Historie emne

… Lærebøger, vil Stoffet kunne fordeles saaledes: Oldtidens Historie og Middelalderen; Nordens Historie til Kalmarunionens Opløsning; den nyere Tid i Verdenshistorien til Aar 1700; Nordens Historie …

II. 1660—1800.

Enevoldsmagtens indførelse. Det dansk-norske enevælde; forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet indtil Holberg. Utenrikspolitikken 1660—1720. Fredstiden efter 1720; Ludvig Holberg. Pietismen. …

2. Vikingtiden.

Vikingtogene. Politiske og sociale forhold. Aasatroen og gudsdyrkelsen. Kristendommens første forkyndelse i Danmark og Sverige. Norge samles og kristnes (Harald Haarfagre, Haakon den gode, Olavene). …

Frankrike, England og Tyskland i det 14de og 15de aarhundrede. Humanismen (det græske rike, Konstantinopels erobring av tyrkerne) og renæssansen. De store opdagelser.

MÅL › 7. klasse.

2. Undervisningen i historie skal ta sikte på å gi barna et riktig og noenlunde fyldig billede av de historiske hendingene og av den historiske …

MÅL › 7. klasse.

3. I verdenshistorien legger en vekten på de hendingene som har hatt særlig mye å si for utviklingen i vårt land; de må alltid legges …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Læraren må stendig lata borna samanlikna med dei tilsvarande tilhøva i dag, og ein let borna teikna nokre av dei gamle tinga jamsides med dei …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

Hensikten med den første undervisning på dette alderstrin er bl. a. å førebu barna til den senere (kronologiske) historieundervisning ved å hjelpe dem til å …

III. Rettleiing.

… bygdene. Industri tek til. Skipsfarten aukar veldig. Arbeidarklasse. Marcus Thr ane. Påverknad frå februarrevolusjonen — men enno er det få industriaibeidarar i Noreg. Voksteren i …

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse IV prøver ein eksaminanden i norsk historie og i hovuddrag av grannelandshistoria til og med året 1814, og i dei 5 …

Arbeidsplan.

… kan ein hengje opp i arbeidsromet reproduksjonar som viser ei vokssterline gjennom antikk, mellomalder, renessanse, barokk og rokokko, klassisme og romantikk, og få små elev-

Arbeidsplan.

Til avgangsprøva skal elevane på denne lina syne at dei har vunni grundigare kjennskap til kulturframvoksteren i Noreg i gamal og ny tid, i tillegg …

ENGELSKLINJEN › Arbeidsplan

Progresjonen må gå langsomt fra lettere, skjønnlitterære tekster til det kulturhistoriske bakgrunnsstoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i jordbruket : Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Fra enevelde til folkestyre: Eneveldet i Frankrike. Den store franske revolusjon. Den amerikanske frihetskamp. Eidsvollsforsamlingen. Parlamentarismen. Demokratisk styresett. Valg. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Norrøne utferder: Handelsferder. Vikingferder i øst og vest. Vikingriker. Utvandring og landnåm. Oppdagelser.

EMNEPLAN

… alternativer: a) 2-3 epoker b) 2-3 tematiske lengdesnitt c) 2 regioner d) lokalhistorie e) historiefilosofi og historisk metode f) en kombinasjon av to av alternativene …

EMNEPLAN

… kunnskap. Tre områder peker seg ut som særlig sentrale: a) Norsk historie etter 1905 b) Asia, Afrika, Midt-Østen og Latin-Amerika etter ca. 1870 c) Internasjonal …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Den store franske revolusjonen. Den amerikanske fridomskampen. Eidsvollsforsamlinga. Parlamentarismen. Demokratisk styreform. Val. (Lengdesnitt.) Verda blir mindre: Samferdsel før og no. Reisemåtar. Turisttrafikk. Samhandel. Støyproblem. Plassproblem. …

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Politisk utvikling -frå dansk provins til sjølvstendig kongedømme: Førespelet til 1814, 1814 og Grunnlova. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløysing. Haugerørsla. Thranerørsla.

Læreplan i samfunnsfag › Føremål

Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer …

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk