Målformer, variasjon og nabospråk

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

111. Norsk. › I. Mål.

4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o.

111. Norsk. › I. Mål.

6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis.

I. Mål.

å tale morsmålet sitt naturlig, greitt og tydelig uten gro vere feil av artikulasjonsmessig og grammatisk art, 2. å lese både bokmål og nynorsk med tydelig uttale og noenlunde riktig betoning, å forstå og gjengi l det de leser og å kunne skaffe seg kunnskaper ve 1 !

111. Norsk. › I. Mål.

6) B: hver — vær, hvert — vært, får — for, viste — visste, hvis — viss — vis.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis —viss—vis.

111. Norsk. › I. Mål.

4) N: e — æ, o — å, u — o; B: sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, 5) N: og— å, at— att; B: og— å.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk, a.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

111. Norsk. › I. Mål.

… sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k. 4. N: e—æ, o—å, u —o; B: hv —v, e—æ, o—å, u—o. 5. N: og—å, at —att; B: og—å. 6. B: hver —vær, hvert—vært, får—for, viste—visste, hvis —viss —vis. N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer. …

111. Norsk» › IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

111. Norsk. › I. Mål.

å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag, å skjøna og fortelja att 1 det dei les, og å kunna skaffa seg kunnskapar ved lesing, 3.

111. Norsk» › 4. skoleår

Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

3 ) N: gj. g> ggj. hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, h skj, sj, kj, k.

111. Norsk. › I. Mål.

3. N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj; B: gj, g, hj, lj, j, skj, sj, kj, k.

111. Norsk. › I. Mål.

3) N: gj, g, ggj, hj, lj, j, skj, lj, j, skj, sj, kj, k.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

… sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, h skj, sj, kj, k. 4) N: e —æ, o—å, u—o; B: hv—v, e —æ, o —å, u —o. 5) N; og—å, at—att; B: og—å. 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis —viss—vis. d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava for dei …

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

4) N: e —æ, o—å, u—o; B: hv—v, e —æ, o —å, u —o.

I. Mål.

B: gj, g, hj, lj, j skj, sk, sj kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j skj, sk, s kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, —N: e—æ, o—å, u—o.

I. Mål.

48 B betyr bokmål og ./V nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet .

III. Norsk. › II. Minstekrav.

… kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k. 4) N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o. 5) N: og—å, at —att; B: og—å. 6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis. 1 d. e. ved slutten av 7. skuleåret — der ikkje anna er sagt. Om minstekrava …

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 4. klasse.

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

III. Norsk › II. Minstekrav. 2

48 B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N, gjelder det begge målformer.

111. Norsk. › 111. Rettleiing. › Innleiing.

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

111. Norsk» › 4. skoleår

… kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. B betyr bokmål og N nynorsk. Der det ikke står hverken B eller N gjelder det begge målformer. Minstekravet i rettskrivingen i det hele må eventuelt fastsettes nøyere ved godkjente ordpensa. 2 Elevene …

III. Norsk. › II. Minstekrav.

6) B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—visste, hvis —viss—vis.

2. Lesing — i dette og dei skuleåra som etter kjem, skal elevane få øving i å lesa både bokmål og nynorsk.

2. å lesa både bokmål og nynorsk, med tydeleg uttale og nokolunde rett tonelag,

111. Norsk» › 4. skoleår

… Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, at —att, 6) B: hver— vær, hvert —vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis.

111. Norsk. › I. Mål.

Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

I. Mål.

-nd, -Id, -rd, 3. B: gj, g, hj, lj, j skj, sk, sj kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j skj, sk, s kj, k, kkj, 4.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og undervisningsdepartementets krav.

I. Mål.

B: og—å, iV": og—å, at —att, 6. B: hver —vær, hvert —vært, får —for, viste—-visste, hvis—viss—-vis.

111. Norsk» › 4. skoleår

Elevene skal greie de fleste av følgende rettskrivingsvanskelighete 1 : 1) Dobbelt medlyd, 2) -nd, -ld, -rd, 3) B: gj, g, hj, Ij, j skj, sk, sj kj, k, N: gj, g, ggj, hj, Ij, j skj, sk, s- kj, k, kkj, 4) B: kv, hv —v, e—æ, o—å, u—o, N: e—æ, o —å, u—o, 5) B: og—å, N: og—å, …

2. Lesing — i denne og de følgende klasser skal elevene få øving i å lese både bokmål og nynorsk.

6. Forholdet mellom sidetallet for de to målformer (bokmål og nynorsk) må være i samsvar med Kirke- og Undervisningsdepartementets krav.

III. Norsk. › II. Minstekrav. 1

50 N tyder nynorsk og B bokmål. Der det ikkje står noko serleg teikn, gjeld det båe målformer.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

3) N: gj, g, ggj, hj, Ij, j, skj, sk, sj, kj, k, kkj,; B: gj, g, hj, j> skj, sj, kj, k.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

… —N: gj, g, ggj, hj, lj, j — skj, sk, s — kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5. B: og—å, —N: og—å, at—att, 6. B: hver— vær, hvert— vært, får—for, viste—visste, hvis—viss—vis. i Se bl. a. Norsk Pedagogisk årbok 1936, Hans Bergersen: Lesefarten. Se også følgende amerikanske standardkrav til lesefarten: …

6. Høvet mellom sidetalet for dei to målformene (bokmål og nynorsk) må vera i samhøve med krava frå Kyrkje- og Undervisningsdepartementet.

III. Norsk. › II. Minstekrav.

4) N: e —æ, o—å, u —o; B: hv —v, e —æ, o—å, u—o.

I. Mål. › 4. skoleår 150—200 ord pr. minutt.

B: gj, g, hj, lj, j — skj, sk, sj — kj, k, —N: gj, g, ggj, hj, lj, j — skj, sk, s — kj, k, kkj, 4. B: kv, hv—v, e—æ, o—å, u—o, — N: e—æ, o—å, u—o, 5.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, skj, ski, sky, sj, gj, gi, gy, j.

111. Norsk. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… æ — vanskelegare tilfelle. (Æ-ljodbrigde av å, æ-ljod framfor to medljodar — erle, ferd.) Lang og stutt å-ljod. Stutt o-ljod skriv ein med u. -nd, -rd, -Id. N: Hj — B: Hv, hj. Stum g. N: kj, kkj, ki, ky, kei, køy, skj, ski, sky, skei, skøy, sj, gj, ggj, gi, gy, gei, gøy, j — B: kj, ki, ky, …

er det mykje om å gjera å akta nøye på den målform som er mest heimleg og naturleg for borna — anten skriftmålet i skulen

111. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk.

III. Norsk › III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

Også fordi faget skal tjene dette formål, er det meget viktig å akte nøye på den målform som er mest heimlig og naturlig for barna — enten skriftmålet i skolen er bokmål eller nynorsk.