gruppearbeid og etterfølgende diskusjon i plenum.

Faktorer som kan ha påvirket utviklingen Lydlige og grammatiske forhold Endringer i ordforråd og ordbetydninger Sosiologiske forhold Kulturell utvikling og forbindelse Språkpolitiske vedtak.