Læreplanatlas

Samfunn og politikk emne

Folkeskole og grunnskole

Middelskole og realskole

Gymnas og videregående

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid
Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 93 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

11. Minstekrav.

Dei store oppdagingane, auken i folketal og i varebytet i Vest-Europa og den veksande skipsfarten skapte større etterspurnad enn før både etter mat-

Historiei planen: Soge1964 s. 79 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsliv i heimbygda. Skog, fjell og sjø med dyreliv. Førebuande soge- og geografiopplæring.

Samfunnsfagi planen: Heimstadlære1940 s. 75 NB
«3. Hellas: Landet skildres ganske kort. Delt opp i småsamfunn. Perikles og Athen på hans tid; i samband med det en ganske enkel framstilling av»
Historie1957 s. 86 NB
Alle 1564 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

III. Samfunnslære. › KER

høre hvorledes det går for seg i Storting, kommunestyre, rettssal osv. Sjølve skolemiljøet skal være slik at det styrker samfunnskjensle hos elevene (elev- lag o. …

Samfunnsfags. 26 NB
Alle 32 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

Pensum.

Det kan t. d. vere »lengdesnitt« gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt …

Samfunnsfags. 68 NB

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som …

Samfunnsfag1959 s. 78 NB
Alle 85 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

8. Kamerater og kameratskap. 9. I sammenheng med historiestoffet om steinalder- og bronsealdermennesker tar en med litt om mennesker som i vår tid lever sammen …

Historiei planen: Samfunnsfags. 165 NB

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

Familien et samfunn i det små. — Våre nærmeste forfedre.

Historiei planen: Samfunnsfags. 165 NB

I. Mdl.

Undervisningen i samfunnskunnskap skal ta sikte på en bredest mulig innføring i det samfunn elevene møter; — fra familien og bygdeeller bysamfunnet til statssamfunnet og …

Samfunnsfag
Alle 285 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, midlertidig utgave (1971)M71

LÆRESTOFF

Deretter bør undervisningen konsentrere seg om vel avgrensede miljøer, slik at en for eksempel tar opp viktige jordbruksstrøk, vesentlige industriområder, kjente havnebyer 0.1.

Samfunnsfags. 198 NB
Alle 391 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal også gjennom praktisk innføring oppdra til demokratisk samfunnsliv og demokratiske samlivsformer.

Generell dels. 6 NB
Alle 214 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

Del 1 › 8. VURDERING › 9. SOSIALPEDAGOGISKE TILTAK

For at retten til å velge skal bli så reell som mulig, er det viktig at elever og foresatte holdes grundig orientert om det faglige …

Generell del1990 s. 45 NB
«U-landenes muligheter til å endre sin situasjon (økonomisk verdensordning).»
Samfunnsfag1992 s. 401 NB

C. Norsk utenrikspolitikk

En rekke delemner under dette området har nær tilknytning til kulturgeografien i første klasse og til sosialøkonomien, f. eks. i-land/ u-landproblematikken.

Historie1974 s. 109 NB
Alle 1128 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressursar, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følgjer for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønna …

Historie1986 s. 206 NB

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse

Nordiske granneland: Sentrale geografiske trekk og namn. Nordisk samarbeid. Folketal. Næringsvegar.

Samfunnsfag1986 s. 203 NB
Alle 378 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG

Heimkunnskapsstoff er tatt inn på 1.-3. klassetrinn; ellers må spørsmål om hjem og familie ses i sammenheng med fagplanen i heimkunnskap.

Historie1991 s. 217 NB
Alle 198 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap

… gjere seg kjende med hovuddrag ved og ulike syn på den globale økonomien, det internasjonale handelsmønsteret og den internasjonale arbeidsdelinga. Søkje informasjon om verksemda til …

Samfunnsfags. 187 NB

INNLEIING

• at elevane utviklar kunnskap om historia, kulturen og samfunnslivet til samefolket og innsikt i den stillinga samane har i det norske samfunnet

Samfunnsfags. 178 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- gjere seg kjende med endringane i maktforholda, i næringslivet og i kvardagslivet som den industrielle revolusjonen førte med seg, mellom anna for klasseforholda, utvandring …

Historiei planen: Samfunnsfag (8. klasse)s. 184 NB
Alle 155 sitater
74 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (16)