Fagstoff

SAMFUNNSFAG › D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

EMNEPLAN

For tekstutvalet andre året kjem det omsynet inn med langt større tyngd at utvalet skal gi eit nokolunde fyldig og rett bilete av norrøn kultur og litteratur.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Gjennom ekstensiv lesnad, lesnad av omsett littematur osv. skal han få eit visst oversyn over den norrøne

II. Lesing.

Intensiv lesnad vil her seie at ein til tekstane knyter ein realkommentar, og at tekstane dannar haldepunkt i eit visst litteraturhistorisk og mytologisk oversyn i tillegg til at elevane skal kunne gjere greie for språklege moment i tekstane.

I. Muntlige bruk av språket

Utvalget leses dels som fordypnings lesning, deis som oversiktslesning»* x Oversikts lesning: Eleven skal kjenne grunn trekkene av verket slik at han kan gjengi hovedinnholdet og plassere verket i litteraturhistorisk og tenatisk/genremessig s årane nheng.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren forklarar og illustrerer viktige avsnitt av lydlæra og eldre språkhistorie.

ARBEIDSMÅTE

Ein må og gi elevane kjennskap til bakgrunnen for den ordlaging som skjer i islandsk.

HJELPEMIDLER

- Et utvalg av faglig stoff om språkhistorie, språkteori og språkbruk.

ARBEIDSMÅTE

Elevane må sjølve få finne fram til likskapar og ulikskapar mellom islandsk og norrønt.

I. Grammatikk.

a. Ei meir grundig innføring i norrøn lydlære på språkhistorisk bakgrunn og med tanke på korleis lydskifte viser seg i bøyingsverket.

2. MÅL

- å gjere elevane kjende med det språklege sambandet mellom islandsk og norsk, og med likskapar og ulikskapar i den språklege framvoksteren i båe måla

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Læraren må gi dei grammatiske og språkhistoriske forklaringane som er naudsynte til å forstå teksten.

EMNEPLAN › 3.1. Målets konsekvenser for utvalget av fagstoff

En vil også under behandlinger. av mål og virkemidler i den økonomiske politikken kunne gjøre bruk av modeller både til å analysere sammenhengen mellom interne økonomiske størrelser i et land og utenriksøkonomiske størrelser som eksport og import, og til å se virkningene av offentlige utbetalinger, skatter og låneopptak på produksjons- og inntektsstørrelser.

EMNEPLAN › 1. Innledning › 3. Utenriksøkonomi

- Internasjonale økonomiske samarbeidsavtaler

Et godt utvalg av klassesett med norsk skjønnlitteratur både på hovedmålet og sidemålet

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

På dette steget er omsetjinga først og fremst ei prøve på om eleven har forstått innhaldet i teksten Skriftlege Øvingar er nyttige til å øve inn grammatikken.

Skriftlige arbeidsformer må etter emneplanen omfatte mange ulike typer oppgaver, alt fra enkle øvinger i rettskrivning og formverk til større, sammensatte oppgaver.

Det rent formelle i grammatikk, ortografi og ordlære bør nå være fullført, og virksomheten siktes mer inn mot stilistiske emner og mot språkproblem og -emner

EMNEPLAN

Utvalet av fagstoff må gi høve til ein naturleg progresjon i innlæringa av grammatikk og ordtilfang.

II. Lesing.

a. Arbeidsoppgåver om ymse sider av norrøn litteratur eller kulturliv med grunnlag i lesnad av omsette tekstar (ættesoger, konge- soger, lover o.l.) B.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Eventuelle spørsmål som gjeld oversyn over norrøn litteratur eller kultur, skal hels ta utgangspunkt i den aktuelle teksten, men kan og knytast til den ekstensive lesnaden eller den omsette litteraturen kandidaten har lese.

HJELPEMIDDEL

Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

II. Lesing.

Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv.

EMNEPLAN

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

skulle det være mulig å gi en relativt fyldig sammenhengende fremstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet til

Men ellers bør man trekke fram aktuelle eksempler fra nasjonale og internasjonale forhold.

Skogens utbredelse i Norden, tilvekst og avvirkning, eiendomsforhold, driftsmetoder.

Kystfiske, sesongfiskerier, havfiske, strukturendringer, foredling, markedsføring, samvirketiltak.

Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke.

Ellers danner en rekke av de kulturgeografiske emner, f.eks. befolkning, jordbruk, skogbruk, industri og samferdsel, en nødvendig bakgrunn for behandlingen av arealdisponering og miljøvern.

EMNEPLAN › 2. klasse › 8. Forbrukersamfunnet

Reklame og forbruk Forbrukersamfunnets problemer, bl.a. ressursbruk, forurensning, miljøvern

Det er viktig å framheve at den totale behovstilfredsstillelse for forbrukeren avhenger av tilgang både på økonomiske og frie godér, og en bør berøre

EVALUERINGA

Kandidaten skal og kunne dokumentere god kjennskap til språkbygnaden i islandsk og kunne gjere greie for ordformer og andre språklege fenomen i den teksten han blir prøvd i.

elevene i alle tilfelle få en noenlunde sammenhengende oversikt over 1800-tallets historie.

Denne arbeidsmåten gir som regel best resultat hvis hjemmearbeidet har vært styrt av konkrete spørsmål i tilknytning til stoffet. Det kan f. eks. være spørsmål

Oppslagsbøker og andre hjelpebøker for opplæringen i språkkunnskap og litteraturhistorie, både i elevbibliotek og klassebibliotek

I. Muntlige bruk av språket

Et slikt kjennskap skai bidra til å øke elevenes forståelse for vår språksituasjon og dessuten gi den bakgrunn for å forstå dialekter i Norge og språkslektskap i Norden.

I. Muntlige bruk av språket

Eller han velger å gi en språklig analyse, eventuelt kombinert med en vurderende sammenligning, f. eks. av ulike skriveres språkbruk i forhold til emne og situasjon.

EMNE PLAN › 3. L Målets konsekvenser for utvalg av fagstoff › 3.2. Emneliste

Normskapende faktorer i tale og skrift Tradisjon Offisiell språkbruk, rett skri vningsnorma ler Dialektar Sosiale og økonomiske heasyn Personlig språkføtetae Geografiske forhold og kommuråkasjon, administrative inodelinger og administrasjonsmål.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 1. Familien

- Familierett": Forlovelse, ekteskap, skils/nisse, arv og skifte Havneloven, myndighetsalder, rettigheter og plikter i familielivet

- Pavedømmet - kloster - misjon - korstog - kolonisering

6. Slaveri og slavehandel fra antikken til 1800-tallet.

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Under arbeidet med emner av mer språkpolitisk art må undervlsningen legges slik opp at ulike synspunktet kammer fram.

ARBEIDSMÅTE

På den andre sida må han krevje at elevane blir tolleg støe i bøyingssystemet og tileignar seg eit rimeleg stort ordforråd.

Naturgeografiske forutsetninger, jordbruksgeografiske regioner, driftsenheter og eiendomsforhold, driftsmetoder, avkastning, økonomi og samvirke.

- Andre organisasjoner: Organisasjoner i arbeids- og næringsliv, sosiale, humanitære og religiøse organisasjoner. Deres forhold til offentlig myndigheter og politikk.

4. Oppdagelser - indianerkulturer - Afrika - renessanse reformasjon.

SAMFUNNSFAG › C. Naturlandskapet › 2. Sosialpolitikk

… arbeider - funksjonær - overordnet, «edinnflytelse, trivsel, halse, peivjlarproblerr.et De ulike parters interesser (arbeidsgiver og arbeidstaker, myndigheter etc.) Kvinnen i arbeidslivet, likelørmsprobiesnet Yrkesetikk Forbrukernes interesser - Varefakta - Forbrukerrådet S. Saxfunnsøkonoai En kort beskrivelse av samfunnsøkonomien Produksjon og forbruk, varer og tjenester Viktige samlebegreper Penger og betalingsmidler Priser og inntek te Sysselsetting og konjunkturer Utenriksøkonomi og valutakurser økonomisk politikk, systemer