Målformer, variasjon og nabospråk emne

… elev ved at gjøre hans udtale latterlig i klassen, og man maa i tvilsomme tilfælde respektere den udtale, eleverne er vante til fra sine hjem.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Desuden læses nogle folkeviser og andre bygdemaalsprøver. I forbindelse hermed paavises nærmere de vigtigste skjelnemerker mellem bymaal og landsmaal samt mellem bygdemaalenes hovedgrene indbyrdes (cfr. …

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

I. Mål.

48 B betyr bokmål og ./V nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet .

II. Minstekrav.

… u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o. 5) N: og—å, at —att; B: og—å. 6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, …

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

… å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre. Det siste gjelder både bokmål og nynorsk. Litterære emner til gjennomgåing kan en hente fra ei …

Om lag 15 sider skal være svensk og om lag 15 sider skal være dansk.

I. Litteraturpensum.

Det blir lagt opp om lag 20 sider dansk og om lag 20 sider svensk litteratur frå tida etter 1800.

IV. Arbeidsplan.

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket. Læreren leser noe høyt, klassen leser resten stille, og vennes til å spørre …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

I. Munnleg bruk av språket › 11. Skriftleg bruk av språket

… og klart språk med orden og logisk samanheng i framstillinga. Dette gjeld for begge målformer. Emneliste for 1. årssteget: (Dei fire hovudgruppene nedanfor er kjernestoff …

I. Munnleg bruk av språket › 2. Språksosiologi

- Sjå på korleis tospråkleg livssituasjon kan tene elevane i arbeidet med norsken både munnleg og skriftleg

C. Arbeidsteknikk .

Dessuten kreves en grundigere innføring i dialektene, idet om lag 5 sider dialektprøver fra ulike kanter av landet blir gjennomgått.

SPRÅKLÆRE › 1.-3. klasse

Språk og konvensjonar, miljø, roller, makt og avmakt, kjønn, yrke, kultur.

SIDEMÅLET

Elevane bør tidleg få høyre sidemålstekstar og syngje songar på sidemålet og på dialekt.

LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet vil gje kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og vil skape forståing og respekt for bokmål, nynorsk …

KAPITTEL 20 NORSK › MEDIER OG EDB

Dette kan være et utgangspunkt for å arbeide med forholdet mellom språket i medier, vår egen dialekt og norsk skriftspråk.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR

… leser på hvert klassetrinn, bør være om lag slik: hovedmål sidemål 1.-2. skoleåret 1/1 3. » 5/6 1/6 4. » 3/4 1/4 5.-9. » 2/3 …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… vere forfattarstudium periodestudium sjangerstudium temastudium Særemnet i språk kan til dømes vere dialektstudium studium av norrønt mål språkhistorisk emne studium av stadnamn og personnamn språksosiologisk …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… kunnskapen i si eiga skriving ha kunnskap om dei viktigaste dialektmerka og kunne bruke denne kunnskapen i heimfesting av dialektar ha kunnskap om sosiale variasjonar …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lytte og tale

Dei skal få røynsle i å tilpasse språket etter situasjonen og formålet.

INNLEIING

Ingen talar eller skriv likt gjennom heile livet.

LÆREPLAN I FORDYPNING I NORSK › Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenlikne ord og grammatiske former i skriftlig norsk med norsk talemål og presentere resultatet av sammenlikningen

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 2. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skrift- språk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lytte til og samtale om skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk