Samfunn og politikk emne

… og Vasdrag, den geistlige og verdslige Inddeling, de større Byer og Landets vigtigste Næringsveie. I Skoler med Klasseinddeling og endnu mere i Skoler, til hvilke …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

4. Februarrevolusjonen 1848: Et eksempel på sosial gjæring, strid for demokratiske rettigheter og for nasjonal samling (i land som Italia, Tyskland).

11. Minstekrav.

Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

De demokratiske land og diktatur stat ene etter krigen* 20.

IV. Plan for 4. skoleår.

(Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.) VI.

Det er grunnlaget for en heldig utvikling av intellektet, følelseslivet og evnen til omgang med andre mennesker.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

Stridsspørsmål som pressen er opptatt av, kan også bli tatt opp til drøfting i klassen.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Forholdene må derfor legges slik til rette at samarbeid mer enn konkurranse kan prege liv og arbeid i skolesamfunnet, og skolens og lærernes autoritet må …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Arbeidsliv og produksjon: Frå naturalhushald til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, …

2. MÅL

- skaffe seg basiskunnskaper om sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold i Norge

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

Det moderne Noreg: Utviklinga etter 1945. Framveksten av velferdsstaten. Helsestell og sosial omsorg. Utdanningssamfunnet. Parti og regjeringar.

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden. Geografi, Europa og andre verdsdelar, livsformer …

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 1.-3. klasse

Vårt nære miljø: Enkle trekk i næringsliv og samfunns- og kulturliv.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN

Det er viktig å få fram hvordan ulike områder i Norge er avhengig av hverandre, og å vise det omfattende samarbeidet med nordiske naboland.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og …

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nordiske naboland: Sentrale geografiske trekk og navn. Nordisk samarbeid. Folketall. Næringsveier.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

… som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

I geografifaget handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene skal utvikle kunnskap om årsaker til og konsekvenser av klimaendringer og fordeling og bruk …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Videre skal elevene reflektere over hvordan politikk, konflikter, økonomi, teknologi og ressursbruk sammen virker og påvirker grupper i samfunnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for viktige endringer i hvordan mennesker har skaffet seg mat og brukt naturressurser, og vurdere betydningen av dette for mennesker og et …