Læreplanatlas

Historie emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 104 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1911Gymnasiet (1911)

… flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersaken). Partiene i stortinget. Statsraadssaken). Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om juryen, hæren, skolen). 1905. Den materielle utvikling …

Histories. 104 NB
Alle 137 sitater
1921Treårig middelskole (1921)
«1ste klasse: Såvel i verdenshistorie som i fedrelandshistorie leses ut til Reformasjonstiden. »
Histories. 4 NB
Alle 16 sitater
1925Middelskolen (1925)

Der skal således ikke bare med del es en rekke fortellinger om personer og begivenheter i kronologisk orden, men man skal bestrebe sig for såvidt …

Histories. 39 NB
Alle 24 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

III. Rettleiing.

… greie på tidsavstand og dei brigda som tida fører med seg. Dette skal tena til overgang til den kronologiske sogeopplæringa. Ein tek difor til med …

Historiei planen: Soge1940 s. 83 NB
«Danskar får stillingar som kongens tenarar — embetsmenn. »
Historiei planen: Soge1964 s. 88 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei same årsakene som dreiv nordmenn, svenskar og danskar på vikingferder, dreiv og nordmenn vest over havet på leiting etter nytt land — Vesterhavsøyane.

Historiei planen: Soge1940 s. 89 NB
Alle 2129 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Arbeidsplan.

Ein les verdshistoria, nordisk historie og samfunnslæra i lærebøkene for gymnaset.

Samfunnsfags. 75 NB
Alle 143 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

VI. Plan for 6. skoleår › Historie (2 t).

5. De nordiske nasjoners utvikling i siste halvpart av det 18. årh.

Samfunnsfags. 170 NB

I. Mål. › Generelle merknader.

Eksempler på historiske minner som kan gi stort utbytte, er helleristninger fra stein- og bronsealder, bronsealdersrøyser, bygdeborger fra småriketida, gravhauger, stedsnavn, spor etter den gamle …

Historiei planen: Samfunnsfags. 162 NB

VII. Plan for 7. skoleår. › Historie (2 t.).

7. Eidsvollsforsamlingen. 8. Bønder og embetsmenn i første halvpart av 1800-tallet. q. Den industrielle revolusjon i hovedtrekk, med særlig vekt på den første industrialiseringen i …

Historiei planen: SamfunnsfagVII. Plan for 7. skoleår.1966 s. 152 NB
Alle 253 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«Norges nedgang" - union med Danmark»
Historiei planen: Samfunnsfagca. s. 101 NB
Alle 115 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74
«De store oppdagelser (Marco Polo o.a.).»
Historie og Samfunnsfagi planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 210 NB
«Da besteforeldra våre var små (klede, hus, innbu, skikk og bruk). »
Historie1980 s. 205 NB
Alle 734 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Nordens historie

En slik lesning av historien kan oppfattes som en mellomting mellom den sammenhengende oversiktslesningen og epokelesningen.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag1985 s. 163 NB

C. Norsk utenrikspolitikk

Hovedvekten legges på norsk historie, men de øvrige nordiske land trekkes inn der det er naturlig.

Historie1974 s. 110 NB
Alle 490 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

4.–6. klasse Historien vår: Slektshistorie. Noen sentrale trekk fra lokalhistorisk utvikling. Forandringer i næringsgrunnlag og arbeid og vilkår for kvinner og menn. Liv, arbeid med …

Historie1986 s. 201 NB
Alle 239 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Verden og Norge: Norges plass i Norden, Europa, verden, samarbeid og problemer gjennom tidene. Nasjonal kultur og egenart og påvirkning utenfra.

Historie1991 s. 234 NB
Alle 124 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

… og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 121 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG › UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

… kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen

Histories. 121 NB

LÆREPLAN I HISTORIE - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE › UTDANNINGSPROGRAM

Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosessen Det skal fremme toleranse, …

Histories. 159 NB

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering

Histories. 123 NB
Alle 448 sitater
81 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (36)