Målformer, variasjon og nabospråk

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Opplæringen i sidemålet Etter loven om grunnskolen § 41, 5, skal elevene i de to siste skoleårene ha opplæring i begge de offisielle målformene.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Normalplanutvalget ønsker å understreke at opplæringen i sidemål i sterkere grad enn tidligere må inngå som et naturlig ledd i morsmålopplæringen.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Sidemålet — enten det nå er den ene eller andre av de to målformene — må ikke betraktes og behandles i undervisningen som et slags fremmedspråk.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Kunnskap om morsmålet betyr også kjennskap til sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

I planen er det ikke formulert krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig.

VI. Prinsipielle læreplanproblemer › Norsk

… krav om hvor langt elevene skal nå i arbeidet med sidemålet. Noen elever vil komme så langt at de behersker begge målformene både skriftlig og muntlig. Andre vil møte sidemålet bare gjennom lesning. Møte med litteraturen Opplæringen i morsmål innebærer også et møte med litteraturen. Det er ikke litteraturen som kunnskapsstoff det her er tale om. Opplevelsen av prosa og …

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Kan skolen medvirke til å gjo're elevene mer fortrolige med andres språklige uttrykksform, vil dette kunne bidra til storre respekt og Okt slektskjensle.

Læreren må utnytte disse situasjonene slik at elevene får utvidet sitt ordforråd og oppøvet sin språklige toleranse.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

De må lære å akseptere at andre teler annerledes enn de selv, og en må prove å vekke deres nyfikenhet overfor dialektuttrykk og ukjente vendinger slik at de får interesse for morsmålets mange nyanser.

Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr. Læreren må understreke at dette

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet bor en kunne ta opp problemene med stilblandinger.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

. - øve elevene i å oppfatte dansk og svensk i tale og skrift.

- gi elevene kunnskap om norsk språk, bokmål og nynorsk.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER.

Muntlig norsk og skriftlig norsk, hovedmål og sidemål, ortografi og innhold, kunnskepsmeddelelse og språkiakttagelse, alt er ulike sider av morsmålsundervisningen, og må ikke behandles som atskilte disipliner.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

En må ikke kreve at elevene skal lese tekster på sidemålet for ordbildene her festet seg i hovedmålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På grunn ev elevenes ulike leseferdighet må en vente til 4. klassetrinn for en pålegger hele klassen å lese tekster på sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På ungdomstrinnet kan elevene velge å lese enkelte læreboker på sidemålet» Sidemålsopplæringen skal Ske elevenes kjennskap

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

152 Vitebegjæret må hele tiden stimuleres, slik at elevene får lyst til å finne ut hva ukjente ord i sidemålet betyr, iæreren må understreke at dette er ord son andre mennesker i vårt lend daglig bruker i skrift og tale.

Læreren må understreke at dette er ord som andre mennesker i vårt land daglig bruker i skrift og tale.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

klevene nå lete etter lignende uttrykk i sin egen dialekt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

'ttikle skriftlige ovelser bor en fordele på alle trinn i ungdomsskolen for å oppnå en langsom progresjon.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

.ålet må være å unngå vendinger som ligger talespråket fjernt.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

jet rent formelle er vanskeligst i kretser der nynorsk er sidemål, her må en i denne fasen f first og f rens t legge vekten på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener .

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… på å innb* ve diftonger, hunkjb'nns a_ og. ord og vendinger son horer nynorsk til. På 8. og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med …

verbalbøyningen (denne må en stille små krav til, der den ikke har støtte i dialekten),

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

… og 9. klassetrinn f firer en gradvis inn hovedtrekkene i nynorsk grammatikk: substantivboyningen, verbelboyningen (denne må en stille små krav til-, der den ikke har stotte 1 dialekten) , pronomener . I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innfcre unntaksregler. Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet. Læreren må ta hensyn …

I sidemålet må en holde seg til hovedreglene og være forsiktig med å innføre unntaksregler.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Valgfrie former bor velges i tilknytning til talespråket på stedet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

Det er nodvendig med sterk individualisering av arbeidet med sidemålet.

NORSK. › ARBEIDSMÅTER. › Språklære .

skriftlige oppgaver må være tilpasset elevenes ulike ferdighet slik et de ken arbeide i det tempo som passer hver enkelt.

NORSK. › LÆREMIDLER.

Lesestoff på side- målet må velges med spesiell omhu med hensyn til vanskegrad og progresjon.

. Vurderingen må også omfatte kunnskaper i norsk, som f.eks. språklære, rettskrivning, tegnsetting, setningsbygning og kjennskap til sidemålet.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff .

Taleopplæring: Fri fortelling. Samtaler. Fortelling "ved hjelp av noteter. uving i å bruke språket i sosiale situasjoner. Leseopplæring: Inn Sving av leseteknikker. Sidemålslesning. Lesebøkene på dette trinnet bor inneholde utsnitt fra norsk litteratur og stoff og emner fra samfunns- og naturfagene.

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff.

S i d emé I s le s ning .

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære :

Muntlig og skriftlig analyse. Språkiekttagelse . Kjennskap til sidemålet. Skriftlige Svinger: ' Skriftlig framstilling til. ulikt bruk. Varierte oppgaver som stiller okte krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innlevelse. Dessuten oppgaver tilpasset det daglige livs behov. Instruksjon i kildebruk og bruk av bibliotek. Litteratur: Ved siden av lesebokene vil det være naturlig å trekke inn en del ungdoms- litteratur og …

NORSK. › FORSLAG TIL ARBEIDSPLANER, › Lærestoff. › Språklære .

Litteratur på sidemålet I ' må få en bredere plass enn på de forutgående klassetrinn.

Elever som makter det, må få øving i skriftlig framstilling på sidemålet.

2. I Modersmaal.

a. Udtryksfuld og vakker Læsning under fuld Opmærksomhed paa Indholdet, baade i Folkemaalet og Skriftsproget. Lidt Øvelse i at læse svensk. b. Nogenlunde sikker og rigtig skriftlig Benyttelse af Modersmaalet. Derunder det grammatiske Kjendskab, som dertil udfordres. Ved Læseøvelserne læser Læreren stundom fore. Ligeledes kan Hjemmelekser gives. Grammatikundervisningen foregaar gjennem Analyse, forft af Sætninger paa Vægtavlen, senere i Bog. Sætningsdele, …

2. I Modersmaal.

Saavidt muligt sikker og forstaaende Læsning af lette Stykker baade aa Folkemaalet og det almindelige Skriftsprog.

KAPITTEL 7 › MÅL

… til å lytta, snakka, lesa og skriva, slik at dei greier å oppfatta andre og sjølve uttrykkja seg sikkert og variert, — å gje elevane kjennskap til bokmål, nynorsk og dialektar og utvikla tolerante haldningar til språk og språkbruk, — å gje elevane høve til aktiv og skapande bruk av språket i ulike kommunikasjonssituasjonar, — å la elevane arbeida med …

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Elevane lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språksituasjonar — munnlege og skriftlege, formelle og uformelle.

KAPITTEL 7 › KOMMENTARAR

Det er og eit overordna siktemål med planen å verna om samtaleforma og dei levande talemålsvariantane.

KAPITTEL 7 › MUNNLEG BRUK AV SPRÅKET

På høgare klassesteg må elevane få innsikt i korleis vi endrar og varierer språkbruken etter kva samanheng og situasjon vi er i.

KAPITTEL 7 › SPRÅKLÆRE

Dei finn fram til enkle særdrag i ein del dialektar ved å samanlikna med sin eigen talemålsvariant.

KAPITTEL 7 › LITTERATUR

Litterære tekstar på sidemålet gjev kjennskap til fleire språklege og geografiske miljø i landet vårt, og byggjer bru mellom bokmål, nynorsk og dialekt.