Historie emne

Af den ældre, midlere og nyere Historie fortælles de vigtigste Mænds fornemste Levnetsomstændigheder og Bedrifter, samt nogle af de vigtigste Begivenheder, især i Fædrenelandets Historie, …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

a) Norges og Sveriges forening. Norges tilbagegang. Den sorte død. Foreningens opløsning. Norges forening med Danmark. Albrekt af Mecklenburg og adelens voksende magt i Sverige. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Brukar ein ikkje serskild lærebok i heimssoge, må læreboki i Norigs soga ha det heimssoge-tilfanget som trengst.

MÅL

— Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536).

MÅL › 7. klasse.

— Bare de krigene blir tatt med som virkelig har satt merke efter sig i folkelivet og statslivet.

MÅL › 4. klasse. › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Fra verdenshistorien: Fortellinger fra Grekenlands og Roms historie og fra folkevandringstiden.

II. Minstekrav.

4. Heimstadlæra skal og gjeva borna noko kjennskap ti! grunndraga i geografien åt heimbygda og til det mest einfelte av soga hennar.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden.

11. Minstekrav.

2. Noe kjennskap til de viktigste deler av Norges-historia og de avsnitt av verdenshistoria som har hatt mest å si for vårt folk.

I. Mdl.

… Historie: Undervisningen i historie har til oppgave å orientere elevene om de viktigste trekk i vårt folks liv ned gjennom tidene med tanke på den …

ALLE LINJER UNNTATT ENGELSKLINJEN

… Leseboka skal inneholde om lag 150-200 sider novellistisk og dramatisk stoff, skildringer fra tysk historie og samfunnsliv, lettere dikt av Goethe, Schiller, Heine og nyere …

LÆRESTOFF

I forbindelse med vårt eget lands historie bør en også ta med en del om våre nordiske nabofolk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Byer og handel : Kaupang og kjøpsted. Bryggen i Bergen. Varer. Skipsfart. Handelsveier i Europa.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. Misjon og kamp. De første helgener. Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Lengdesnitt.) Sosialarbeid før og no: Gamle. Sjuke. Foreldrelause. Funksjonshemma. Krigsskadde. Flyktningar. Sosialt arbeid. Institusjonar. Hjelp til u-landa. (Lengdesnitt.) Dei rike og dei fattige nasjonane: Slavehandel.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Livet på jorda utanom dei gamle kulturrika, t.d. i Noreg.

I. Nordens historie

… f.eks. under de store oppdagelser, imperialismen og nasjonale reisninger mot kolonimakten, må elevene få en følelse av hvordan begivenhetene fortonte seg fra de ikke-europeiske folks …

I. Munnleg bruk av språket

- tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

… i filmkunnskap og filmforståing) Eller b 2 Verk (romanar, skodespel frå det 18., 19. og 20. hundreåret) (Eventuelt korte tekstar (noveller, essay, sakprosa, dikt) i …

NORGE OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Vårt nære miljø: Fra nærmiljø - lokalhistorie. Hvordan nærmiljøet fungerer i dag. Karakteristiske trekk.

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Arbeidsmåter og læremidler

En bør også bruke lokalt lærestoff og ulike kilder i lokalsamfunnet som har tilknytning til lokalhistorie, lokale geografi og aktuelle samfunnsforhold.

KAPITTEL 24 MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER › EMNER

Det politiske systemet i Norge: Utviklingen etter 1945. Partier og regjeringer. Valg og stemmerett. Fagforeninger, interesseorganisasjoner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål

- å gi grunnleggende kunnskaper om verdenssamfunnets geografi og historiske utviklingstrekk, slik at elevene bedre kan forstå vår egen tid og se sammenhengen i den …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samspillet mellom aktørene i det økonomiske liv 1b ha kunnskaper om befolkningsutvikling, produksjonsutvikling og utvikling av miljøproblemer 1c kjenne til den historiske utviklingen av samfunnsøkonomien …

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- presentere et emne fra middelalderen ved å vise hvordan utviklingen er preget av brudd eller kontinuitet på et eller flere områder

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram › Samfunn og mennesker i tid

- gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

LÆREPLAN I NATURFAG › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere hovedtrekk i romfartens historie og samtale om forskning som kartlegger muligheter for liv på andre planeter

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… beskrive sentrale hendelser som har ført til det demokratiet vi har i Norge i dag, og sammenligne hvordan enkeltmennesker har mulighet til å påvirke i …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk