Målformer, variasjon og nabospråk

Elever som har store vansker med lesingen, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.✓

Om lag 1/3 av all lesning på morsmålet skal være på sidemålet, og det skal leses 10 sider dansk og 10 sider svensk✓

Elevene bør i løpet av året ha skrevet 10 oppgaver på sitt hovedmål, derav minst 3 på skolen, og minst 15 oppgaver på sidemålet, ✓

IV. Arbeidsplan.

Elever som har store vansker med å lese, kan slippe en del av sidemåls-stoffet og i stedet lese noen ekstra stykker på hovedmålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En dobbelt-time hver 14. dag bør nyttes til skriftlige øvinger i sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En legger vekt på riktig språkbruk og innlæring av det sentrale i formverket.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Om lag 1/ 3 av stoffet bør være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket og sidemålet.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

… med tanke på ungdommens tilpasning til yrkesliv og de voksnes verden. Bindet bør også inneholde enkle utgreiinger om ungdomstidens problemer (personlære). Bindet utstyres med merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver. 1/ 3 sidemål. 3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver. Svensk og dansk lesning. …

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold. 2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg,Wergaland, Vinje, Ibsen, Asbjørnsen eller Moe, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Omkring 1/ 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Sidemålets formverk må en ta teoretisk, gjerne i tilknytning til en kort grammatikk og i takt med de skriftlige øvingene.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

En går gjennom det vesentlige i sidemålets formverk og syntaks etter en godkjent lærebok.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

I forbindelse med lesning på sidemålet kommer en inn på formverk og syntaks ; arbeidet med disse ting skal bare tjene til å øke forståelsen av det en leser.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Lesning.

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Omkring I] 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Om lag 1/ 3 av det en leser skal være på sidemålet.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

… forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider. 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra en enkel, ukjent faglig tekst. 4. å samtale om yrkesstoff fra viktige yrker. Pensum …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR

Om lag 1 / 3 av det en leser, skal være på sidemålet.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Fra 8. skoleår må en ta opp arbeidet med sidemålet, og etter hvert bygge opp et sikkert kjennskap til formverket ved skriftlige øvinger som forberedt diktat, diktat av ukjent tekst, korte gjenfortellinger,

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Skriftlige øvinger i sidemålet med tanke på å øve inn rettskrivning og formverk må ta til etter jul dette året.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Etter jul går en i gang med innlæring av formverk og syntaks i sidemålet.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Om lag J/3 av det en leser, skal være på sidemålet.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene, og repeterer de nordiske nasjonalsanger.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

IV. Arbeidsplan.

Pensum er satt til 225 sider, derav 1 / 3 på sidemålet og 10 sider dansk og svensk litteratur.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… og naturlig frasering. Omkring 1/ 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet. Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. I tillegg til det stoffet som er nevnt ovenfor, skal elevene lese ca. 75 …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

… f rasering. Omkring I] 3 av det en leser av skjønnlitteratur, bør være på sidemålet. Denne lesningen bør omfatte i alt ca. 120 sider lesebok- og leseheftestoff. En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene. Elever som følger Plan 2 skal få en videre orientering i almene kulturspørsmål. Helst …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på original - språkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

Under dette arbeidet skal elevene besøke de arbeidsplassene det En leser ca. 10 sider dansk og ca. 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

70 En leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråkene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Klassen leser 10 sider dansk og 10 sider svensk litteratur på originalspråket.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Skriftlige øvinger.

En samler først øvingene om de viktigste forskjellene i rettskrivning og formverk og finner fram til enkle regler.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Elevene har en egen notatbok for sidemålet, og noterer ord og vendinger og forskjeller i substantiv- og verbbøyning mellom de to mål.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR › Språklære

Læreren gjør oppmerksom på forskjellene mellom talespråk og skriftspråk, dialekt og riksspråk, nynorsk og bokmål.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

… og tegnsetting tar en i forbindelse med de skriftlige arbeidene. En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og viser slektskap med andre språk. Lånord. Fremmedord. Særspråk av ulike slag (yrkesspråk, sjargong) . Litt om stedsnavn og navngiing. — Fortsatte ordstudier med tanke på å utvide elevenes kjennskap til ordenes bruksområde. Arbeidsformer. Fortsatt øving i å lede diskusjoner og grupper. …

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Språklære.

En trekker opp hovedlinjene i vårt språks utvikling, og orienterer om de to offisielle målformer, dialekter og særspråk (yrkesspråk, sjargong).

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 6. Språklære

I forbindelse med grammatikkundervisningen skal elevene også få kjennskap til de formelle særtrekk i den offisielle målformen som ikke er deres eget hovedmål.