Historie emne

Paa denne Maade maa Disciplene ved Indtrædelsen i Middelskolen ansees tilstrækkelig forberedte til at gaa over til Verdenshistorien.

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Undervisningi i soge skal taka sikte på å gjeva borni eit rett og nokolunde heilt bilete av dei historiske hendingane og av den historiske framvokstren.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. Tida etter 1814. 1. Maskinar og fabrikkar: Industriell revolusjon. Damp — James Watt — …

II. Minstekrav.

Samspillet mellom næringene ble nødvendigere og førte til gjensidig støtte og samarbeid m. v.

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

Ein skildrar det i samband med striden mellom Kristian 111 Olav Engelbrektsson.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Serarbeid i historie og samfunnslære

Slike serarbeid skal dessutan gje elevane ein tokke av det mangfelte livet som ligg attom den meir eller mindre einfelte framstellinga i historiebøkene, og gje …

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i Storbritannia og i Norge, og på virkningene på familieliv og sosialpolitikk.

LÆRESTOFF

En skal ikke gå utenom de konflikter som har oppstått, og kriger som har vært ført statene imellom, men i slike tilfeller er det viktigere …

TEMAER › 12. Billedkunsten gjennom tidene › 3.3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Med det timetall en har til rådighet, kan en ikke ta sikte på en fullstendig dekking av nabolandenes historie, men sammenlignende studier i nordisk historie …

EMNEPLAN

2. Ca. 30 undervisningstimer av komponent II-kurset brukes til å styrke det generelle kurs i historie.

NATUR, MENNESKE OG RESSURSAR

Ein bør og behandle samanhengen mellom ressursutnytting og endringar i folketal, og i samband med det drøfte utvikling og framtidsutsikter.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… Elevene bør få erfaring i bruk av historiske kilder. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Økonomisk og sosial utvikling – det nye samfunnet tar …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… sentrale perioder i europeisk historie og i verdenshistorien 2d kunne drøfte årsaker til og konsekvenser av at verdensdelene ble bundet sammen av handel og kolonialisering

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… idéhistorie Mål 1 Elevene skal ha kunnskaper om den rolle politiske idéer og ideologier har spilt i historisk og samfunnsmessig sammenheng Hovedmomenter Elevene skal 1a …

Læreplan i samfunnsfag › STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM – PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG OG SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI

Å kunne uttrykkje seg munnleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å …

Kompetansemål › Språk og kultur

- drøfte sider ved norsk språkpolitikk og kulturutvikling i et globaliseringsperspektiv

Læreplan i historie og filosofi - programfag › Nyere tid og kritisk tenkning

Utviklingen av historievitenskapen og hvordan ulike historieforståelser og filosofitradisjoner har preget menneskers identitet og kultur, individuelt og kollektivt, inngår i hovedområdet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret konfliktene

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

I samfunnsfag skal elevene få mulighet til å utforske sin egen identitet, lokalsamfunnet de lever i, og nasjonale og globale problemstillinger.