Læreplanatlas

Historie emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

… saavidt dette lader sig gjøre, et ordentligt begreb om, hvad historie virkelig er“ ved at fremholde begivenhedernes sammenhæng og de fremtrædende personers betydning for udviklingen.

Histories. 69 NB
Alle 39 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)
«litteratur til utfyllande lesing (klassesett»
Historiei planen: Heimstadlære1954 s. 83 NB
«til å lesa historisk stoff i leseboka eller til å lesa annan høveleg historisk litteratur.»
Historiei planen: Soge1947 s. 83 NB
«Tegning og skriftlig framstilling, kortere eller lengre, er gjennom alle skoleår en viktig del av opplæringa. »
Samfunnsfag1962 s. 67 NB
Alle 2129 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Til grunn for undervisningen i historie legges en godkjent lærebok i verdenshistorie på omkring 250 sider i vanlig oktav og en godkjent lærebok i Norges …

Historie og Samfunnsfag1959 s. 73 NB

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

… 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Historie1959 s. 83 NB
Alle 143 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

I. Mål. › Generelle merknader.

… stedsnavn, spor etter den gamle jernvinna, kirkebygg fra mellomalderen og opp til vår egen tid, gamle hus og gammal husbunad (stilhistorie), gamle og nye veger.

Historiei planen: Samfunnsfags. 162 NB

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

Verdens og Nordens historie i tidsrommet 1750— 1850 med særlig vekt på: 1.

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 152 NB

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

En tredje type oppgåver er vurderingsspørsmålene (lysog skyggesider, fordeler — ulemper, årsak — virkning, osv.).

Historiei planen: Samfunnsfag1966 s. 163 NB
Alle 253 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Misjon. WHO. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Finnmark på 1700- og 1800-talet: Samane blir kristna. Seminarium Lapponicum. Læstadianismen. Norsk busetjing i Finnmark. Finsk innvandring. Pomorhandelen. Mark- …

Historiei planen: Samfunnsfag1980 s. 184 NB
Alle 734 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie

3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag
«å utvikle deres forståelse for historiske problemstillinger og arbeidsmåter»
Historie1975 s. 153 NB

Del 3 a › 2. MÅL

De politiske partier i vårt samfunn er ikke tatt opp som et eget emne, men forutsettes behandlet i forbindelse med de enkelte politiske idéer.

Historie1986 s. 121 NB
Alle 490 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85
«Ein bør sjå nærare på faktorar som verkar inn på utforminga av eit lokalsamfunn, og samanlikne med lokalsamfunn i tidlegare tider og i andre land.»
Historie1986 s. 213 NB

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Norsk og nordisk historie kan ikkje stå isolert, men på barnesteget skal europeisk historie og verdshistorie i fyrste rekkje takast med der utviklinga har hatt …

Historie1986 s. 201 NB
Alle 239 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Mål › Lærestoff og progresjon

På samme måte må elevene lære å se samtiden i historisk perspektiv når de møter stoff fra norsk historie og verdenshistorien.

Historie1991 s. 213 NB

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

Elevene bør få så mye språkhistorisk kunnskap at de forstår årsakene til at vi har to offisielle, likestilte skriftspråk i Norge.

Norsk1991 s. 143 NB

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

En bør belyse faktorer som virker inn på utformingen av et lokalsamfunn, og trekke sammenligninger med lokalsamfunn i tidligere tider og i andre land.

Historie1991 s. 232 NB
Alle 124 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss

- bli kjende med landa i Midtausten gjennom å høyre om til dømes faraoar, pyramidar og sfinksar Å orientere seg i omverda I opplæringa skal …

Samfunnsfags. 179 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- arbeide med krefter, konfliktar og val som førte til dei to verdskrigane, og samanhengar mellom dei. Gjere seg kjende med gang- en i krigane …

Historiei planen: Samfunnsfag (9. klasse)s. 185 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- diskutere idear og krefter som førte til framvoksteren av nye nasjonalstatar i Europa, og til oppløysinga av unionen mellom Noreg og Sverige i 1905.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 121 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Læreplan i antikkens kultur › Om fagene

Faget gir elevene tilgang til en bred historisk og europeisk kunnskapstradisjon og kulturarv og åpner for kritisk forståelse av og refleksjon om samfunnsutvikling i et …

Histories. 2 Udir
Alle 278 sitater
72 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)