Samfunn og politikk emne

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

a. Nye næringsvegar: Dei store oppdagingar, aukande folketal og varebyte i Vest-Europa, aukande skipsfart skaper større etterspurnad etter varer Noreg kan skaffa; Fisk, tømmer, jarn. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei store byggverka vert reiste med trælar til arbeidskraft.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Helsestell og sosialpolitikk: Helsearbeid. Trygder. Barnehager. Eldreomsorg. De funksjonshemmede. Alkoholproblem. Narkotikamisbruk.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… og ulikheter (sed og skikk). Barnas stilling i verden. UNICEF og UNESCO. FN-erklæring om barnets rettigheter. Internasjonale barneleirer — stevner o. 1. Internasjonale barne- og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… til pengehushald. Produksjon. Etterspurnad. Rasjonalisering. Samyrke. Organisasjonar for arbeidstakarar og arbeidsgjevarar. Kapitalisme/sosialisme/kommunisme. Automasjon. Næringsliv og yrkesstruktur: Næringslivet på heimstaden. Yrkesstrukturen i landet vårt. Arbeidskontor. Arbeidsløyse. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk Råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

I byene: Samferdsel. Handel. Transport. Hovedstaden. Institusjoner. Landsstyre. Storbyen.

C. Norsk utenrikspolitikk

Yrkesutøveren er samtidig forbruker. Det kan være et bindeledd til markedsføring og reklame, forbrukersamfunnets problemer, forbrukernes rettigheter og plikter, kjøpslov og kontrakter.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.6. Massemedia (K)

… avgjerdsprosessen (politikarar, institusjonar, organisasjonar, aksjonistar) Utvalskriterium i media, nyheitsformidling, opinionspåverknad Eigarforhold og økonomi i media Kommentar: Emnet tek ikkje sikte på ei generell behandling av …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

I undervisninga bør også konkret og dagsaktuelt stoff om ulike ordningar vere med, jamvel om ei meir systematisk behandling av f.eks.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Fra barndom til ungdom: Utvikling. Ansvar, rettigheter og plikter. Generasjons- kontakt, vennskap. Kjønnsroller og likestilling, seksualitet. Helse, samlivsproble- mer. Trafikksikkerhet.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdens­erklæringen om menneske- rettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier.

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Det samiske samfunnet i dag: Viktige geografiske trekk i det samiske området. Bosetting og næringsstruktur. Levesett og arbeid.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER › 4.-6. klasse

Europa: Et utvalg av land fra Vest- og Øst-Europa. Litt om europeiske samarbeidsorganer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse

I nærmiljøet: Barns ansvar og barns rettigheter i miljøet, deltakelse i avgjørelser. Kulturaktiviteter, nærradio, avisinnlegg. Praktiske hjelpeoppgaver.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet …

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

… samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Samfunnskunnskap skal bidra til at elevene blir aktive medborgere som videreutvikler kompetansen sin på grunnleggende demokratiske verdier som medbestemmelsesrett, likestilling, ytringsfrihet og respekt for menneskerettighetene.

Formålet med opplæringen › 1. Opplæringens verdigrunnlag

De kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene.