Samfunn og politikk emne

MÅL.

3. Husdyr. Melk, smør, ost, kjerning, ysting. Egg o. s. v. Klær, ull, spinning, veving. Fugleliv om våren. Reirbygging. Trekkfugler. Bier, sommerfugler o. s. v.

MÅL.

Enkelte typiske dyr, planter og virksomheter fra andre deler av landet.

MÅL › 7. klasse. › 1. Fra 1814 til vår tid.

… veto stri den. Flaggsaken. Demokratiske reformer. — 1905 (Chr. Michelsen). Storindustri og arbeiderspørsmål. •— Utvandring. 2. Fra verdenslivet i mjtiden: England som verdensmakt; kolonier, Gladstone. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… ferskt. Flod, fjøre. Tang og tare. Båt, årar, auskar. Naust, bryggje, kai. Fyrtårn, sjømerke. Fiskar, los. Døme på arbeidsøving: Teikning av fisk, båt, årar, auskar, …

I. Mål.

Sogeopplæringa skal m. a. visa elevane at dei tilhøva vi kjenner i dag på dei ymse omkverve i samfunnet, i arbeidsliv, i politikk og i …

I. Mål.

3. Ågi barna kjennskap til heimstaden — særlig natur og arbeidsliv — slik at det blir lagt et grunnlag for den senere opplæring i geografi, …

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

… Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Helsestell før og nå: Kost. Hygieniske forhold. Overtro. Legevitenskapens framvekst. Medisiner og legemidler. Sykestell. Misjon. WHO. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt).

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning

Også når det gjelder gjennomgåelsen av økonomiske systemer, vil en kunne dra fordel av elevforedrag, gruppearbeid og etterfølgende diskusjon i plenum.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Våre nordiske naboland: En rundtur i Norden. Natur. Næringsliv. Folk. Fellesskap. Nordkalotten.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Jordbruk og matvareproduksjon: Klimatiske forutsetninger, jordarter. Kulturvekster — utbredelse. Dyrkningsmetoder. Husdyrhold. Næringsmiddelproduksjon og industri.

D. Beslutningsprosesser

- Inntektspolitikk, skattepolitikk, sosialpolitikk Hvem får minst av velferden?

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

… for politikk, kampen om makt, interessestrid og verdistrid Forfatninger og statsmakt, utvikling av menneskerettighetsbegreper fra "negative" til "positive" rettigheter Ulike politiske systemer 2 Politisk deltaking

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Privatrett: familierett, kontrakter, erstatning og ansvar, tvistemål

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Bruk av ressurser i historisk perspektiv: Fangstkultur – jordlandskap. Jordbruks- kultur – jordbrukslandskap. Samfunn preget av industri og høyteknologi, industri- og bylandskap.

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. …

KROPP OG HELSE › 4.-6. klasse

Familieliv: Ansvar til familien. Trafikkulykker – skadevirkninger. Hjelpeorgani- sasjoner. Ingen enkel kunnskap. Gjennomgåing.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER › 4.-6. klasse

Demokratisk frihet, rettigheter og plikter: Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Rettigheter og plikter for den enkelte. Samfunnets ansvar. Politiske partier.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… politiske tenkere 1b kunne forklare demokratibegrepet og analysere vårt og andre lands politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne …

NATUR OG MILJØ › Innledning

… og opplæring Mye av den livskunnskap de unge må få med seg fra opplæringen, ervervet de før gjennom plikter i storfamilie og deltakelse i arbeidsliv.

Kapittel 1:

På den andre siden vil faget skape forståelse for forutsetningene for et reelt demokrati og gi kunnskaper om ulike interesser og verdier som gjør seg …

Læreplan i samfunnsfag › Hovudområde

Samfunnsfaget i vidaregåande opplæring omfattar hovudområda individ og samfunn, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati, kultur, og internasjonale forhold.

Kompetansemål

- presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet

Læreplan i politikk, individ og samfunn - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering › Fordeling av goder

Hovedområdet fordeling av goder handler om makt og fordelingsspørsmål i forhold til politiske ideologier.

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter.